Luftfartsterminologi er en liste over ord og uttrykk man finner innenfor luftfart.
A Aerodynamikk – Lære som omhandler hvordan legemer blir påvirket av kreftene i luftstrømninger. Aerodyner – Luftfartøy som er tyngre enn luft, som for eksempel fly og helikoptre. Aerostater – Luftfartøy som er lettere enn luft, for eksempel luftskip og ballonger. Aileron – Engelsk betegnelse for balanseror. Aksialkompressor – Type kompressor brukt i jetmotorer. Amfibiefly – Fly som kan operere både fra land og vann. Angrepsvinkel – Vinkelen mellom lengdeaksen til et vingeprofil og bevegelsesretningen. Arealregelen – Regel som krever tilnærmet konstant tverrsnitt av arealet langs flyets lengdeakse for å overvinne transsonisk luftmotstand. Aspektforhold – Vingespenn delt på gjennomsnittlig vingekorde. Se Sideforhold. Autogyro – Luftfartøy som bruker en frittroterende rotor for løft. Avionikk – Samlebetegnelse for elektronisk utstyr brukt av luftfartøyer.
B Bakkeeffekt – aerodynamisk effekt merkbar på fly og helikoptre i høyder lavere enn ett vingespenn over bakken. Balanseror – Bevegelige kontrollflater for kontroll av fly rundt lengdeaksen. Biplan – Fly med to vingepar, vanligvis over hverandre. Bremseklaff – Annen betegnelse for spoiler Brannfly – Fly som har i oppgave å slukke branner, hovedsakelig skogbranner. Bremseskjerm – Utløsbar fallskjerm plassert i halen for å korte ned lengden på landingen. Buklanding – Nødlandingsprosedyre der et fly lander med et eller flere landingshjul helt eller delvis inntrukket.
C Canardvinge – Fast eller bevegelig liten vinge plassert foran flyets tyngdepunkt. Cowling – Motordeksler
D Deltavinge – Triangelformet vingetype Dope – Impregneringsmiddel brukt for å stramme og stive duk. Dopet duk – Impregnert duk brukt til å kle skrog, vinger, stabilisatorer og kontrollflater.
E Elevon – Rorflate som kombinerer høyderor og balanseror (elevator/aileron), spesielt på deltavingede fly. Etterbrenner – Innretning som tilfører drivstoff direkte til utblåsningsrøret på en jetmotor for ekstra skyvekraft.
F Flaps – Bevegelige klaffer bak på vingene nærmest flykroppen som gir bedre løft ved lav hastighet og økt motstand for landing. Flybåt – Sjøfly hvor selve skroget flyter på vannet. Flyfrakt – Også kalt cargo. Flyselskaper som hovedsakelig flytter frakt istedenfor passasjerer kalles cargoselskaper.
H Halehjulsfly – Fly med hovedunderstell festet til skrog eller vinger foran flyets tyngdepunkt og et siste hjul i halen. Hangar – En stor bygning hvor man lagrer fly. Horisontalstabilisator – Fast eller bevegelig flate som gir flyet stabilitet langs horisontalaksen. Hypersonisk – Hastighet 5 ganger eller høyere lydens hastighet. Høyderor – Ror som beveger flyet om horisontalaksen.
I Innflygning – Siste fase av en flytur før landing. Internasjonal lufthavn – Flyplass som opererer internasjonale destinasjoner.
J Jetmotor – En form for reaksjonsmotor med en sylinder der luft og brennstoff blandes og forbrennes slik at eksosgassen utvider seg kraftig, for å bli skjøvet ut i bakre ende. Inntaket for ny luft sitter slik at den blir drevet inn til forbrenningskammeret foran på motoren.
K kN – Kilonewton. Måleenhet for reaksjonskraft. Kontrollflater – Bevegelige flater for kontroll av flyets bevegelse, vanligvis balanseror, høyderor og sideror.
