Avskoging i Afrika er et forskningsemne ettersom det er relativ liten kunnskap av avskogingen og effektene av prosessen. Som det siste kolonialiserte kontinentet har Afrikas natur lenge vært et aktuelt tema. Skogen har lenge vært et viktig emne for europeiske og afrikanske politikere. Skal en hogge, bruke eller bevare skogen må en vite hvor den er, hvor mye det er av den og hvor fort den forsvinner.
Fra Forente nasjoners organisasjon for mat og landbruk (FAO) sin første undersøkelse i 1948 til den siste i 2001 har institusjonen basert seg for det meste på både ekspertberegninger og på mer eller mindre upålitelig nasjonale statistikker. En kan dermed fra tabell 1 og 2 (som langt i fra er komplette) se både hvor mye skogområder som finnes og takten for den afrikanske avskogingen, og resultatene har variert svært mye fra undersøkelse til undersøkelse.
Tabell 1: FRA 1990 i: FAO 1993. TREES-I, TREES-II, IUCN og FRA 1990 og 2000 verdier for «fuktig tropisk Afrika» i: Achard m.fl. 2002a og 2002b. FRA 2000 i: FAO 2001, unntatt verdien forlaquo;fuktig tropisk Afrika». FAO 1980 i: Grainger 1996.
Achard (2002) inkluderer bare «lukket skog», noe som fører til at hans tall for FRA 2000 for år 2000 er om lag 50 % av det FAO oppgir som total skogdekke. Det er usikkert i hvor stor grad tropisk Afrika omfatter de samme områdene for FAO 1981, FRA 1990, FAO 1997 og FAO 2004, men forskjellen er sannsynligvis ikke stor. Verdiene for TREES-II har feilmarginer som ikke er tatt med. TREES-I og TREES-II varierer ved at østlige Afrika og Madagaskar ikke var med i TREES-I.
Uthevede tall er de som er «aktuelle», altså de som det fra kildens side blir lagt vekt på.
{| class="wikitable" style="text-align:center;" |+Skog i Afrika (millioner hektar) |- !Studie !År !Afrika !Tropisk Afrika !Fuktig tropisk Afrika |- | FAO 1948 | 1948 | 849
|BGCOLOR="#C0C0C0" | FAO 1981 |BGCOLOR="#C0C0C0" | 1980 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | 703 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |- |BGCOLOR="#C0C0C0" | FRA 1990 |BGCOLOR="#C0C0C0" | 1980 |BGCOLOR="#C0C0C0" | 583 |BGCOLOR="#C0C0C0" | 569 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |- |BGCOLOR="#C0C0C0" | FAO 2004 |BGCOLOR="#C0C0C0" | 1980 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | 529 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |- | FRA 1990 | 1990 | 545 | 530 | 174 |- | FAO 1997 | 1990 | 539 | 523
| FRA 2000 | 1990 | 703
| 218 |- | TREES-II | 1990
| 198 |- | FAO 2004 | 1990
| 506
|BGCOLOR="#C0C0C0" | IUCN |BGCOLOR="#C0C0C0" | 1992 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | 199 |- |BGCOLOR="#C0C0C0" | TREES-I |BGCOLOR="#C0C0C0" | 1992 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | 207 |- | FAO 1997 | 1995 | 520 | 505
|BGCOLOR="#C0C0C0" | TREES-II |BGCOLOR="#C0C0C0" | 1997 |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | - |BGCOLOR="#C0C0C0" | 193 |- | TREES-II | 2000
| 191 |- | FRA 2000 | 2000 | 650 | 622
| FAO 2004 | 2000
| 484
Hva er avskoging, og hvorfor er det et problem? Før en kan diskutere avskoging som et problem er det viktig å vite hva det er en snakker om. Hva er skog? Hva er avskoging? Når er avskoging et problem og hvorfor?
