thumb|Ming-dynastiets utbredelse år 1580. Det egentlige Kina eller Indre Kina er et vestlig begrep for den historiske østre kjerne i den kulturgeografiske regionen Kina, ofte videre oppdelt i Sør-Kina og Nord-Kina med Huaifloden og Qinlingfjellene som avgrensningene mellom nord og sør.USAs kongressbiblioteks ordliste for Kina-relaterte begrep
Det finnes ingen alment vedtatt grense for dette område. Det kan defineres som det område som de hankinesiske keiserdømmer vanligvis behersket, som det område hanbefolkningen hovedsakelig bebor, eller som de områder som domineres av ikke-hankinesiske folk og kulturer: Xinjiang, Indre Mongolia, Tibet (med Qinghai og vestlige fjelltrakter i dagens Sichuan), tidligere vanligvis Mandsjuria, men i dag kanskje snarere Taiwan, Hongkong og Macao. Den vanligste definisjon på det egentlige Kina går tilbake på de atten provinser som utgjorde Kina under Ming-dynastiet og siden ble kjernen i Qingimperiet etter 1644."Det egentliga K., eller "de 18 provinserna" (Kin. Sji-pa-tjeng), omfattar den sydöstra delen af kinesiska väldet mellan hafvet i s. ö., Annam och Birma i s., Tibet i v. samt Mongoliet och Mandsjuriet i n., der kinesiska muren bildar gräns. Nordisk Familjebok (1884), band 6, s. 687.
Uttrykket det egentlige Kina kan blant historikere med fokus på Kinas tidlige historie forstås som den hankinesiske oldtidskulturens vugge, det vil si traktene på og rundt den nordkinesiske slette og de tettest tilliggende høydedrag og områder som for eksempel Weidalen i vest. Verken Sichuanbekkenet eller de lave fjellområder i østtre Shandong, eller områdene nær eller sør for Yangzi, er med i denne snevrere avgrensning. thumb Men vanligvis synonymt har man forstått uttrykket 18 provinser, som sikter til et betydelig større område: Et kinesisk kjerneområde fra mer moderne tider, gitt av administrative ennheter som fant sin noelunde nåværende form og utstrekning ved utgangen av 1700-tallet. Det dreier seg (med Zhili som unntak) da om de følgende (moderne) provinser:Wilhelm Schüler: Abriss der neueren Geschichte Chinas unter besonderer Berücksichtigung der Provinz Schantung. Curtius, Berlin 1912 (PDF; 8,2 MB), s. 346–366. Anhui, Fujian, Gansu, Guangdong (med Hainan, Macao og Hongkong), Guangxi, Guizhou, Hubei, Henan, Hunan, Jiangsu (med Shanghai), Jiangxi, Shanxi, Shaanxi, Shandong, Sichuan (med Chongqing), Yunnan, Zhejiang, Zhili (forminsket i 1928 til Hebei, og innbefattet Beijing og Tianjin).
I Folkerepublikken Kina i dag anvendes ikke begrepet.
Litteratur William C. Kirby: «When Did China Become China: Thoughts on the Twentieth Century.» i The Teleology of the Modern Nation-State: Japan and China, edited by Joshua A. Fogel, 105-14. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2005. 9518247
Du Halde, Jean-Baptiste (1736). The General History of China. Containing a geographical, historical, chronological, political and physical description of the empire of China, Chinese-Tartary, Corea and Thibet..., London: J. Watts. Grosier, Jean-Baptiste (1788). A General Description of China. Containing the topography of the fifteen provinces which compose this vast empire, that of Tartary, the isles, and other tributary countries..., London: G.G.J. and J. Robinson. Darby, William (1827). Darby's Universal Gazetteer, or, A New Geographical Dictionary. ... Illustrated by a ... Map of the United States (p. 154),. Philadelphia: Bennett and Walton.
Referanser
Kategori:Kinas geografi