L Landing – Siste del av en flytur, der et luftfartøy avslutter flygingen og returnerer til bakken (NB! Denne artikkelen må skrives da det foreløpig kun er en omdirigeringsside). Landingsrunde – Innflygingsmønster for småfly og for seilfly. Luftambulanse – Fly eller helikopter utstyrt og bemannet for utrykning ved skade eller sykdom. Luftbremse – Flate som på fly kan skyves ut i luftstrømmen for å bremse hastigheten. Luftdyktig – Betegnelse for luftfartøyer som er i forskriftmessig stand for flygning. Lufthavn – også kalt flyplass. Sted hvor fly letter og lander. Luftled – Luftkorridor for lufttrafikk. Luftmotstand – Kraft som virker mot en gjenstand som beveger seg i luft. Luftskip – Motorisert og styrbart luftfartøy som er lettere enn luft.
M Marsjfart – Den hastigheten et luftfartøy eller annet fremkomstmiddel kan holde over lange avstander – vanligvis den hastighet som er mest økonomisk. Monoplan – Fly med ett vingepar.
N Nesehjulsfly – Fly med hovedunderstell festet til skrog eller vinger bak flyets tyngdepunkt og et siste hjul i nesen. Nødlanding – En form for landing der et luftfartøy må avbryte flyturen vanligvis på grunn av en feilfunksjon i luftfartøyet.
P Pilvinge – Pilformet vingetype, med både vingeforkant og bakkant bakoverstrøket. Pitch – Bevegelse om horisontalaksen. Pitotrør – Et rør med åpning mot fartsretningen som er koblet sammen med trykkmåleren som viser indikert lufthastighet (hastighet i forhold til luftstrømmen). Propell – en fremdriftsanordning hvor blader eller vinger festet til et nav omsetter en roterende maskins ytelse til fremdrift i en væske eller gass.
Q QFE – Høydemålerinnstilling som viser høyde 0 på måleren på aktuell plass. QNH – Høydemålerinnstilling som viser korrekt høyde på måleren på aktuell plass.
R Radom – Deksel som dekker radarantenne. Rakettmotor – En form for reaksjonsmotor på linje med jetmotor. Reaksjonsmotor – En motor som bygger på reaksjonsprinsippet. Rekkemotor – Motor med sylindrene arrangert i stående eller hengende rekker, eller i V-form. Roll – Bevegelse om lengdeaksen
S Sideforhold – Vingespenn dividert med gjennomsnittlig vingekorde. Sideror – Ror som beveger flyet om vertikalaksen. Slats – Bevegelige kontrollflater i vingeforkanten som gir bedre løft. Spoiler – Klaff på oversiden av vingen som bremser hastighet samtidig med å øke synkraten. Stall – Opphør av løft ved for stor angrepsvinkel eller for lav hastighet. Stillingsindikator – Instrument som viser flyets stilling i forhold til en kunstig horisont. Stjernemotor – Motor med sylindrene arrangert i en ring omkring veivakselen, som igjen gjerne driver en propell. STOL– Short take-off and landing. Fly som trenger kort bane for start og landi Subsonisk – Hastigheter under lydens hastighet. Supersonisk – Overlydshastighet.
T Takeoff – Den første fasen av en flytur, der flyet tar av fra bakken. Transsonisk – Hastigheter i overgangen mellom subsonisk og supersonisk. Trimror – Lite ror montert på kontrollflatene for fininnstilling. Triplan – Fly med tre vingeplan Trykk-kabin – Kabin som øker innvendig trykk og sørger for akseptabelt trykk og oksygennivå for passasjerer og besetning uansett høyde. Turbojet – En form for jetmotor. Turboprop – Et form for flymotor, der propeller drives av en gassturbin.
V Vertikalstabilisator – Fast flate som stabiliserer flyet langs vertikalaksen. Vingebelastning – Vekt delt på vingeareal. Vingebjelke – Bærende element i vingestrukturen. Vingekorde – Vingeprofilens lengdeakse. Vingeprofil – Tverrsnittform av flyvinge. Vingespenn – Avstand fra vingetipp til vingetipp. Vingevirvel – Turbulens som skapes ved vingetippene på fly. VTOL – Vertikal start og landing (Vertical Take-off and Landing)
W Winglet – Utvidelse på vingetuppen for bedre aerodynamikk
Y Yaw – Bevegelse om vertikalaksen
Eksterne lenker aviation-terms.com aerofiles.com flightsimaviation.com airodyssey.net
Kategori:Luftfart Kategori:Transportlister