Napoléon-Louis Bonaparte (født 11. oktober 1804 i Paris, død 17. mars 1831 i Forlì) var som del av bonapartene en av dem som ble tildelt herskertitler i de franskkontrollerte land under napoleonskrigene. Etter Napoleons fall gikk han i eksil i Italia, der han døde i ung alder.
Liv og virke Bakgrunn Napoleon Louis Bonaparte var sønn av Louis Bonaparte, konge av Holland fra 1806 til 1810, og Hortense de Beauharnais. Faren var yngre bror av Napoléon I. Han var bror av den senere keiser Napoleon III av Frankrike.
Storhertugtittel Napoleon Louis Bonaparte ble i 1809 som lite barn utnevnt til storhertug av franskmennenes tyske klientstat Kleve og Berg under Napoleons formynderskap. Ved farens abdikasjon fra den hollandske trone ble han erkjent som dennes efterfølger, men Napoleon valgte å innforlive landet med Frankrike. Etter Napoleons fall tapte han sitt storhertugdømme.
Eksil Etter 1815 levde han i Italia, og giftet seg i 1825 med sin kusine Charlotte Napoléone Bonaparte i Firenze, datter til Joseph Bonaparte. De fikk ingen barn.
Han tok sammen med sin yngre bror Charles Louis Napoleon del i carboniarienes mislykkede italienske opprør i Romagna i Kirkestaten i 1831, men fikk likesom mange andre av de kjempende meslinger, syknet inn og døde.
Likesom sin far senere ble han stedt til hvile i Saint-Leu-la-Forêt litt nord for Paris.
Napoleon Louis Bonaparte gav aldri opp håpet om en restaurasjon i Frankrike som skulle bringe bonapartene tilbake til makt. Han fikk ikker oppleve at dette faktisk skjedde tyve år etter sin død; i 1852 ble hans bror Charles Louis utropt til Frankrikes keiser.
Referanser
Kilder Svensk uppslagsbok, Malmö 1939. Galleri
Kategori:Huset Bonaparte Kategori:Personer fra Paris Kategori:Franske monarker