Et rørmagasin er et magasin for skytevåpen der patronene ligger etter hverandre i et rør, vanligvis parallelt med løpet. Patronene skyves mot mekanismen med en fjær, slik at hver patronene dytter på den neste i rekken. Rørmagasiner var vanlige på tidlige repetervåpen, men ble for de fleste våpentyper faset ut til fordel for mer konvensjonelle boksmagasiner på slutten av 1800-tallet.
Det fleste rørmagasiner kan være ganske plundrete å lade, men Spencer repeterrifle fra 1860 kunne lades ved hjelp av en laderamme som fylte opp hele magasinet med et enkelt håndgrep.
Historie
Rørmagasiner og bøylerifler Det første våpenet med rørmagasinene var rifler og pistoler laget av Volcanic Repeating Arms som landerte sine våpen i 1855, men disse hadde patroner med for liten kraft til å være praktiske. Senere repervåpen brukte randtenningspatronen. Fordi knallkvikksølvet her lå rund kanten på patronbunnen var det liten fare for at presset fra magasinfjæren skulle presse spissen på prosjektilet inn og sette av knallstoffet på patronen foran. Ved overgangen til sentertenningspatroner på 1870-tallet kunne slag og støt mot magasinet (for eksempel ved lading eller avfyring) få patronene til å trykke inn tennhetten på patronen foran med skade både på våpen og skytter som resultat.The 8x50R Lebel (8mm Lebel) Mange geværer med rørmagasin, særlig de korte bøyleriflene, ble derfor kammret for et egne sentraltenningspatroner med flatnesede prosjektiler, slik som .38-40 og .44-40. Virkelig effektive rørmagsinrifler kom med Henry Modell 1860 og den forbedrede Winchester Modell 1866 i kaliber .44 Henry og senere i pistolkalibre som .45 Colt.
Rørmagasiner i militære rifler Under beleiringen av Plevna i 1877 under den tyrkisk-russiske krigen hadde de osmanske styrkene skaffet seg Winchester 1866-rifler i tillegg til sine bakladere. Ved å fyre løs med Winchesterne når de russiske styrkene var på nært hold, klarte en liten osmansk styrke å holde et stort russisk angrep unna. Slaget ble viet mye oppmerksomhet i europeiske hærer, og startet et våpenkappløp for å skaffe seg repetervåpen."The Plevna Delay: Winchesters and Peabody-Martinis in the Russo-Turkish War" av Richard T. Trenk, Sr. originalt publisert i Man At Arms Magazine, No 19, henfte 4, august, 1997 I Europa var de fleste hærer på 1860- og 70-tallet utstyrt med sylinderlås, og mange fikk ettermontert rørmagasiner med en magasinsperre slik at de skulle kunne rollen både som enkeltskudds militærrifler og hurtigskytende nærkampvåpen. Både de norske Jarmann M/1884 og Krag-Petersson og den franske Lebel Model 1886 hadde sylinderlås og rørmagasin.
Moderne rørmagasiner Med overgangen til helmandtlede spitzer-kuler og røyksvakt krutt forsvant rørmagasiner helt ut av militær bruk, og forbeholdt rifler med flatnesede patroner og til .22 Long Rifle, den eneste randtenningspatronen som fortsatt er i utbredt bruk. Amerikanske produsenter fortsatsetter å lage bøyerifler med rørmagasiner i pistolkalibre, og slike rifler produseres den dag i dag, for eksempel Marlin Modell 1894 som lages i moderne pistolkalibre som .357 og .44 Magnum. Haglepatroner er også flate, og rørmagasiner er fortsatt nesten enerådende for pumpe- eller selvladende mekanismer og til bøylerifler.
Rifler med rørmagasin
Spencer repeterrifle, 1860 Henry Modell 1860 Winchester Modell 1866 Vetterli Modell 1878 Gras-Kropatschek Modell 1878 Gewehr 71 (ombygget til rørmagasin i 1884) Jarmann M/1884 Krag-Petersson Lebel Model 1886 Marlin Modell 1894
Referanser
Kategori:Skytevåpen