Jørgine Anna «Gina» Sverdrup Krog (1847–1916) var en norsk kvinnesaksforkjemper, Venstre-politiker og redaktør. Hun var den dominerende skikkelsen i den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen i sin levetid og en lederskikkelse i kampen for kvinners stemmerett. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid.
Krog grunnla Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1884, etter forbilde av forløperne til League of Women Voters i USA. Hun var siden også blant grunnleggerne av fire andre organisasjoner som alle sprang ut av NKF: Kvindestemmeretsforeningen (1885), Norske Kvinners Sanitetsforening (1897), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og en paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen, Norske Kvinners Nasjonalråd (1904), der hun ble første Formand.http://www.nrk.no/17mai/ingen-markering-for-gina-krog-1.11018869 Krog var redaktør for tidsskriftet Nylænde i perioden 1887–1916; tidsskriftet ble først utgitt av Norsk Kvinnesaksforening og fra 1893 av Krog personlig; det ble et av Norges mest innflytelsesrike politiske og kulturelle tidsskrifter, og det sentrale organet for den borgerlige kvinnesaks- og stemmerettsbevegelsen. Krog var et tidlig medlem av Venstre, der hun var varamedlem av landsstyret fra 1909.
Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at alle uansett kjønn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer. Hun var sterk tilhenger av en saksfokusert, reformistisk arbeidsform gjennom systematisk arbeid for lovendringer for å oppnå politisk og juridisk likestilling av kjønnene. Dette omfattet særlig publisistisk virksomhet og kontakt med ledende politikere. Hun var inspirert av den britiske liberale suffragisten Millicent Fawcett og ikke minst av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA, og tok i NKF til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for like rettigheter. I 1894 innførte hun solsikken og fargene gull–hvitt som symboler for kvinnesaksbevegelsen i Norge, etter forbilde av den amerikanske liberale kvinnesaksbevegelsen. Hun regisserte sitt eget ettermæle som den dominerende skikkelsen i kvinnesaksbevegelsen og som en kjølig, dannet kvinnesaksforkjemper som viet seg til saken. Krog hadde et nært forhold til broren Fredrik Arentz Krog, som hun bodde sammen med store deler av livet og som støttet henne materielt, økonomisk og personlig.
Oppvekst thumb|left|upright|Krog vokste opp i Christian Augusts Gade 17–19, der hvor Domus Juridica (Det juridiske fakultet, UiO) står i dag.
Jørgine Anna Sverdrup Krog, kalt Gina, var yngste datter av sogneprest i Flakstad Jørgen Sverdrup Krog (1805–1847) og Ingeborg Anna Dass Brinchmann (1813–1872). Hennes eldre søsken var broren Fredrik Arentz Krog og søsteren Valentine Fredrikke Amanda Krog som døde som 14-åring i 1856. Hennes forfedre i familien Krog hadde i stor grad vært prester siden 1500-tallet, med slektninger som var amtmenn. Hun vokste opp med vissheten om å tilhøre en sosial og kulturell elite, det hun selv kalte et «aristokrati», og som andre siden har kalt et «embetsaristokrati».
thumb|upright|Ginas nærmeste nabo i ungdomsårene i Christian Augusts Gade var kvinnesakspioneren Henriette Wegner, som grunnla Norges første kvinneorganisasjon med Hedvig Maribo i 1850. Faren døde før Ginas fødsel, og hun flyttet deretter med moren og søskenene til farens hjemsted Karmøy, og i 1855 videre til Christiania. De første årene i Christiania bodde de hos en annen presteenke. Som prestedatter ble hun regnet som del av den «dannede» klassen, men familiens status som «aristokrater» var mindre selvsagte i storbyen enn på et lite sted der hennes forfedre hadde vært prester i generasjoner. Først i 1863 fikk de et eget hjem da de flyttet til en stor leilighet i en fornem bygård i Christian Augusts Gade 17–19, der hvor Domus Juridica står i dag. Der bodde familien Krog til rundt 1870. Ginas mor spedde på inntekten ved å leie ut rom, bl.a. til studenter. Kildegrunnlaget for Gina Krogs tidlige liv er relativt sparsomt. Historikeren Kari Melby understreker at Krogs materielle forhold og sosiale landskap, også hennes boligsituasjon, er relevant for å forstå hennes liv, både i oppveksten og senere.
