For den filippinske kommunen med samme navn, se Mexico (Filippinene).
Mexico, offisielt De forente meksikanske stater, er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst. I vest ligger Stillehavet og i øst ligger Mexicogolfen og Det karibiske hav. Mexico regnes som en del av Latin-Amerika, selv om det ligger i Nord-Amerika.
Landet har over hundre millioner innbyggere. Rundt 20 millioner av dem bor i og rundt hovedstaden Mexico by. Landets høyeste fjell er vulkanen Pico de Orizaba.
Navnet Mexico er en politisk enhet som oppsto på 1800-tallet. Selv om noen forfattere omtalte seg selv som meksikanere tidligere enn dette, var det ikke før landet ble selvstendig at navnet Mexico ble tatt definitivt i bruk.
Helt siden landet ble en føderalstat, er det offisielle navnet Estados Unidos Mexicanos («De forente meksikanske stater»). Grunnloven fra 1824 bruker imidlertid også navnet Nación Mexicana «Den meksikanske nasjonen».Constitución de los Estados Unidos Mexicanos (1824), passim Grunnloven fra 1857 gjør bruken av navnet República Mexicana («Den meksikanske republikken») offisiell, men i teksten brukes også Estados Unidos Mexicanos.Constitución de la República Mexicana (1857), passim Den gjeldende grunnloven fra 1917 gjør det klart at landets offisielle navn er Estados Unidos Mexicanos.
Det fins flere hypoteser om hvor ordet Mexico stammer fra. Det eneste som er sikkert at det dreier seg om en forspansking av ordet Mēxihco, et ord fra nahuatl som var navnet på mexicaenes hovedstad. Et forslag går ut på at ordet kan tolkes som «stedet hvor Mēxitli (eller Mēxtli) bor», krigsguden til mexicaene. Et annet forslag sier at navnet kommer av orda mētz-tli 'måne' og xīc-tli 'navel, sentrum' og morfemet -co 'i, på stedet til'. I så fall betyr Mexico «Månens sentrum» eller «Sentrum av månens innsjø», som var ett av navna mexicaene hadde for Texcocosjøen. Denne forklaringa er imidlertid ikke etymologisk tilfredsstillende, ettersom den verken tar hensyn til lengden til i-en i xīc- eller den glottale plosiven som skulle kommet før lokativen, og at den forutsetter et irregulært bortfall av -tz i mētz-.
Geografi Utdypende artikler: Mexicos geografi, Liste over byer i Mexico Mexico dekker nesten 2 millioner kvadratkilometer (seks ganger så stort som Norges areal) på begge sider av Krepsens vendekrets. Mot nord grenser Mexico til USA, og drøyt halvparten av grensa følger elva Río Bravo del Norte, i USA kalt Rio Grande. Den vestre grensestrekninga går for det meste gjennom ørken og halvørken. Hele det nordlige Mexico er preget av ørken, selv om noen fjellstrøk er skogkledde, og det drives jordbruk i oaser.
På vestkysten ligger den tynt befolkede, knusktørre Californiahalvøya, verdens lengste halvøy.
Sør for ørkenen ligger det fruktbare området Bajío, som strekker seg fra kyst til kyst, og hvor man finner store byer som Guadalajara, León og Querétaro.
Det sentrale høylandet rundt Mexico by er preget av mektige vulkaner, og fjellområdet kalles la Cordillera Neovolcánica. Bosettingen her ligger over 2000 meter over havet, delstatshovedstaden Toluca ligger eksempelvis ca. 2600 moh. I tillegg til vulkanene, som f.eks. Popocatépetl, finnes det skogkledde fjell, fruktbare daler og lommer av ørken i regnskyggen. Denne landskapstypen preger også fjellstrøk i Oaxaca og Chiapas. Dette området har en klart avgrenset regnperiode i juni–september, og er ellers forholdsvis tørt. Det gjelder også kystområdene på begge sider, som er preget av tørr skog.
thumb| Iztaccíhuatl, en vulkan i la Cordillera Neovolcánica
Mot sør øker nedbøren, og i områder av Chiapas og Yucatán finnes det store områder med tropisk regnskog. Den flate Yucatán-halvøya er ellers preget av savanne. Utenfor kysten av Quintana Roo ligger de største korallrevene i Amerika, som strekker seg inn i Belize og Honduras.
