Standard J var et standard basis treningsfly, bygget i USA fra 1916 til 1918. Det var en to-seters dobbeltdekker bygget av tre med wire-forsterking og kledd med duk. Flyet var konstruert av Charles Healy Day som tidligere hadde konstruert Sloan H og fortsatte i Standard Aero Corporation (senere Standard Aircraft Corporation). Fire selskaper—Standard, Dayton-Wright, Fisher Body, og Wright-Martin, bygde 1 601 J-1 som alle ble levert mellom juni 1917 og juni 1918. J-1 ble opprinnelig sett på som et supplement til den mer foretrukne Curtiss JN-4. selv om J-1 med varianter ble bygget i større antall, var den mislikt av instruktører og elever på grunn av dens sterke vibrasjoner og de upålitelig firesylindret Hall-Scott motor. Ulykkesstatistikken viste at mens JN-4 var bygget i dobbelt så stort antall som Standard (juni 1918), var det syv ganger så mange dødsulykker med J-1 som med Curtiss JN-4. Noe kan skyldes begrenser antall tilgjengelige fly. Mange av de sist bygde J-1 ble aldri pakket ut. I juni 1918 ble alle Standard J-1 satt på bakken, og selv om de kunne utstyres med OX-5 motor, samme som på Curtiss JN-4, ble det ikke sett på som lønnsomt, og det var tilstrekkelig tilgjengelige Curtiss JN-4s for elementær opplæring. Alle kontrakter for JS-1 ble kansellert. Gjenværende J-1 ble solgt på det sivile marked eller skrotet. Produsenten kjøpte mange tilbake for modifikasjon, (byttet motor) og solgte de videre. Mange J-1 ble benyttet av sivile flyselskap til trening, lystturer og barnstorming til de var helt utslitt eller ble nektet videre bruk etter nye luftfartslover i 1927 som forbød bruk av fly bygget av trematerialer til passasjertransport. (se: DC-1). Mange blander Standard J-1 med Curtiss JN-4, selv om Charles H. Day var ansvarlig for begge, men Standards svakt tilbakeformede vinger med trekantet king post over øvre vinge (kontra Jennys rektangulære utforming av de samme elementer) — samt understellet sett fra siden, raskt viser forskjellen mellom Standard J-1 og Curtiss.
Varianter thumb|Standard J-1 ombygget til postfly Sloan H - skole-og rekogniseringsfly fra 1913 Standard H - produsert av Standard fra Sloan H Standard J - første Standard-designed variant Standard J-1 - skolefly for US Army Standard SJ-1 - J-1 med ekstra par understell for å forhindre kolbøtte ved landing Standard JR-1 - avansert skolefly for US Army Standard JR-1B - postfly for US Post Office, modifisert utgave av JR-1 Standard E-4 - ny betegnelse JR-1B postfly
Ombygde overskuddsfly Curtiss Night Mail - 1922 ombygget til postfly av Curtiss med nye vinger (seks eksemplarer ombygget) Lincoln Standard L.S.5 J-1 modifisert med åpen cockpit for fire passasjerer. Nicholas-Beazley-Standard - J-1 fly, modifisert av Nicholas-Beazley Ryan Standard - J-1 med lukket kabin for fire passasjerer,med Ryan Aeronautical motor.The Illustrated Encyclopedia of Aircraft p.2835 (9 converted)Taylor 1989, p.774 Sikorsky Standard - sivilt skolefly med Sikorsky-Gluhareff Parasolvinge (også kjent som Standard SJ)
Brukere US Army Air Service US Navy US Post Office
Museumsfly thumb|Klessig Standard J-1 Over et dusin J-1-er er restaurert og finnes i museer. Andre er ufullstendige, og venter på restaurering. De finnes bl.a. i: National Museum of the United States Air Force i Dayton, Ohio Henry Ford Museum, Hammondsport New York Kermit Weeks samlinger, er utstilt i Fantasy of Flight i Polk City, Florida. Pioneer Flight Museum. Kingsbury, Texas.
Spesifikasjoner (J-1)
Tekniske dataBalous, Miroslav. Standard J-1. Letectví a kosmonautika. 2017, tall 8, s. 43, ISSN 0024-1156. Mannskap 2 Lengde 9,13 m Vingespenn 13,36 m Høyde 3,30 m Vingeareal 39,85 m² Vekt (uten last) 686 kg Vekt (maksimalt) 920 kg Motor 1 × Hall-Scott L-4A Ytelser Maksimal hastighet 116 km/t Marsjfart 103 km/t Klatrefart 0,86 m/s Rekkevidde 380 km Marsjhøyde 1 770 m
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker Standard J
Kategori:Fly fra første verdenskrig Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy Kategori:Treningsfly Kategori:Luftfartøy produsert i USA