Maria Schell (1926–2005) var en østerriksk-sveitsisk skuespiller.
Hennes far var en sveitsisk dramatiker og poet og hennes mor en østerriksk skuespiller. Familien flyttet til Sveits i 1938 etter at tyskerne inntok Østerrike.
Schell debuterte som 16-åring i de sveitsiske filmene Steinbruch og Maturareise i 1942. Hun ble berømt i 1954 da hun vant prisen som beste skuespillerinne i Cannes for sin rolle i filmen Den siste broen og i 1956 fikk hun utdelt en pris i filmfestivalen i Venezia for rollen som Gervaise i Fallgruben. Schell hadde en rolle i Luchino Viscontis Hvite netter (1957) hvor hun spilte mot Marcello Mastroianni. En av hennes siste roller var som Stålmannens biologiske mor i Superman i 1978.
Schell var gift to ganger, med regissøren Horst Haechler og så med skuespilleren og regissøren Veit Reilin.
Filmografi (utvalg) 1948: Englen og basunen 1951: Filmen om filmen 1951: Dr. Holl, en leges kjærlighet 1951: Fienden hun elsket 1952: Den drømmende munn 1953: Så lenge jeg har deg 1953: Sakens kjerne 1954: Den siste broen 1955: Rottene 1956: Fallgruben 1957: Hvite netter 1958: Et liv 1958: Den fredløse 1958: Brødrene Karamazov 1958: De hengtes tre 1968: 99 kvinner 1969: Med fanden i hælene 1974: Varulv 1978: Superman 1979: Erobringen av Mars 1982: Albert Speer - Hitlers arkitekt
Referanser
Eksterne lenker
Obituary: Maria Schell (1926-2005) Photographs and literature Maria Schell Estate på Deutsches Filminstitut, Frankfurt am Main
Kategori:Østerrikske skuespillere Kategori:Fødsler i 1926 Kategori:Dødsfall i 2005