Befolkningstettheten er størst i høylandet rundt Mexico by, samt i Bajío. Ørkenen i nord og jungelområdene i sør er tynt befolket. Storbyer langs eller nær grensa mot USA, som Tijuana, Mexicali, Hermosillo og Ciudad Juárez har eksplodert i størrelse de siste årene.
Biologisk mangfold Mexico byr på et rikt mangfold av dyr- og planteliv. I landet lever det over to hundre tusen arter. km² av landet er beskyttet naturreservat.
Historie Utdypende artikkel: Mexicos historie Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer før den spanske erobringen fra 1519. Jordbruket, med mais, bønner, chili og avokado, oppsto i dalene i det sentrale høylandet for 8000 år siden. Etter hvert oppsto det jordbrukssamfunn og høykulturer i områdene sør for den såkalte Chichimeca-linja, som går fra Guadalajara til Tampico. I områdene nord bodde det nomadestammer som livnærte seg ved jakt, og fiske. Kulturområdet sør for linja kalles Mesoamerika, og strekker seg ned til Honduras, El Salvador og Nicaragua. Her avløste en rekke kulturer hverandre, som hadde mange fellestrekk.
thumb|Olmekiske kjempehoder, nå i museum i Xalapa.
Olmekere, Teotihuacan og Klassisk Veracruz
Den første kulturen var den olmekiske, som blomstret i delstatene Veracruz og Tabasco. Den er spesielt kjent for sine store steinhoder. Den neste store høykulturen oppsto rundt storbyen Teotihuacán, som blomstret fra omtrent Kristi fødsel til den ble brent og ødelagt ca. 750. Samtidig blomstret det en kultur på Golfkysten som kalles Klassisk Veracruz, sentrert rundt storbyen El Tajín.
Toltekere
Etter Teotihuacáns ødeleggelse kom det et nytt folk fra nord, toltekerne, som hadde sin hovedstad i Tula fra ca. 915 til ca. 1100. Dette var et krigersk folk, som blant erobret store områder av Mesoamerika, og som økte antallet menneskeofringer.
Mayakulturen
På samme tid blomstret mayakulturen i det sørlige Mesoamerika, på Yucatán-halvøya, i Chiapas, samt i Guatemala, Belize og deler av Honduras og El Salvador. Denne kulturen oppsto før Kristi fødsel, og den første store blomstringen skjedde fra 500-tallet. På 800-tallet viste imidlertid mayakulturen tegn til forfall, og mange av byene ble forlatt rundt år 900. Samtidig opplevde Yucatán-halvøya en toltekisk invasjon fra sentrale Mexico. I deler av området fortsatte kulturen imidlertid å blomstre helt fram til ca. 1540.
Zapotekere og Mixtekere
Også andre områder opplevde en kulturell blomstring. I Oaxaca var zapotekerkulturen sentrert rundt seremonisenteret Monte Albán. De ble i middelalderen avløst av mixtekerne. I Michoacán blomstret tarascokulturen (nå kalt purépecha) i århundrene før den spanske erobringen. Også nord for chichimekergrensa finnes det eksempler på høykulturer, blant annet i Paquimé i Chihuahua.
thumb|Ruinene av et av templene i mayabyen Chichen Itza.
Aztekerne og deres samtidige
Aztekerne gjorde sin entré i Mexico-dalen ca. 1300, og grunnla sin hovedstad på ei øy i Texcocosjøen i 1326. Etter hvert erobret de sine naboer rundt sjøen, og inngikk fra 1426 i den såkalte trippelalliansen sammen med Texcoco og Tlacopan. Senere erobret de det meste av området vest for Tehuantepec-eidet. Bare statene Tlaxcala øst for Mexico by og Purépecha-nasjonen i vest sto i mot. Aztekerne utbyttet sine undertvungne undersåtter, som i tillegg til rikdommer måtte levere mennesker til menneskeofring.
thumb|left|Utstillingen av hodeskaller fra tidligere ofre i tzompantli-stativer bidro til å fremme dødsangsten hos nye menneskeofre.
Spansk erobring Den spanske erobringen begynte i 1519, da den spanske conquistadoren Hernán Cortés gikk i land det stedet som i dag er kjent som Veracruz. I et toårig felttog med ganske små spanske styrker, men etter hvert tallrike hjelpestyrker fra anti-aztekiske indianerstammer klarte han å styrte hele det mektige aztekerriket, og i løpet av få år ble hele det sentrale og sørlige Mexico erobret.