Folketellingen for 1865 viste at Christian Augusts Gade 17–19 hadde åtte husholdninger; i de tre første leilighetsnumrene bodde det tre enker med familier og tjenestefolk. Gina Krog bodde i leilighet 2 med sin mor og bror. Melby antyder at enkene var i noenlunde samme situasjon og henvist til å leie ut rom for å klare seg økonomisk, men det er i alle fall ikke dekkende for Krog-familiens nærmeste nabo (leilighet 3), kvinnesakspioneren, enkefru Henriette Wegner, som samme år var den tredje høyest lignede kvinnen i Christiania, hovedeier i Hafslund hovedgård og enke etter industrimagnaten Benjamin Wegner. Hun hadde en svært uvanlig familiebakgrunn der kvinner hadde hadde spilt en aktiv samfunnsrolle siden 1700-tallet, og var selv medeier i Berenberg Bank. Henriette Wegner var en kjent og aktiv filantrop i Christiania i hele 1860-årene og var en av de sentrale lederne i den aller tidligste kvinnebevegelsen; hun grunnla i 1850 Norges første kvinneorganisasjon, sammen med sin mangeårige venninne Hedvig Maribo, og i 1862 også en organisasjon for å fremme «Udviklingen af Kvindernes Arbeide». Wegners kvinnesaksarbeid sprang ut av en borgerlig-liberal tradisjon forankret i opplysningstidens idealer om fornuft, ansvar og gradvis samfunnsforbedring, preget av hennes oppvekst i den hanseatiske eliten i byrepublikken Hamburg. Det kan derfor forstås som et uttrykk for tidlig liberal reformtenkning, der kvinners rolle som samfunnsborgere ble utvidet innenfor rammen av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner. Wegners samarbeid med Maribo fra 1840-årene kan anses som starten på en organisert kvinnebevegelse i Norge, en bevegelse som kulminerte med Maribos siste prosjekt, Kristiania Læseforening for Kvinder. Allerede som barn kom Gina Krog dermed tett på de helt sentrale lederne i den aller tidligste kvinnebevegelsen i Norge, den bevegelsen som eksisterte i over tretti år før 1880-årenes kvinnesaksbevegelse. Det var kvinner som også kan beskrives som «aristokratiske» i bakgrunn og verdenssyn.
Henriette Wegners fremdeles ugifte barn, jusstudenten George Wegner og den senere læreren og kvinnesakspioneren Henriette Wegner (Pauss) bodde fortsatt sammen med henne i 1865-folketellingen. George Wegner var studiekamerat av Fredrik Krog; Henriette Pauss begynte i 1860-årene som lærer ved Nissens Pikeskole og kom til å bli en av de helt sentrale skikkelsene i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning, sammen med sin mann, Bernhard Cathrinus Pauss, og en av landets fremste skolekvinner og redaktører. I 1860-årene var læreryrket for kvinner fremdeles et valg som vakte oppsikt. Kvinnesakskvinnen Olga Thinn skrev at det vakte alminnelig oppmerksomhet da Henriette Pauss og hennes mangeårige kollega ved Nissens Pikeskole Ragna Nielsen besluttet seg til å bli lærerinner i 1860-årene. Siden skulle B.C. Pauss bidra til å sette igang begivenhetene som ledet til etableringen av både Skuld og NKF, og Nissens Pikeskole fremstod som nervesenteret for kvinnesaken i 1870- og 1880-årene. I bygården bodde også Fritz Wedel Jarlsberg og overhoffmesterinne Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg, med sin lille sønn Fritz Wedel Jarlsberg.Folketelling 1865
Utdannelse og bakgrunn
Krog var elev ved Fru Autenrieths Pikeskole før hun utdannet seg videre gjennom privatstudier og tok på seg ulik undervisning. Kvinner hadde da fortsatt ikke rett til å ta høyere skoleeksamener eller studere ved universitetet, og det var da Gina Krog var ung vanlig at kvinnelige lærere utdannet seg gjennom privatstudier.
