Leo Baeck (1873–1956) var en tysk rabbiner og kjent representant for reformjødedommen (liberal, progressiv jødedom).
Liv og virke Bakgrunn Leo Baeck var sønn av rabbineren Samuel Baeck (1834–1912) og hans hustru Eva født Placzek (1840–1926), og hadde fire søstre. Han gikk på Johann-Amos-Comenius-gymnasiet i fødebyen.
Etter studier ved det konservative rabbinerseminaret i Breslau skiftet han i 1894 til den liberale Hochschule für die Wissenschaft des Judentums i Berlin, hvor han et år senere tok doktorgraden under veiledning av Wilhelm Dilthey med et arbeide om Spinoza.
Rabbiner I 1897 fikk han en rabbinerstilling i Oppeln. Her skrev han sitt hovedverk, Das Wesen des Judentums, som utkom 1905. Her gikk han kritisk imøte med Adolf von Harnacks synspunkter. Mellom 1907 og 1912 virket han som rabbiner i Düsseldorf. Fra 1912 underviste han ved universitetet i Berlin, hvor han var studentrabbiner.
Under første verdenskrig deltok han som tysk offiser og feltrabbiner. Under Weimarrepublikken ble han en av de mest kjente representanter for den liberale jødedom, og fikk en rekke fremtredende posisjoner i jødiske organisasjoner, bl.a. i den tyske avdelingen av B'nai B'rith. Fra 1925 var han formann for velferdsorganisasjonen Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland.
Under det nasjonalsosialistiske styret ble Baeck i 1933 president for Reichsvertretung der Deutschen Juden, en paraplyorganisasjon for de jødiske organisasjonene. Organisasjonens oppgaver omfattet forskjellige former for understøttelse av og utdannelse for jøder, og hjelp til utvandring. Myndighetene forsøkte fra 1939 å frata de andre jødiske organisasjonene deres selvstendighet gjennom innbindingen i Reichsvertretung der Deutschen Juden, og gjennom sikkerhetspolitiet direkte å kontrollere organisasjonens aktivitet. Også under et slikt press avviste Baeck tilbud om emigrasjon, og pleiet kontakter med de konservative antinazister rundt Carl Friedrich Goerdeler.
Han forklarte sin holdning slik: «Jeg gjorde det til prinsipp å ikke inngå avtaler med nazistene eller gjøre noe som var til hjelp for dem. Men senere da det ble spørsmål om jødiske portører skulle bistå når jøder ble hentet til deportasjon, var min oppfatning at det var bedre at de gjorde det, for de ville være vennligere og mer hjelpsomme enn Gestapo, og gjøre prøvelsen lettere. Det stod ikke i vår makt å motsette oss ordren.»Raoul Hilberg: The destruction of the European Jews, bind 3 (s. 1043), New York 1985 I 1943 ble Baeck og de fleste andre representanter for Reichsvertretung der Deutschen Juden innsatt i konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Der ble han medlem av eldsterådet, og fungerte som rabbiner under de vanskelige forholdene.
I Theresienstadt møtte han en ingeniør som hadde klart å rømme fra Auschwitz, og fortalte ham om massemordene ved bruk av gasskamre. Baeck bestemte seg for å tie med dette, for «å leve i påvente av å dø i et gasskammer, ville bare bli enda hardere».Raoul Hilberg: The destruction of the European Jews, bind 3 (s. 1043)
Han overlevde krigen, men sterkt mishandlet, og uten sine fire søstre som alle omkom i ghettoen.
Etter 1948 arbeidet Baeck for forsoning og dialog mellom jøder og kristne i Tyskland. Han gjenopptok samtalen trosgruppene imellom, påbegynt i 1919, noe som var viktigere for ham enn å få straffet dem som hadde gjort seg skyldige i folkemordet på Europas jøder.«Leo Baeck», ''ghetto-theresienstadt.de Han flyttet den 5. juni 1945 til London. thumb|Ekteparet Leo og Natalie Baecks gravsted på den jødiske gravplassen i Golders Green i London. Etter krigen ble han president for Verdensunionen for progressiv jødedom i London. I tillegg fikk han i 1948 et professorat i Cincinnati.
Han døde i 1956 og er begravet i Golders Green i London.
Bruk av Leo Baecks navn En rekke institusjoner er oppkalt etter Leo Baeck, deriblant skoler, synagoger og menighetssentre. Noen av de viktigste er:
I 1938 grunnla rabbineren Meir Elk Leo Baeck Education Center i Haifa Leo Baeck Institut har sete i New York, Jerusalem, London og Berlin, og deler fra 1978 med ujevne mellomrom ut Leo Baeck-medaljen Fra 1956 har Zentralrat der Juden in Deutschland utdelt Leo Baeck-prisen til personer som har engasjert seg for Leo Baecks idealer. På grunn av striden om anerkjennelse av Union progressiver Juden in Deutschland har imidlertid Baecks arvinger tatt avstand fra bruken av Leo Baecks navn i sammenheng med denne prisen Leo Baeck College i London er et rabbinerseminar for progressiv jødedom i Storbritannia, som ble grunnlagt i 1956. Leo Baeck Stiftung i Potsdam ble grunnlagt ved årsskiftet 2005/2006 i forbindelse med 50-årsdagen for Baecks død. Stiftelsen arbeider for å fremme Abraham-Geiger-Kolleg og dermed utdannelsen av rabbinere for Kontinental-Europa og dialog mellom religionene.
Verker Das Wesen des Judentums (1905, 6. oppl. 1960) Die jüdische religiöse Erziehung Dieses Volk – jüdische Existenz Romantische Religion (1922) Die Pharisäer (1927) Das Evangelium als Urkunde der jüdischen Glaubensgeschichte (1938) Der Sinn der Geschichte (1946) Maimonides, der Mann, sein Werk und seine Wirkung (1954)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Tyske rabbinere Kategori:Personer fra Leszno Kategori:Fanger i Theresienstadt