Grete Margunn Bjørnholt (født 1958) er en norsk sosiologiprofessor og samfunnsøkonom. Hun er professor ved VID vitenskapelige høgskole og tidligere forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på finansinstitusjoner, ledelse og arbeidsliv og siden på likestilling, migrasjon og vold, og hun ledet forskergruppen «Kjønn og vold» ved NKVTS. Hun har tidligere også arbeidet i den statlige innovasjonsforvaltningen og som konsulent med å fremme kvinners entreprenørskap og kvinnelige ledere, hatt ulike ekspertoppdrag blant annet for Europakommisjonen og vært leder i Norsk Kvinnesaksforening.
Bakgrunn
Hun har mastergrad i europeiske økonomiske studier fra Europa-colleget i Belgia (1982), er mag.art. i økonomisk sosiologi fra Universitetet i Oslo (1995), med avhandlingen Pengene mot strømmen om mikrofinans, etiske og rentefrie finansinstitusjoner, og er fil.dr. i kjønnsforskning fra Örebro universitet (2014), med avhandlingen Modern Men.
I 1980-årene hadde hun ansvar for kvinnesatsingen i Distriktenes utbyggingsfond. Hun arbeidet deretter i Statens teknologiske institutt og som partner i et konsulentfirma med å fremme kvinners entreprenørskap og kvinnelige ledere. I 1990-årene var hun engasjert i grønn økonomi, og hun var i perioden 1991–92 leder for JAK Norge, et forsøk på å etablere en rentefri etisk bank etter modell av og i samarbeid med svenske JAK.
Fra 1993 var hun tilknyttet forskningsprogrammet Alternativ Framtid (Senter for utvikling og miljø), der hun forsket på etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Hun var siden forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. I 2015 ble hun forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I 2021 ble hun også professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Hun har vært nasjonalekspert i likestilling for Europakommisjonen og har vært gjesteforsker ved Martha Finemans Feminism and Legal Theory Project ved Emory Law, GEXcel Center of Gender Excellence i Örebro og Centre for Law and Social Justice ved University of Leeds. Hun er medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge og er tilknyttet WiSE Centre for Economic Justice ved Glasgow School for Business and Society. Hun var tilknyttet forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn.Deltakere i Rettigheter, individer, kultur og samfunn , Universitetet i Oslo Hun er fast spaltist i forskning.no.
Forskning Hovedtyngden av hennes forskningsarbeid ligger innen sosiologi, men hun har også arbeidet med samfunnsøkonomiske, statsvitenskapelige og rettsteoretiske temaer. Hun har beveget seg fra forskning på finansinstitusjoner, ledelse og arbeidsliv, til likestillingsforskning, migrasjonsforskning og voldsforskning. Hun har publisert over 50 vitenskapelige artikler, tre bøker og flere rapporter. Ifølge Google Scholar er hun sitert drøyt 1 100 ganger i vitenskapelig litteratur.
Hennes forskning i 1990-årene handlet om etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Fra slutten av 1990-årene forsket hun på ledelse og organisasjonsendringer i offentlig sektor, med fokus på organisatorisk og romlig fleksibilitet. Hennes forskning på arbeidsliv ledet henne i 2000-årene til likestillingsforskning og menn og maskuliniteter, med fokus på endring av menns arbeid–familie-praksiser og kjønnsrelasjoner. Modern men: A Norwegian 30-year longitudinal study of intergenerational transmission and social change, Oria.no Hun har også forsket på kulturelle tilpasninger og transnasjonale praksiser blant polske innvandrere, og hvordan migrasjon bidrar til sosial endring, og har vært involvert i flere prosjekter i Øst- og Sentral-Europa.
Fra 2010-årene har forskningen hennes særlig handlet om vold i ulike kontekster. Ved NKVTS fikk hun i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å bygge opp forskning på voldens kjønnsdimensjoner og hun har ledet flere prosjekter om partnervold, seksuell vold, vold mot flyktninger og migranter, og vold og overgrep i samiske miljøer og innvandrermiljøer. Fra 2019 leder hun et EU-finansiert prosjekt om vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre jenters og kvinners situasjon, i samarbeid med Jane Freedman (CNRS). Hun har blant annet utgitt bøkene Vold i nære relasjoner (Universitetsforlaget, 2019) og Men, Masculinities and Intimate Partner Violence (Routledge, 2021).
Hun har også arbeidet med rettferdighetsteori og feministisk økonomi, og har samarbeidet med den amerikanske rettsteoretikeren Martha Fineman og den feministiske økonomen Marilyn Waring i en årrekke. I 2014 utgav hun sammen med den skotske økonomiprofessoren Ailsa McKay en bok om de siste årenes fremskritt innen feministisk økonomi.– Klart vi kan jobbe mindre, forskning.noWomen Unaccounted for in Global Economy Proves Waring Influence , Bloomberg 18. jun 2013 Hun har også publisert arbeider om kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.
Samfunnsengasjement og politikk
Tidlig i 1980-årene var hun journalist i da nyetablerte radiOrakel. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 2013–16, første styreleder for paraplyorganisasjonen Norges kvinnelobby 2014–16, styremedlem i International Alliance of Women 2013–17 og den siste redaktøren for tidsskriftet Kvinnesaksnytt 2013–2016. Hun var oppnevnt av Utenriksdepartementet som medlem av den norske delegasjonen til FNs kvinnekommisjon i 2015 og 2016. Hun var kandidat for MDG i kommunestyrevalget i Bærum i 2015.