Massakrer og hardt slavearbeid fulgte for aztekerne og de andre folkene i den nye kolonien Ny-Spania. Flest liv tok likevel nye og helt ukjente sykdommer som f.eks. kopper, som befolkningen ikke hadde motstandskraft mot. Beregninger anslår at det i den regionen som kalles Mesoamerika bodde 18 millioner mennesker i 1519. Ved århundrets slutt var tallet redusert til ca. 2 millioner urfolk.
Kolonien Ny-Spania
Den katolske religionen fikk fotfeste, særlig etter at den mørkhudete Jomfruen av Guadalupe viste seg i 1531, samtidig som tiggermunker opprettet misjonsstasjoner og skoler over hele landet. Det ble tidlig opprettet skoler for indianerne.
Munkeordnene var en viktig del av koloniseringen, fordi de arbeidet for å omvende urfolket til katolisismen, og dermed passiviserte dem. De eldste finnes i og rundt Mexico by. Etter hvert ble også mer fjerntliggende områder nådd av munkenes misjonsiver.
De tre hundre år med spansk velde som fulgte, hadde et klart skille mellom rasenes innbyrdes stilling og rettigheter. Nederst sto de afrikanske slavene, deretter kom indianerne, så fulgte mestisene, og så criollos, europeere født i Mexico. De eneste som kunne inneha offentlige posisjoner var imidlertid peninsulares, folk født på den spanske halvøy i Europa, selv om de ofte hadde en sosialt sett beskjeden bakgrunn fra Spania.
Mexico var blant Spanias rikeste kolonier, og bl.a. sølvgruvene i den sentrale delen av landet, f.eks. i Taxco og Guanajuato, ga grobunn for økonomisk vekst. Store byer som Mexico by, Puebla, Guadalajara og andre var sentra for lærdom, kunst og handel. Kolonien Filippinene ble kolonisert fra Mexico, og handelen Filippinene-Spania gikk via Mexico. Allerede tidlig ble denne blomstrende handelen truet av engelske, nederlandske og franske pirater. Kystbyene og handelsflåten ble utsatt for gjentatte brutale piratangrep fra midten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet.
Uavhengighetskamp I 1767 ble de innflytelsesrike jesuittene forbudt i det spanske rike, noe som sterkt preget kolonien. Motsetningsforholdet mellom «criollos» og «peninsulares», sammen med generell misnøye, skattetrykk og til sist Napoléons inntog i Spania, utløste uavhengighetskampen fra 1810 av. En hær på 80 000 mann gjorde etter hvert store landevinninger og erobret alle byene i den rike, vestre delen av landet. Avgjørelsen om ikke å ta Mexico by i 1811 var imidlertid skjebnesvanger, og snart slo de spanske regjeringsstyrkene tilbake og erobret de fleste byene. Motstandskampen fortsatte imidlertid i avsidesliggende områder, og i 1813 møttes en riksforsamling i byen Chilpancingo i Guerrero for å bli enige om en konstitusjon for den framtidige staten. Omslaget kom endelig da den spansktro generalen Vicente Guerrero skiftet side, og dermed framtvang en spansk evakuering i 1821.
Uavhengighet Etter uavhengigheten erklærte Agustín de Iturbide seg som keiser av Mexico i 1822. Allerede i 1823 ble han avsatt, og republikken ble gjeninnført. Samtidig pågikk det krigføring om Mellom-Amerika, som ikke ønsket å være en del av Mexico.
Også i Texas, som hadde tilhørt den meksikanske kolonien siden 1600-tallet, var det uro, og i 1836 erklærte teksanerne seg uavhengig. I 1841 brøt også Yucatán-halvøya med sentralregjeringen, og ble først gjeninnlemmet i Mexico i 1848. Mellom 1846 og 1848 førte USA en krig mot landet fram til store deler av landet, inkludert hovedstaden, ble okkupert, og i fredsavtalen måtte Mexico avstå Alta California og det som i dag er Utah, Nevada, Colorado, New Mexico, Arizona og Texas til USA. Denne krigen blir kalt i USA for «Mexico-krigen», men i Mexico for «den nordamerikanske invasjonen».
thumb|Territorier avstått til USA i 1848. Gasden-kjøpet fra 1853 i gult
På 1860-tallet ble Mexico erobret av franske tropper, som innsatte Keiser Maximilian som meksikansk keiser. Under ledelse av den karismatiske reformatoren zapotek-indianeren Benito Juárez ble imidlertid Maximilian drevet tilbake, og ble til slutt tatt til fange og henrettet i 1867. Samtidig ble det innført liberale reformer som blant annet skilte kirke og stat.