Helhest, på dansk også kalt kirkehest og lighest,Danske historisk fællesråd om helhesten er i dansk folketro en vette i skikkelse av en hest, gjerne beskrevet som et svart dyr med tre bein og ofte uten hode. Den var tenkt som en gjenganger etter en hest som var gravd ned levende på nye kirkegårder, før noe menneske ble begravd der. Synet av helhesten varslet pest og død.Oppslagsordet «helhest» i Store norske leksikon
Den første kjente omtalen av en helhest stammer fra 1673,Oppslagsordet «helhest» i Ordbog over det danske sprog da Jens Hansen Odense nevner den på linje med overnaturlige fabelvesener som «gårdpuen»,Oppslagsordet «puge» i Ordbog over det danske sprog nøkken og andre spøkelser.
I norrøn mytologi er Helhesten, på norrønt kalt helhestr, knyttet til forestillingene om Hel, underverdenen. De døde skulle ha ridd dit på et slikt dyr. Den norske billedhoggeren Gunnar Utsond har framstilt dette helrittet i det store skulpturverket «Helfærd» fra 1900, oppstilt ved den tidligere Sjømannsskolen i Ekebergskråningen i Oslo. Skulpturen forestiller Nanna og Balder som styrter ned til dødsriket på ryggen av helhesten
Den tyske eventyrsamleren Jacob Grimm (1785–1863) foreslår at Helhesten opprinnelig var gudinnen Hels gangar. Det skal ikke være belegg for dette i sagalitteraturen.
Se også Valravn, fabeldyr i form av en mann som er blitt omskapt til ravn Sleipner, guden Tors åttebeinte hest Hesteoffer
Referanser
Eksterne lenker
Tegninger av trebeint helhest i det danske kunsttidsskriftet Helhesten 1941–1944
Kategori:Skikkelser fra folketroen Kategori:Dyr i norrøn mytologi