Kysthospitalene behandlet tilfeller av tuberkulose utenfor lungene («kirurgisk tuberkulose», skrofulose). Fire spesialsykehus i Norge for barn med ledd-, ben- og halskjerteltuberkulose ble bygget mellom 1889 og 1920. Sykehusene lå langs kysten fordi klimaet der ble ansett som helsebringende for denne pasientgruppen, mens sanatorier for lungetuberkulose ble lagt i fjell- eller skogtrakter.
Liste over kysthospital Kysthospitalet i Stavern (1889) ble opprettet av private. Etter utvidelse i 1892 økte antall sengeplasser til rundt hundre. Pasientene var i alderen 4-15 år. I 1919 tok staten over driften, og åpnet for voksne pasienter i tillegg. Antall barn hadde avtatt, i takt med at skrofulose ble uvanlig. I 1946 var bare en fjerdedel barn av et samlet pasienttall på rundt 120.Sorenskriver G. Wiesener: Barnevernet i Norge, Oslo 1948, Nasjonalbiblioteket (s. 76) Kysthospitalet i Hagevik (1893) Kysthospitalet i Vadsø (1915) Tromsø kysthospital (1920) ble opprettet på initiativ av Troms og Finnmark fylkeslegeforeninger med tanke på skrofulose-pasienter i de tre nordligste fylkene. Hospitalet åpnet i 1924 med plass til 70 voksne og 40 barn. De siste krigsårene ble flere rom rekvirert for pasienter med smittsom sykdom og med øre-, nese- og halslidelse.Sorenskriver G. Wiesener: Barnevernet i Norge (s. 77)
Referanser
Kategori:Helseinstitusjonstyper Kategori:Tuberkulose Kategori:Tidligere sykehus i Norge