Definisjon Hva som blir definert som skog har helt vesentlig betydning for hva statistikken sier om hvor mye skog det er og hvor mye skog som forsvinner. Er for eksempel en frukttrehage, en palmeplantasje eller en savanne med et tre her og der skog? Hvor tett må trærne stå? Hvor høye må de være? Hvor stor betydning slike detaljer i skogdefinisjonen kan ha å si for selve statistikken, kan en se fra den store endringen i verdens skogområder mellom FAO (1993) sin undersøkelse «Forest Resource Assessment 1990» (FRA 1990) og «FRA 2000» (FAO 2001).1
I FRA 1990 ble skog definert ulikt i utviklede og utviklingsland (som hele Afrika hører inn under). I utviklingsland skulle skogtoppene (kruna) dekket 10 %, mens i utviklede land 20 %2. I FRA 2000 ble skog derimot definert til 10 % trekrunedekke for alle land3. Verden gikk dermed fra å ha millioner hektar (m ha) skog i 1990 (FAO 1993) til i 2000 (FAO 2001). Skulle en sammenlignet de to statistikkene ville en altså se at verden hadde fått 12,4 % mer skog mellom 1990 og 2000! Men FRA 2000 kom også med nye tall for 1990 som viste at skogene skulle ha minket med 2,4 % (FAO 2001).
Dette illustrerer hvor viktig det er å være klar over hvilke definisjoner (og undersøkelser) det er snakk om før en sammenligner ulike statistikker. Ettersom Afrika hele tiden har vært «utviklingsland» skulle ikke denne endringen ha innvirkning på tallene der, men en kan se hvor mye de likevel har variert i tabell 1. Matthews (2001:2), som representerer «World Resources Institute» (WRI) bemerker at 10 %-grensen er «low enough that it includes land that most nonspecialists would consider to be tundra, wooded grassland or savanna, or scrubland – not forest». «Naturlig skog» blir ofte oppfattet som «urørt» eller «utilgjengelig» skog, og det er den miljøvernorganisasjonene fokuserer på (f.eks. WRI 2000a, 2000b og 2002). Denne blir av FAO (2001:Appendix 2) definert som «forests composed of indigenous trees, not planted by humans». Men Fairhead & Leach (1995, 1998) har vist at store områder skog i Vest-Afrika som har blitt sett på som avskoget dette århundret, sannsynligvis ikke har vært skogkledd. Det en har trodd var gjenværende skogsøyer i et område som før var fullstendig skogkledd, viser seg å være skogsøyer under utvikling (p.g.a. menneskelig påvirkning) i et område som før var savanne. Slik har store skogsområder som en i dag har sett på som «naturlig skog» blitt menneskeskapt.
Med FAO sin hoveddefinisjon blir avskoging en netto reduksjon i område dekket av skog over tid. Dersom en bruker naturlig skog kan en ikke ta med tilvekst fra plantasjer, og dersom en definerer skog som «urørt» skog kan en vanskelig ta med tilvekst i avskoget område i det hele tatt; det blir da egentlig snakk om brutto avskoging. Andre vil kanskje definere avskoging som «skogsdegradering», og «degradering» er ofte i den sammenhengen en reduksjon av biomasse og biodiversitet, eller som Grainger (1996:184) skriver det: «temporary or permanent reduction in the density or structure of vegetation cover or its species composition». Selv om det er så mange ulike definisjoner og ulikhetene kan være store, ser det ut til at FAO sin siste definisjon er den som er dominerende (f.eks. DeFries 2002, og FAO 2004 tilpasser sine tall til denne definisjonen), og ettersom FAO også delvis publiserer tall over plantasjeområder kan en finne tall for «naturlig skog». I tillegg er det vanlig å bruke en «closed forest» eller «dense forest»-definisjon for regnskogområdene (f.eks. Archard 2002; WRI 2000a, 2002).
