Pickpocket er et fransk kriminal-drama fra 1959 regissert av Robert Bresson. Hovedpersonen er Michel, en ung mann alene i Paris, som praktiserer tyveriyrket. Hans mor er syk og gammel, og de eneste bekjente han har, er hennes nabo, Jeanne, samt andre lommetyver han møter i aksjon. Filmen kjennetegnes av en rekke av Bressons faste, estetiske valg, slik som uaffektert skuespill og minimal bruk av musikk. Filmen har vært en inspirasjonskilde for flere andre filmskapere, som Martin Scorsese, Paul Schrader, Jean-Luc Godard, Aki Kaurismäki, Olivier Assayas og Richard Linklater.For Scorsese og Schrader, se: R. Barton Palmer, «Scorsese and the transcendental», i The Philosophy of Martin Scorsese, red. av M. T. Conard, University Press of Kentucky, 2007, s. 236, 241–246. For Godard, se: Richard Brody, Everything Is Cinema: The Working Life of Jean-Luc Godard, Henry Holt and Company, 2008, s. 97. For Kaurismäki, se: Lilli Karina Holthöfer, Nostalgie und Gesellschaftskritik in den Filmen Aki Kaurismäkis, Diplomica Verlag, 2008, avhandling, s. 27, 39, 44. For Assayas, se: Serge Toubiana & Thierry Jousse, «Autour de Pickpocket», Cahiers du cinéma, nr. 416, februar 1989, s. 26–32. Intervjuer med Olivier Assayas, Jean-Claude Brisseau, Benoît Jacquot, André Téchiné. For Linklater, se: «Richard Linklater Presents: Pickpocket», Austin Film Society, 5. januar 2016.
Bakgrunn Bresson hadde to år tidligere regissert filmen En dødsdømt har rømt, som gav ham en kommersiell suksess.Bresson og Cahiers du cinéma, «The Wind Blows Where It Wants To», Interviews, 1943–1983. Etter dette ønsket han å lage en film om «hendenes intelligens», og leste enkelte bøker for å få dypere innsikt i tyverifaget, som The Prince of Pickpockets av den beryktede lommetyven George Barrington og Oliver Twist.«Barrington George», Encyclopædia Britannica, red. Hugh Chisholm, Cambridge University Press, 1911 [avlest fra Wikisource 15. juli 2017]. Bresson og L'Express, A Film's Rhythm Should Be Like The Beating of a Heart", Interviews, 1943–1983.
Handling Michel bor alene i en forfallen leilighet i Paris. Han bruker tiden sin på å stjele lommebøker, klokker og andre verdigjenstander. En dag blir han pågrepet av politiet etter å ha stjålet en rull med bonger fra skranken på veddeløpsbanen. Politiet klarer imidlertid ikke å bevise noe, og må la ham gå. Etter å ha blitt løslatt fortsetter han å stjele, og rettferdiggjør dette overfor seg selv med at han er så dyktig som lommetyv. Michels mor er gammel og syk, og hennes nabo Jeanne oppfordrer ham til å besøke moren sin. Han gjør som Jeanne ber om, og kort tid etter dør moren.
Michels venn Jacques forsøker å overtale Michel til å ta seg en vanlig jobb og bli lovlydig, men dét er Michel ikke interessert i. Etter hvert kjenner han at det begynner å brenne under føttene på ham, og han drar utenlands for å unngå lovens lange arm.
To år senere vender han tilbake til Paris. Så går Michel sammen med en rekke andre lommetyver om å gjennomføre et større tyveriraid på jernbanestasjonen Gare de Lyon. Det viser seg at lykken har snudd; han blir arrestert og satt i fengsel. I fengselet får han besøk av Jeanne, som det viser seg har født et barn som Jacques er faren til, og at hun ikke har villet gifte seg med barnefaren. Michel sier til henne: «hvilken merkverdig vei jeg måtte ta for å finne deg».
Rolleliste Martin LaSalle – Michel Marika Green – Jeanne Jean Pélégri – en førstebetjent i politiet Pierre Leymarie – Jacques Henri Kassagi og Pierre Étaix – lommetyver Dolly Scal – Michels mor César Gattegno
Mottakelse Filmen fikk opprinnelig blandet mottakelse. Den amerikanske filmkritikeren Stanley Kauffmann mente at hovedkarakteren Michel, gestaltet av Martin LaSalle, var fullstendig hul, og ingen fullverdig karakter. Han kritiserte i tillegg en generell tendens innenfor fransk film, hvor ansiktets tomhet ble tolket som et tegn på sjelens ugrunnelighet.Jonathan Rosenbaum, «Defending Bresson», Chicago Reader, 1. april 2004. Stanley Kauffmann, «Films», New Republic, 8. juni 1963, s. 28.; Kauffmann, «Pickpocket», i: A World on Film, Harper & Row, 1975, s. 259–260, sitert etter «A Bresson Bibliography», robert-bresson.com [avlest 11. juli 2017]. Roger Ebert fra Chicago Sun-Times inkluderte filmen i sin liste Great Movies.Roger Ebert, «Pickpocket Movie Review & Film Summary (1959)», Chicago Sun-Times, 6. juli 1997, senere publisert på RogerEbert.com [avlest 11. juli 2017].