I folketellingen for 1885 bodde de ugifte søskenene Fredrik og Gina Krog sammen i Fastingsgade 8 med en husholderske og en tjenestepike.Folketelling 1885 Fredrik giftet seg i 1887 med Ginas venninne Cecilie Thoresen, som hadde gjort seg bemerket som Norges første kvinnelige student. Etter giftermålet flyttet søsknene hver for seg. Etter at Fredrik ble enkemann i 1911 flyttet Gina inn hos broren igjen, og bodde der til sin død.
Forkjemper for kvinners rettigheter
Krogs politiske grunnsyn og strategier ble formet av kontakten med ledere i den britiske og amerikanske reformorienterte borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen. Det var de britiske og amerikanske suffragistene, ikke de mer radikale suffragettene, som ble Krogs inspiratorer. I 1880 gav hun opp lærergjerningen og gikk inn i det hun senere kalte «min kamptid». Under et opphold for å studere kampen for kvinners stemmerett i Storbritannia i 1880 ble hun kjent med Millicent Fawcett. Krog ble også sterkt inspirert av de amerikanske liberale kvinnesaksforkjemperne Susan B. Anthony og Elizabeth Cady Stanton, og de organisasjonene de ledet, som etterhvert ble til National American Woman Suffrage Association (nå League of Women Voters). Under oppholdet i Storbritannia begynte hun å sende artikler til norske aviser om kvinnesak, først under pseudonym og senere under navnet «G –g».
I 1883 ble Krog medlem av Diskusjonsforeningen Skuld, som ble stiftet 2. november 1883 med den senere svigerinnen Cecilie Thoresen som president. Skuld ble en forløper til Norsk Kvindesagsforening. Tredve år senere skrev hun om denne tiden i Norske Kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.
Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse i kvinnesaksbevegelsen og var den sentrale drivkraften bak etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Krog tok da til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for like rettigheter.Aslaug Moksnes (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 52), Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-15356-6 Hun fikk flest stemmer ved valget til det første styret, men takket nei til ledervervet. Hun var styremedlem til 1887, da hun ble redaktør for NKFs tidsskrift Nylænde. Hun deltok også i etableringen av Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, formann frem til 1916). Hun var også regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med radikale Venstre-menn, bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett som ble lagt frem for Stortinget. Dette skjedde i 1890 (ti år før menn fikk allmenn stemmerett i stortingsvalg).Norgeshistorie.no, Gro Hagemann, «Kvinnenes vei til stemmerett». Hentet 10. mar. 2017.
Krog var redaktør for NKFs tidsskrift Nylænde i perioden 1887–1916, og styrte bladet alene. I forbindelse med at hun ble redaktør gikk hun ut av NKFs styre i 1887. Mellom 1893 og 1916 var hun også tidsskriftets utgiver, men etter hennes død overførte hennes bror og arving Fredrik Arentz Krog eierskapet til NKF og bad foreningen fortsette utgivelsen.
Hun skrev også et kapittel om «kvinden i selvstændigt erhverv» i boken Forældre og Børn fra 1902. Gina Krog var også interessert i fjellklatring og var blant annet med Wilhelm Keilhau og venner på turer i Jotunheimen.
Gina Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at kvinner og menn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer, på universitetet, i yrkeslivet og i politikken. I diskusjonen om kvinner burde ha en egen «kvindernes bygning» uttalte hun på kvinnesaksmøtet i 1903 at
Gjennom Nylænde skrev hun sin egen versjon av kvinnesaksbevegelsens historie, der stridigheter ble glattet over og der hun selv hadde hovedrollen. Hun hadde et stort selvbilde, og regisserte sitt eget ettermæle som den dannede, distanserte kvinnesaksforkjemperen som viet seg til saken, og etterlot seg bevisst få spor fra sitt personlige liv.«Myten Gina Krog», Klassekampen, 15. august 2022, s. 3
Ettermæle og æresbevisninger