thumb|500px|Primstav - sommer- og vinterside. thumb|Primstav -detalj - start sommerside. thumb|220px|right|Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende. thumb|220px|right|Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst. Primstav eller rimstav er en flat, stavformet evighetskalender, som oftest laget av trevirke. Fra Møre kjenner vi også til benevnelsen ringstav, fordi den ellers rette staven der var ovalformet. Kalenderen er evigvarende (syklisk), fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.
Den var basert på katolsk kirkekalender og ble også kalt messestav fordi messedager for helgener var avmerket med symboler. Primstaver var i bruk fra rundt år 1200. Betegnelsen primstav kommer av latin prima i betydning gyllentall eller prima luna som er første måne etter vårjevndøgn. Gyllentall er en tallrekke regnet fra påske og andre bevegelig helligdager. Messedagsstav er trolig et mer dekkende navn. Primstaven kan ha hatt forløpere i før-kristen tid og disse kan ha blitt tilpasset den katolske kalenderen. De eldste primstavene hadde runer. I Setesdal var trolig primstav i bruk til ut på 1800-tallet.
Primstaven har to sider, vinter og sommer, der vinterhalvåret begynte 14. oktober og sommerhalvåret 14. april.
Opprinnelse og bruk Benevnelsen primstav har sammenheng med de latinske uttrykkene prima og primatia lunee, og det norrøne ordet prim. Det første ordet i betydningen gyldentall, som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen månens nytenning. Gyldentall forekommer sjelden på norske primstaver, men brukes i svenske runekalendere. Og ordet prim er det norrøne ordet for nymåne.
Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmebokenVisted, K. og H. Stigum (1971): Vår gamle bondekultur. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.. Primstaven var i bruk til det ble vanligere med trykte almanakker, og kom sannsynligvis i sterk tilbakegang i alle fall fra kalenderreformen i 1700.Dybdahl 2011:273
Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra Sverige betegnes som runstav og skiller seg ut gjennom at dagene markeres med runeraden. Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra Island, men den danske streksiffertypen er kjent fra Tyskland og Mellom-Europa.
Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på den såkalte vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.
Utforming og merking Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50–80 cm i lengde og 4–6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver, i tillegg til noen få helt sirkelrunde. Primstaven har oftest to sider (ringstaven en oval overside og underside) med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14. januar og midtsommerdagen 14. juli.
På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn eller figurer. Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.
Primstavmerkene er stiliserte strekfigurer som til dels også finnes brukt i bumerker fra norske bønder, f.eks. øks, pil, kors og kvist.
Merkedager på den norske primstaven Merkedagene på primstaven har opphav i den middelalderske katolske helgenkultusen, og mange av symbolene på stavene stammer opprinnelig fra helgenattributter. Etter reformasjonen kom disse konnotasjonene gradvis mer i glemmeboken, og merkene kunne bli knyttet mer til arbeidsåretDybdahl 2011:18-19. Merkedagene kan ha ulike navn. Disse er skilt med komma i kolonnen for merkenavn. Hver merkedag har dessuten sitt eget merke, som også kan variere. Variantene er skilt med komma i kolonnen for primstavmerker.
Sommerhalvåret
Merkedag Merkenavn Primstavmerke 14. april Sommermål, sommerdag, sommernatt Løvtre, gren 16. april Magnusmesse, tredjedag sommer Pil, øks, halvt kors 23. april Jørgensdag Kors, hest 25. april Markusmesse, Markusdagen, store gangdag Blad på en kvist, fjærpenn, fugl 1. mai Gauksmesse, lille gangdag Gjøk, dobbelt kors 3. mai Korsmesse vår Stort kors 15. mai Hallvardsmesse, Hallvardsvaka, hallsok Møllestein, prikker (såkorn) 18. mai Eriksmesse Aks, sverd, krone 22. mai Bjørnevåk Bjørnefot 25. mai Urbanus Møkkagreip 3. juni Rasmusdagen, skoklefallsdagen Bor 8. juni Medardus og Gilardus Fiskekrok 9. juni Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen Fisk 17. juni Botolvsmesse, botsok Bispestav, kors 21. juni Sommersolverv Sol 22. juni De ti tusen riddere, de ti tusen martyrer Timeglass 24. juni Sankthans, Jonsmesse, Jonsok Sol, timeglass 29. juni Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen Nøkkel, blomst 2. juli Syftesok Bispestav 8. juli Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljemannamesse, Sunniva Virginis Ljå 10. juli Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut Krone, rive, ljå 12. juli Kari med riva RiveRandi Ekrem side 101 14. juli Midtsommerdag Sol, tre 20. juli Marit Vassause, Margretemesse, Mari(t)messe Hjul, «M», kors med glorie 22. juli Mari stol, magdalidagen, magdalimesse Krone med kors, beger 25. juli Jakobsmesse, Jakob våthatt Kors, sverd, hatt 29. juli Olsok, Olafsvaka Øks (Olavsøks eller Olavsbile) 1. august Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel Nøkkel 3. august Vesle olsok, Olsok siare, Translatio Olavi Øks (mindre enn olsokøksa) 10. august Larsok, Lavransvaka Rist 15. august Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart Krone eller kvinnefigur 24. august Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå Øks, kniv eller et kors 29. august Vergismesse, Johannes halshogg Sverd (verge) 1. september Eidismesse, Kvernknarren Kvernstein 8. september Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse Krone, «M», sauesaks 14. september Korsmesse høst Kors 21. september Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, (høstjevndøgn) Øks 29. september Mikkelsmesse, mikeli Lur, vekt 4. oktober St. Frans Halvkors 7. oktober Britemesse Bok, hus 9. oktober Dinesmesse, Deinets dag Fisk, flagg, bispestav
