thumb|Henry Paget, 1. marki av Anglesey. thumb|Paget ved Waterloo Henry William Paget, 1. marki av Anglesey, (født 17. mai 1768 i London, død 29. april 1854 i London), kjent som lord Paget mellom 1784 og 1812 og som jarl av Uxbridge mellom 1812 og 1815, var en britisk general, sønn til Henry Paget, 1. jarl av Uxbridge.
Liv og virke Bakgrunn, tidlige år Han var eldste sønn av Henry Paget, 1st Earl of Uxbridge og hans hustru Jane Paget (født Champagné), datter av Arthur Champagné, Dean av Clonmacnoise i Irland, Han ble utdannet ved Westminster School og ved Christ Church (Oxford) i Oxford.Heathcote, p. 235
Paget ble i 1790 medlem av parlamentet som representant for Carnarvon, et sete han beholdt til 1796 da hans bror Edward ble valgt i hans sted. Så representerte han Milborne Port fra 1796 til han fratrådte i 1804, da han ble Steward av Chiltern Hundreds, og atter igjen fra 1806 til januar 1810.
Napoleonskrigene Han deltok som kavalerioffiser i de britiske krigene mot revolusjonens Frankrike og Napoleon I.
Han deltok i slaget ved Quatre Bras den 16. juni 1814; og to dager etter i slaget ved Waterloo der han førte han det engelske kavaleriet i et spektakulært stormritt mot Comte d'Erlons styrker som stanset og bidro til å knuse den franske hær. Et av de siste kanonskudd avfyrt under slaget traff Paget i hans høyre ben, som så måtte amputeres. Ifølge en anekdote skal han ha vært nøt hertugen av Wellington da han ble truffet, og skal ha utbrutt «By God, sir, I've lost my leg!» — og Wellington skal ga svart «By God, sir, so you have!»
Ifølge sin aide-de-camp, Thomas Wildman, skal Paget ha smilt under amputasjonen og sagt: «I have had a pretty long run. I have been a beau these 47 years and it would not be fair to cut the young men out any longer.»Smallwood, Karl (7. september 2016): «The Truth about Lord Paget and his Leg», Today I found out
Sagen som ble benyttet for å amputere foten er oppbevart ved National Army Museum. National Army Museum : Exhibitions : Changing the World : Key Objects, arkivert fra orignalen den 6. desember 2008 hos Wayback Machine. Den aputerte foten ble gravlagt i hagen av huset hvor operasjonen skjedde. Stedet ble senere en slags merkelig helligdom. Besøkende fikk først se den blodige stolen og deretter eskortert ut i hagen hvor foten hadde fått sin egen gravstein. Gravskriften: «Ci est enterré la Jambe de l'illustre et vaillant comte Uxbridge, Lieutenant-Général de S. M. Brittanique, Commandant en chef de la cavalerie anglaise, belge, et hollondaise, blessé le 18 juin 1815, à la mémorable bataille de Waterloo, qui, par son héroïsme, a concouru au triomphe de la cause du genre humaine, glorieusement décidéé par l'éclatante victoire du dit jour.» Notes and Queries, 3rd S. II, 27. september 1862, s. 249
Paget ble kort etter Waterloo opphøyd til marki av Anglesey og mottok Hosebåndsordenen i 1818.
Etter fredsslutningen i 1815 deltok han i det politiske liv og var medlem av kabinettet 1827–28 og 1846–52. To ganger tjenestegjorde han som lordløytnant av Irland, 1828–29 og 1830–33.
Han døde av slag ved Uxbridge House i Burlington Gardens den 29. april 1854 o ble gravlagt i Lichfield-katedralen hvor et monument ble reist til hans ære. Paget (1013), s. 35 Han ble etterfulgt av sin eldste sønn fra første ekteskap, Henry.Paget (1961), s. 101.
Referanser
Litteratur Paget, Edward Clarence (1913): Memoir of The Hon Sir Charles Paget, GCH (Brother of the 'Waterloo' Marquess of Anglesey). Longmans, Green & Co. Paget, 7th Marquess of Anglesey, Henry (1961): One-Leg: The Life and Letters of Henry William Paget, First Marquess of Anglesey, KG, 1768–1854. The Reprint Society: London. ASIN B0007IWAQC. Roberts, Andrew (2005): Waterloo. Harper Collins. ISBN 978-0007190768. Warner, Philip (1984): The British Cavalry. Dent and Sons. ISBN 978-0460046176.
Eksterne lenker
Kategori:Britiske generaler Kategori:Britiske politikere Kategori:Personer fra London