thumb|Eksempel på vedtekter skrevet i stein. Hammurabis lover. Hammurabi levde 1792 til 1750 f.Kr. (Loven ble funnet i 1901). thumb|Magna Carta var en avtale som ble sluttet mellom den engelske kongen Johan og adelen og geistligheten i 1215. thumb|Lovgivende forsamling. Eidsvollsforsamlingen 1814, malt av: Oscar Arnold Wergeland (1844-1910) thumb|Englands statutter fra andre halvdel av 1900-tallet. thumb|Moderne lovutgave: Singapores statutter thumb|I Johan Herman Wessels satiriske dikt Smeden og Bageren heter det om tolking av vedtekter:
Der var en liden By, i Byen var en smed, Som farlig var, naar han blev vred. Han sig en Fiende fik; (dem kan man altid faa, Jeg ingen har, det gaa Min Læser ligesaa!)
thumb|
thumb| Til Uhæld for dem begge to De træffes i en Kro. De drak (jeg selv i Kro vil drikke; For andet kommer jeg der ikke. Anmerk dog, Læser! dette: Jeg immer gaar paa de honnette). Som sagt, de drak, Og efter mange Skjeldsord, hidsigt Snak, Slaar Smeden Fienden paa Planeten. Saa sterkt var dette Slag, At han saa ikke Dag, Og har ei siden seet'en..
thumb| Strax i Arrest blev Smeden sat. En Feldskjær faar den Døde fat, Og om en voldsom Død Attest hensender. Den Mordere forhøres og bekjender. Hans Haab var, at han skulle hisset gaa, Og der Forladelse af sin Modstander faa.
Men hør nu Løier! netop Dagen, Før Dom skal gaa i Sagen, Fremtriner fire Borgere For Dommeren; den mest veltalende Ham saa tiltalede:
«Velviseste! Vi ved, paa Byens Vel De altid se; Men Byens Vel beror derpaa, At vi vor Smed igjen maa faa. Hans Død oppvekker jo dog ei den Døde? Vi aldrig faar igjen saa duelig en Mand. For hans Forbrydelse vi alt for grusomt bøde, Om han ei hjelpes kan.» – «Betænk dog, kjere Ven! der Liv for Liv maa bødes.» «Her bor en arm udlevet Bager, Som Pokker snart desuden tager. Vi har jo to, om man den ældste tog af dem? Saa blev jo Liv for Liv betalt.» –
«Ja,» sagde Dommeren, «det Indfald var ei galt. Jeg Sagen at opsette nødes; Thi i saa vigtig Fald man maa sig vel betænke, Gid vores Smed jeg Livet kunde skjenke! Farvel godt Folk! jeg gjør alt, hvad jeg kan.» – «Farvel velvise Mand!» –
thumb| Han bladrer i sin Lov omhyggelig; Men finder intet der for sig, Hvorved forbuden er, for Smed at rette Bager; Han sin Beslutning tager, Og saa afsiger denne Dom: (Hvem, som vil høre den, han kom!)
thumb| «Vel er Grovsmeden Jens For al Undskyldning læns, Og her for Retten selv bekjendte, Han Anders Pedersen til Evigheden sendte; Men da i vores By en Smed vi ikkun have, Jeg maatte være rent af Lave, Ifald jeg vilde se ham død. Men her er to, som bager Brød.»
«Thi kjender jeg for Ret: Den ældste Bager skal undgjelde det, Og for det skedte Mord med Liv for Liv bør bøde, Til velfortjente Straf for sig Og ligesindede til Afsky og til Skræk.» thumb|Den Bager græd Guds jammerlig, Da man ham førte væk.
MORAL Beredt til Døden altid vær! Den kommer, naar du mindst den tænker nær. (Johan Herman Wessels satiriske dikt Smeden og Bageren. Tegninger Theodor Kittelsen fra 1890.)
Vedtak er en bindende beslutning eller en rekke sammenhengende og formelle beslutninger av dertil kompetent organ.«Vedtak» , Bokmål/nynorskordboka Det er avgjørelse som blir tatt ved avstemning. Innenfor jus er vedtak en rettsavgjørelse som ikke er dom.
Vedtak foretas for å fastlegge eller endre noens rettigheter i forhold til vedtaksorganets myndighetsområde. Større vedtakssamlinger som er ment å vare, og gjelder en bestemt gruppe kan kalles lover, statutter, vedtekter, regler, avhengig av sammenheng og organisasjon. Enkeltvedtak berører kun en eller en liten gruppe personers rettigheter eller plikter.