Vinterhalvåret
Merkedag Merkenavn Primstavmerke 14. oktober Vinternettene, vinterdag, vinternatt høstblot (førkristen) Tre uten blader, (pave)hanske, vott 18. oktober Lukasmesse, Lukas våtmann Kors, okse, slaktebenk 21. oktober St. Ursula, jomfrudagen 11 000 jomfruer Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring 28. oktober Simonsmesse, Simon og Judas. På norsk også kalt fyrebod som betyr varsel om vinteren som kommer. Kors med to sett armer, spyd, gren med to blader 1. november Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse Kors, omvendt skip 2. november Alle sjelers dag Menneskefigur, flere mennesker 11. november Mortensmesse, Mortensdag, også kalt bjørnedagen (da bjørnen går i hi). Gås, bispestav, drikkehorn 21. november Marioffer (Presentatio Mariae) Hode med krone eller glorie 23. november Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger, Klemet saueskjærer Anker, kirke, pavekrone 25. november Karimesse, Karenmesse, Kari med rokken Sverd, kors, hjul, rokk 30. november Andersmesse, Anders fisker Andreaskors (skjevt kors), revesaks, fiskekrok 4. desember Barbromesse, Barbrodøgnet Kors, tårn, sverd, slede, rokk, «B» 6. desember Nilsmesse, Nikolausdagen, Nils Skinnikar Bispelue, bispestav, kors, «N» 8. desember Maria unnfangelsesdag, vår frue ventedøgn Kronet hode, fiskenot, bok 9. desember Anna matris Mariae, Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen Kvinnehode, kanne, gren, bryggeutstyr 13. desember Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen Bål, lys, saks 21. desember Tomasmesse ITomasmesse II, femtedag jul eller 29. desember (lat. Thome epicopi & maryris), er til minne om erkebiskop Thomas Becket som ble drept i Canterbury katedralen i 1170. Slik været ble denne dagen skulle det bli i fem uker fremover. Blir ikke normalt avmerket på primstaven., Tomas brygger Tønne, kors, hånd med rette fingre 22. desember Vintersolverv Sol 23. desember Tollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt Halvkors, sopelime 25. desember Juledag, Natalis Christi Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol 28. desember Barnedag, barnemesse Lite kors, (sverd) 1. januar Nyttårsdag, åttendedagen Solhjul, timeglass, kirke 6. januar Helligtrekongersdag, trettendedagen Tre kors, tre kroner, tre menn 7. januar Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut Kors 11. januar Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse Øks, hest 12. januar Midtvinterdag, hökunótt Prikker (snø) 13. januar Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn 14. januar Midtvinterdagen (hedensk jul) 17. januar Antonsmesse Kors, gris 20. januar Brødremesse Øks, to piler i kors 25. januar Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter Bue, sverd, fisk 2. februar Kyndelsmesse, kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode 3. februar Blåsmesse, Blåsius Horn, båt for fulle seil 5. februar Ågotsmesse, musedagen Mus, kors 22. februar Peters stol, Per varmestein, Per heitstein Nøkkel, stein 24. februar Mattismesse vår, Mattis Øks, (omvendt) «M» 9. mars De førti riddere Halv sol 12. mars Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse Fugl (due) 17. mars Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell 18. mars Petrus martyr, Per pekk i vatn Pigghakke 21. mars Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin, (vårjevndøgn, jamvår) Halvt kors 25. mars Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse Krone, kvinnefigur, hode, tre
Referanser
Litteratur Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981 Hans Cappelen. «Bumerker i Norge – en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010 Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
K. og Jon Haukanes. Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944 Amund Helland: «Gammel norsk tidsregning og primstaven», i Topografisk-statistisk beskrivelse over Bratsberg amt. Første del. Kristiania: Aschehoug, 1900, s. 476–501. Norvald Losnegard. Primstaven : gamle minne- og merkedagar 1999 Setesdalsforlaget ISBN 82-91820-47-3 L. Strømme. Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
Eksterne lenker Beskrivelse av primstaven Kaare Hovinds primstavarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket, Dorabiblioteket Primstav og folketro
Kategori:Kalendere Kategori:Merkedager Kategori:Nordisk folkeminne Kategori:Høytider og helligdager