Hans Ernst Karl, Graf von Zieten (født 5. mars 1770 i Dechtow i markgrevskapet Brandenburg, død 3. mai 1848 i Warmbrunn) var en offiser av den prøyssiske armé under Napoleonskrigene.
Liv og virke Bakgrunn Han var sønn av Ernst Dietrich von Zieten (1739–1798), Herr auf Dechtow, og hans hustru Charlotte Sophie Margarethe, født von Moeller.
Militær karriere I felttogene mot Napoleon gjorde han det godt som kavalerifører og korpsfører. Hans militære fremganger innbragte ham den 18. februar 1809 en førtidig forfremmelse til oberst. Etter forslag fra Gerhard von Scharnhorst ble han medlem av en kommisjon for «Avskaffelse av kavaleri-eksersisregimentet». Den 20. mars 1813 ble han generalmajor. Den 26. mai 1813 klarte han ved stor fremgang å styrke prøyssernes anseelse forut for våpenhvilen ved Poischwitz: Han kunne ved Haynau lokke den franske general Nicolas-Joseph Maisons styrker inn i et bakhold og beseiret dem; dermed lettet han de allierte styrkers tilbaketrekning fra Bautzen til Liegnitz. For dette ble han tildelt Jernkorset av I. klasse.
I kampene i Frankrike i 1814 utrettet han noe lignende under slaget ved Laon, der han kom seg rundt motstanderen og dermed var med på å sikre seieren. Hans skvadroner klarte samtidig å sikre seg storparten av motstanderens skyts og ammunisjonsvogner.
Kampene i 1815 Under opptakten til Waterloo i 1815 kommanderte generalløytnant von Zieten det prøyssiske I. korps. Korpset utkjempet en oppholdende kamp mot franskmennene den 15. juni, og var tungt engasjert mot de franske styrker den påfølgende dag i slaget ved Ligny, og igjen to dager senere den 18. juli i slaget ved Waterloo. I en situasjon der hertugen av Wellingtons sterkt pressede styrker stod i fare for å bli overrent, klarte Zieten å komme til unnsetning fra øst. Dette angrepet kan ha vært det som snudde et sannsynlig nederlag til seier over Napoleon.
Den 1. kjempet Zietens I. korps i slaget ved Issy rett utenfor Paris' murer. Ved slutten av felttoget den 7. juli ble hans korps gitt æren av å være den første koalisjonsstyrke til å marsjere inn i Paris.
Kong Fredrik Vilhelm III av Preussen gav Zieten tittelen Graf, eller greve, den 3. september 1817. I en alder av 69 år ble han forfremmet til Generalfeldmarschall den 9. september 1839.
Zieten døde i Warmbrunn.
Litteratur Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum, Band 4, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, S. 253-260 Jürgen Hahn-Butry (utg.): Preußisch-deutsche Feldmarschälle und Großadmirale. Safari, Berlin 1937.
Referanser
Eksterne lenker Eintrag über Hans Ernst Karl von Zieten i Kalliope (Datenbank) Hans Ernst Karl von Zieten in EPOCHE NAPOLEON
Kategori:Personer fra Landkreis Ostprignitz-Ruppin Kategori:Tyske generaler Kategori:Personer fra Napoleonskrigene Kategori:Mottakere av Jernkorset (1813) Kategori:Tyske generalfeltmarskalker Kategori:Tyske arméoffiserer