thumb|250px|Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større guddommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrket i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.
Ordet «nymfe» kommer av gresk og betyr opprinnelig «brud».
Nymfene har en del fellestrekk med elve- og elle-folket i den nordiske mytologien, og naturåndene i shinto.
Nymfer (utvalg) Nymfene ble inndelt i forskjellige grupper etter hvilken type natur de ble forbundet med;
Nereider var havnymfer Najader var elve- eller kildenymfer Oreader var fjellnymfer Dryader eller hamadryader var skogs- eller trenymfer
Syrinx og Ekko er kjente nymfer.
Se også
Overnaturlige vesener Fe Alv
Eksterne lenker
Kategori:Overnaturlige vesener