Ordene å vedta, vedtak og vedtekt henger språklig nært sammen og beskriver forskjellige sider av det samme begrepet. For eksempel kan man vedta en vedtekt og når man har vedtatt en vedtekt har man gjort et vedtak. Dette er en lite variert måte å skrive på og ofte velges andre ord som betyr det samme, for eksempel: Generalforsamlingen bestemte foreningens statutter. En domstol kan avgjøre en sak ved å fatte en beslutning. Det finnes mange ulike begreper som i sin vesentlighet har samme mening. Blant de begrep og ord som kan bety er vedtekt er: Anordning, anvisning, avgjørelse, avtale, beslutning, bestemmelse, dekret, desisjon, diktat, direktiv, edikt, fastsettelse, foranstaltning, forordning, forskrift, føresegn, instruks, klausul, kodisill, ordensregler, ordinans, ordning, påbud, regel, regelsett, regelverk, reglement, regulativ, resept, rettesnor, statutt, og videre Ordene er funnet ved elektronisk søk på alle ord som direkte eller via andre ord kobler til vedtekt i Bokmålsordboka, Nynorskordboka, Norsk ordbok (Kunnskapsforlaget), Kunnskapsforlagets synonymordbok og fremmedordbok i november 2012. Ord som betyr vedtekt er kommentert og satt i sammenhengene de brukes nedenfor.
Opprinnelse Dansk ordbok sier om opprinnelsen til vedtekt og vedtak: «Vedtægt kommer i dansk språk fra eldre nydansk (ved-, vid-, veder-, weirtect, wed(er)-tagt, glaa. veder-, wetertegt, jevnfør det oldnordiske ordet for modtagelse (viðrtekt).»
Ordbog over det danske Sprog benytter definisjonen: «det at aftale, blive enige om, vedtage noget, ell. i al alm. hvad man ved forhandling er gaaet ind paa, hvad man har aftalt, er blevet enige om.» «Vedtægt», Ordbog over det danske Sprog
Vedtage kommer i dansk språk fra gammeldansk «(ved-, vid-, vet-, vethertagæ; til tage ved (noget) æda. takæ with(ær)), godkende, vedtage . Opprinnelsen er i oldnordisk taka við som betyr modtage, gøre modstand mod, være til hinder for, m. m., taka við, begynde Den opprinnelige betydningen er å 'tage imod noget, der ydes ell. tilbydes en'.» «Vedtage», Ordbog over det danske Sprog
På norsk er meningsopphavet til ordet vedtekt noe vi mottar og som inneholder motstand. Det er noe som skaper motstand for oss og det vi mottar er noe som lager en hindring og som skaper en begrensning for oss.
Begrepene å vedta, vedtak og vedtekt
Å vedta noe betyr å akseptere noe, å godta noe, å beslutte noe, å gjøre vedtak om eller å fastsette noe. Når noe er vedtatt kan det beskrives som et vedtak og kan være en vedtekt. Ordet er rommelig og har ingen definert juridisk betydning. Hva det innebærer å vedta noe kommer an på sammenhengen. «Opplest og vedtatt» brukes om den vanlige meningen om hva som gjelder enten det er vedtatt av noen eller ikke. Det oppfattes som så gyldig at det likestilles med et vedtak noen har gjort.«vedta*» , Bokmålsordboka og Nynorskordboka
En kjerne i begrepet er at det som vedtas berører rettigheter og plikter til den eller de som omfattes av vedtaket. Når noe er vedtatt så oppfatter vi det som retningsgivende for hvordan vi skal oppføre oss eller for hvilke rettigheter vi har. Det er en bestemmelse som betyr noe for våre liv og har betydning for hva vi har frihet til å gjøre. Et vedtak innebærer at noen begrenser hva noen andre kan gjøre eller gir dem en rettighet andre ikke har.
Et vedtak betyr en bestemmelse og kan brukes når alle forskjellige slag vedtak gjøres. Når noen har fattet en bestemmelse (har bestemt noe) har de fattet et vedtak. Når noen har tatt en beslutning kan det beskrives som et vedtak. Hvilken juridisk betydning et vedtak har avhenger av sammenhengen vedtaket gjøres i. Når et vedtak beskrives som gyldig betyr det at betingelsene for å ha tillatelse til å vedta noe er oppfylt. Når forvaltningen bruker ordet vedtak, bruker de ordet slik det er definert i forvaltningsloven. Forvaltningen kan også ta beslutninger som ikke er vedtak i forvaltningslovens forstand. Et vedtak kan beskrives som en vedtekt.