Utmerkelser Hun mottok Universitetsforlagets nordiske forskningspris Årets tidsskriftartikkel for 2021, for artikkelen «I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge», publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift. Hun ble samme år tildelt den første kronikkprisen fra Forskning.no/Norges forskningsråd for en kronikk som bygget på den samme artikkelen. Hun mottok Krisesentersekretariatets rettighetspris i 2023.
Bibliografi (utvalg)
Bøker Gottzén, L.; Bjørnholt, M.; Boonzaier, F. (red.) (2021). Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge. Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., Mossige, S. (red.) (2019). Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget Bjørnholt, M. (2014). Modern Men: A Norwegian 30-Year Longitudinal Study of Intergenerational Transmission and Social Change. Örebro Studies in Gender Research, 3. ISBN 978-91-7529-027-0. Bjørnholt, M.; McKay, A. (red.) (2014). Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics. Bradford: Demeter Press. ISBN 9781927335277. Bjørnholt, M. (1995). Pengene mot strømmen: alternative finansieringsorganisasjoner. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 82-570-0438-3.
Vitenskapelige artikler
Bjørnholt, M.; Reilly, N.; Tastsoglou, E. (2022). «Vulnerability, precarity and intersectionality: A critical review of three key concepts for understanding gender-based violence in migration contexts». I J. Freedman, N. Sahraoui og E. Tastsoglou (red.), Gender-Based Violence in Migration: Interdisciplinary, Feminist and Intersectional Approaches. Palgrave Macmillan. ISBN 9783031079283. Grøvdal, Y.; Bjørnholt, M. (2022). «Between the law and a hard place: A victim of trafficking meets the Norwegian migration regime». I J. Freedman, N. Sahraoui og E. Tastsoglou (red.), Gender-Based Violence in Migration: Interdisciplinary, Feminist and Intersectional Approaches. Palgrave Macmillan. ISBN 9783031079283.
Hansen, L.L.; Bjørnholt, M.; Horn, L. (2021), «Fraser’s care crisis theory meets the Nordic welfare societies». I L.L. Hansen, H.M. Dahl og L. Horn (red.), A Care Crisis in the Nordic Welfare States? Care Work, Gender Equality and Welfare State Sustainability. Policy Press. ISBN 978-1447361343. Bjørnholt, M. (2021). «Domestic violence through a feminist lens». In J. Devaney, C. Bradbury-Jones, S. Holt, R. Macy og C. Överlien (red.), The Routledge Handbook on Domestic Violence and Abuse. London/New York: Routledge. Aslaksen I.; Bjørnholt, M.; Koren, C. (2021). «Feministisk økonomi». I T. Smith, E. Boye & B.A. Sæther (red.), Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget (s. 59-81). Solum. ISBN 9788256026333. Bjørnholt, M. (2020). «Vold, kjærlighet og makt i likestillingslandet». I A. Bredal, H. Eggebø og A. Eriksen (red.), Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen Akademisk. Gottzén, L.; Bjørnholt, M. & Boonzaier, F. (2021). «What has masculinity to do with intimate partner violence?» I L. Gottzén, M. Bjørnholt og F. Boonzaier (red.), Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge. Bjørnholt, M.; Rosten, M. (2021). «Male victims of violence and men’s rights struggles: a perfect match?». I L. Gottzén, M. Bjørnholt og F. Boonzaier (red.), Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
Bjørnholt, M. (2019). «Theorising sexual violence in intimate relations in Scandinavia». I M.B. Heinskou, M.L. Skilbrei og K. Stefansen (red.), Rape in the Nordic Countries: Continuity and Change (s. 18–32). London/New York: Routledge. Skjørten, K.; Bakketeig, E.; Bjørnholt, M.; Mossige, S. (2019). «Vold i nære relasjoner – et felt i bevegelse». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2019). «'Jeg ville jo si nei' – seksuell vold i parforhold». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørnholt, M. (2019). «Vold i parforhold – fortsatt et likestillingsproblem». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
Bjørnholt, M. (2018). «How to make what really matters count in economic decision-making: Care, domestic violence, gender responsive budgeting, macro-economic policies and human rights». I V. Giorgino og Z.D. Walsh (red.), Co-Designing Economies in Transition: Radical Approaches in Dialogue with Contemplative Social Sciences (s. 135–159). London: Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-319-66591-7. Bjørnholt, M.; Stefansen, K. (2018). «On the move: Transnational family practices among Polish parents working and caring for children in Norway». I K. Slany, E. Guribye, P. Pustułka og M. Ślusarczyk (red.), Transnational Polish Families in Norway: Social Capital, Integration, Institutions and Care (s. 155–171). Berlin: P. Lang. ISBN 978-3-631-67448-2.
Bjørnholt, M.; Stefansen, K.; Gashi, L.; Seeberg, M.L. (2017). «Balancing acts: Policy frameworks and family care strategies in Norway». I T. Sirovátka og J. Válková (red.), Understanding Care Policies in Changing Times: Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway (s. 161–184). Masaryk University Press/Centre for Studies of Democracy and Culture. ISBN 978-80-7325-424-7.
Bjørnholt, M. (2014). «Theorising love, work and family in early Norwegian family research and today.» I A.G. Jónasdóttir og A. Ferguson (red.), Love—A Question for Feminism in the Twenty-First Century. London/New York: Routledge (Routledge Advances in Feminist Studies and Intersectionality). ISBN 0415704294.
Bjørnholt, M. (2006). Bruk av tradisjonskunnskap hos bunadprodusenter i Telemark i dag. I Ragnhild Hutchison (red.), Lokale tråder – tråkling gjennom tekstil- og lokalhistorie. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. ISBN 82-8186-002-2.
Bjørnholt, M; Knudsen, W; Lissner, T (2005). Gender and distant work relations. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), Innovation and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 978-1-58603-563-1.