Avskoging som problem I Afrika er det mange land som har veldig lite skog (ifølge FAO 2001 er det 25 land som har under 15 % skog, Norge har 28,9 %), enten fordi miljøet ikke er egnet for skog, eller fordi skogen er fjernet. Når skog er en knapp ressurs blir det problematisk å fjerne den, men selv når det er mye av den kan det være problematisk:
Både der det er mye og lite skog kan avskoging føre til erosjon. Røttene holder på jorden og binder næring til den. Erosjonen fjerner næring fra jorden, og kan f.eks. føre til oversvømmelse, truende deformering av land og forstopping av vanningsanlegg (Kull 2000). Men erosjon er ikke bare negativt, selv om næringen blir flyttet nedover kan den brukes. Slik har det seg at «farmers in the alluvial baiboho of northwestern Madagascar depend on the fertile soils eroded from the uplands» (Kull 2000:438), og jordbruket i Nil-dalen er avhengig av næringen som Nilen fører med seg. En må innse at jordbruk fører til erosjon, men mange afrikanske bønder (eksempler i Kull 2000, Leach & Mearns 1996 og Fairhead & Leach 1995) vet hvordan det kan begrenses. Skiftjordbruket som oftest blir beskyldt for avskoging, lot også oftest skogen komme tilbake, om ikke i samme form som før. Reduserer biologisk mangfold/degradering: Det som sannsynligvis er det største problemet med avskoging for miljøorganisasjonene er avskoging av såkalt «naturlig skog», eller urskog. Regnskogen er den mest kjente typen. Ettersom den bare er å finne i tropiske strøk, er det disse områdene undersøkelser som bruker satellittbilder (f.eks. Archard 2002, DeFries 2002 og FAO 2004) konsentrerer seg om. Dette understreker den oppmerksomheten disse skogene har. På den andre siden er de også veldig populære innen internasjonal tømmerindustri. Selv om skog skulle vokse tilbake etter avskoging av regnskog, vil den ikke ha samme biodiversitet og biomasse. En er derfor redd for å miste tilgangen (for alltid) til plante/dyrearter som kan fremme forskning f.eks. innen medisin. Reduksjonen i biomasse fører til økt frigjøring av karbon som dermed fører til økt CO2 i atmosfæren og deretter økt drivhuseffekt. Hvor mye regnskog som var og er igjen, er derfor veldig viktig for det store CO2-regnestykket4. Den andre siden av mynten er at afrikanerne ikke kan beskyldes for å ha skapt drivhuseffekten, og skulle de se til Vesten ville de ikke finne mye gjenværende urskog. Om regnskog blir til «forest fallow» har lite å si for en afrikansk bonde så lenge han kan arbeide med jorden til livets opphold. Det som er degradering for den ene kan være oppgradering for den andre. Fjerner livsgrunnlaget til folk: Selv om omgjøring av skog til jordbruksland blir sett på som den viktigste grunnen til avskoging (Archard 2002, FAO 2003), er også tømmerhogst en viktig faktor. Skogen er for mange afrikanere en viktig del av livsgrunnlaget der de henter f.eks. «gums and resins, honey and beeswax, medicinal and aromatic plants, dying and tanning materials, bamboo, and bushmeat» (FAO 2003a:20). FAO (2003g:62) nevner folk i tre kategorier som er avhengige av skogen: «forest dwellers, including hunter-gatherers and swidden cultivators; farmers living adjacent to forests, including smallholders and the landless; and commercial users, including artisans, traders, small entrepreneurs and employees in forest industries». På landsbygda kan således skogen ha avgjørende betydning for husholdsinntekten, og viltkjøtt er den viktigste proteinkilden for mange land og folk særlig i Vest- og Sentral-Afrika (FAO 2003a). Skog fungerer også som viktig beskyttelse for jordbruket og mot ukontrollert brann (Fairhead & Leach 1998). I tillegg til disse hovedgrunnene er skog viktig for å bevare vannkilder og bevare dem rene (FAO 2001).
Årsaker til avskoging Hva er så årsakene til avskoging i Afrika?
Jordbruk: Det som vanligvis blir pekt på som hovedgrunnen til avskoging både før og nå, er det som blir karakterisert som dårlige jordbruksteknikker slik som svibruk, skiftjordbruk og overbeiting. Dette blir nevnt som grunn i FAO sine rapporter, og Grainger (1996:183) skriver at «large areas of savanna woodland undoubtedly result from prolonged human disturbance which continues to this day». Jordbruk er det Grainger legger vekt på som «human disturbance». I denne sammenhengen ser det ut til at Grainger støtter seg på det som av Fairhead & Leach (1998) blir kalt «the orthodox view», at jordbruk har gjort store områder i særlig Vest-Afrika om til savanne. I sin studie i Kissidougou (Fairhead & Leach 1995) har de derimot vist at denne prosessen har vært helt omvendt. Bøndene har faktisk gjort savanne om til skog! Dette bruker de også i sin studie av Vest-Afrika (Fairhead & Leach 1998). Der finner de at store områder i Elfenbenskysten som i dag blir sett på som «naturlig skog» truet av avskoging i en «skogssone», sannsynligvis er omgjort fra skogsavanne til skog det siste hundreåret.
Kull (2000) viser i sin studie av Madagaskar at selv om jordbruk har vært med på å fjernet regnskogen øst på Madagaskar, kan ikke denne årsaken overføres direkte til resten av øya. Store deler av høylandet som før var dekket med gress, har sannsynligvis aldri blitt avskoget, men kan i dag etter stor befolkningsvekst «sport imbricated crop fields, rice terraces, woodlots and fruit trees» (Kull 2000:432).