En vedtekt er en bestemmelse, forskrift eller regel som er vedtatt. Vedtekt brukes som regel om et vedtak som gjelder generelt for flere. En vedtekt er en form for avtale hvor man på forhånd har avtalt regler for hvordan vedtak om vedtekter skal gjøres. Det finnes ingen nøyaktig definisjon som gjelder for alt som kalles vedtekt. Det juridiske innholdet i ordet avhenger av sammenhengen ordet brukes. Vedtekt henger sammen med ordet vedtak. Det finnes mange ord som betyr vedtekt og valget av navn avhenger av sammenhengen.
Å være vedtaksfør betyr at man fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak eller at man er beslutningsdyktig. Når vi sier at styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede, betyr det at vedtektene bestemmer at minst halvparten av styremedlemmene må være tilstede for at de kan fatte gyldige vedtak. Når regjeringen skal fatte vedtak må minst ..... statsråder være tilstede for at vedtaket skal være gyldig. Da ser vi at regjeringen ikke er vedtaksfør eller beslutningsdyktig hvis mindre enn ... regjeringsmedlemmer møter. Når forvaltningen bruker begrepet kompetent organ betyr det at organet er vedtaksført. Det betyr at organet (departement, direktorat, institusjon, styre eller lignende) har tillatelse til å fatte det vedtak de har gjort. I dagligtale kan vi i overført betydning beskrive en person som så full at han ikke var vedtaksfør.
Når vi snakker om å vedta og vedtak og vedtekt brukes det som regel om noe som flere gjør sammen eller en organisasjon gjør. Organisasjoner eller andre størrelser oppfattes som en samling av fler. Dette er ikke til hinder for at enkeltpersoner kan vedta. En saksbehandler i forvaltningen fatter vedtak alene, men hen gjør det på vegne av en organisasjon, direktorat, kommune eller noe annet som tilhører forvaltningen. Tidligere hadde norske konger myndighet til å fatte vedtak alene, men så omtalte de også seg selv som vi. En polititjenestemann kan alene vedta at en person skal flytte seg, men opptrer da på samfunnet sin vegne og representerer den ubestemte størrelsen «ordensmakta».
Vi bruker som regel å vedta, vedtak og vedtekt der det finnes en rett til å fatte vedtak. Vi sier vanligvis ikke: At fru Hansen har vedtatt at herr Hansen skal slutte å røyke før jul. Dette gir lite mening fordi det det oppstår spørsmål om fru Hansen er vedtaksfør til å fatte et slikt vedtak. Alene har de fleste mennesker ikke rett til å bestemme hva et annet menneske skal gjøre eller hva de har rett til å gjøre. Ekteskap gir ikke ektefeller rett til å bestemme over hverandre og fru Hansen er ikke vedtaksfør i spørsmålet. En polititjenestemann har imidlertid alene rett til å bestemme at en annen person skal flytte seg. Polititjenestemannen kan bestemme hvor en annen person har rett til å oppholde seg, men polititjenestemannen må ha en saklig grunn.
Den rettslige betydningen av at noen har vedtatt, fattet vedtak eller at det fins en vedtekt vil avhenge av sammenhengen. Hvem har gjort vedtaket? Hvordan er vedtaket gjort? Hvem omfattes av vedtaket? Noen vedtak kan angripes i en domstol mens andre kan det ikke. Forvaltningen har egne regler om klageadgang. Statuttene i en organisasjon kan ha egne regler for klage. Et vedtak i en generalforsamling kan som regel endres av neste generalforsamling.
Andre ord som betyr vedtekt
Noen ord for vedtekt brukes bare i enkelte spesielle sammenhenger andre kan ha like vid betydning som ordet vedtekt. Den rettslige betydningen av en vedtekt avhenger av hvem som har gjort vedtaket. Borettslag, hundeklubber, aksjeselskap, syklubber kan alle ha vedtekter, den rettslige betydningen av vedtektene avhenger av sammenhengen vedtaket står i.
Offentlig forvaltnings står i en særstilling og betydningen av ordet vedtak skiller her seg fra den mer generelle betydningen av ordet. Vedtak er definert i forvaltningsloven, se eget avsnitt nedenfor. Forvaltningslovens definisjon av vedtak gjelder bare i forvaltningsretten. Når regjeringen gjør vedtak heter det kongelig resolusjon.
Kort om noen spesielle ord for vedtekt eller vedtak De fleste ord som kan bety vedtekt har ikke noen definert betydning, men noen ord har definert innhold når de brukes i enkelte sammenhenger.