Ahom er et språk klassifisert i den nordvestlige undergruppen av de sørvestlige tai-språkene i tai-kadai-familien. Språket ble talt av tai ahom-folket, som regjerte i den østlige delen av Brahmaputra-dalen i den indiske delstaten Assam mellom det 13. og 18. århundre. Etter hvert som ahom-regentene i Ahom-kongeriket ble assimilert av de mer tallrike assameserne, erstattet det indo-ariske språket assamesisk gradvis ahom som talt språk. Etter rundt år 1800 ble ahom ikke lengre benyttet som et morsmål. Ahom har senere vært benyttet av tradisjonelle prester i ahom-religionen, som benytter språket til seremoniell og rituell bruk. I 2000 var språket kjent av omkring 200 prester.
Skriftspråket er bevart i store manuskriptsamlinger, ofte med rituelt eller et poetisk innhold. Manuskriptene er ofte vanskelige å forstå eller oversette, siden skriftspråket ikke markerer tonale ulikheter, vokallengder og -kvaliteter. Ahom benytter i tillegg et særegent system av skriftlige symboler. Sent på 1800-tallet ble leksikonene Bar Amra og Loti Amra utgitt med ahom-skrift. I 1920 ble det gitt ut en ahom-assamesisk-engelsk ordbok, og i 1930-årene ble Ahom Buranji - en «ufullstendig oversettelse» av viktige ahom-tekster - gitt ut.
I 2005 startet en kulturell vekkelse blant tai ahom-folket, og språket har blitt forsøkt gjenopplivet av ahom-organisasjoner, men mulighetene for å gjenopprette det originale ahom-språket anses av språkeksperter på området som noe mindre sannsynlig.
Litteratur Expressive Morphology in the Languages of South Asia, del 5 av Stephen Morey (Taylor & Francis, 2020) Language Endangerment and Language Maintenance, kapittel 8 av Stephen Morey (RoutledgeCurzon, 2002) Tai Ahoms and the Stars - Three Ritual Texts to Ward Off Danger (Cornell University Press, 2018) Yasmin Saikia: Fragmented Memories - Struggling to be Tai-Ahom in India (Duke University Press, 2004)
Referanser
Kategori:Tai-språk Kategori:Assam