Analyse miniatyr|Filmteoretikeren David Bordwell (1947–) mente at Pickpocket var et eksempel på en film strukturert rundt repetisjon av gester og handlinger.Colin Burnett, «Parametric Narration and Optical Transition Devices: Hou Hsiao-hsien and Robert Bresson in Comparison», Senses of Cinema, nr. 33, oktober 2004. ———. The Invention of Robert Bresson: The Auteur and His Market, Indiana University Press, 2017, s. 109, 212. David Bordwell, Narration in The Fiction Film, University of Wisconsin Press, 1985, s. 291, 303, 305, sitert etter Burnett, The Invention of Robert Bresson, s. 134, 236. Pickpocket har blitt gjenstand for kritisk analyse fra flere filmvitere, blant andre Gilles Deleuze og David Bordwell. Deleuze skrev hovedsakelig om de formelle kvalitetene ved Bressons filmer, men også om temaer tilknyttet valgfrihet, sjansespill og forsoning. I tilfellet Pickpocket mente Deleuze at Bresson bevisst «fragmenterte» bildene for å skape et åpent filmatisk rom (espace quelconque, ev. hvilket-som-helst-stedFor bruken av denne norske betegnelsen, se: Endre Eidsaa Larsen, «Analysen: Hoggeren (2017)», montages.no, 6. juni 2017 [avlest 11. juli 2017].), hvor mange nye muligheter for sammenbindinger («konstruksjoner») oppstår.Ronald Bogue, «To Choose to Choose—to Believe in This World», i: Afterimages of Gilles Deleuze's Film Philosophy, red. av D. N. Rodowick, University of Minnesota Press, 2010, s. 124. Han trakk fram som et eksempel filmens piece de résistance på Gare de Lyon, hvor stasjonsområdet nærmest fullstendig mister sin integritet (homogenitet) som fysisk rom, men derimot blir åpnet opp for nye konstellasjoner. Han påpekte videre at scener og rom hos Bresson sjelden er forutbestemt (prédeterminé), men at de konstrueres og bindes sammen av uavhengige enheter (des petits morceaux déconnectés), gjerne ved hjelp av en karakters hånd som utfører en bestemt gest.«FEMIS 1987 : Gilles Deleuze parle de l'espace visuel chez Robert Bresson. - Les valeurs tactiles», films7 – Films Actors Directors [avlest 16. juli 2017]. «Gilles Deleuze discute de la main de Bresson», École Nationale Supérieure des Métiers de l'Image et du Son, 1987 [video sett 16. juli 2017]. «L'espace et la main chez Bresson», L'Abécédaire de Gilles Deleuze, Pierre-André Boutang, 1988 [video sett 16. juli 2017].
Bordwell brukte en annen scene, hvor Michel stjeler et armbåndsur fra en tilfeldig forbipasserende på gaten, som et eksempel på constructive editing («sammenfattende klipping»). Med dette begrepet menes at filmskaperen bevisst unngår å bruke et totalbilde for å markere karakterenes romlige plassering i scenen. Det filmatiske rom blir snarere antydet ved å filme de enkelte karakterenes gester og bevegelser separat. I scenen Bordwell viser til, får seeren først se et klipp av at Michel står alene på fortauet, og ser på noe utenfor bildet. Deretter klippes det til en mann som reiser seg fra en benk. Ved bruk av kulesjov-effekten vil seeren anta at disse befinner seg nær hverandre. Først senere får vi vite at mannen er på et sted mye lengre unna. I det de nærmes, strekker Michel hånden ut for å «hjelpe» den forbipasserende mannen opp fra fortauet i det en bil må bråstoppe foran ham. Mannen mister hatten sin, og Michel velger å holde ham fast i armen for å støtte ham mens han plukker den opp fra bakken, slik at han selv kan fjerne armbåndsuret med en enkel håndsmanøver.Bordwell, «Constructive Editing in Robert Bresson’s Pickpocket», Observations on film art, 28. oktober 2012 [video sett 6. juli 2017].
Fotnoter
Referanser
Litteratur Bordwell, David. «The Parameters of Pickpocket» I: Narration in the Fiction Film. The University of Wisconsin Press, 1985. ISBN 0-415-01877-3. Bresson, Robert. Bresson on Bresson: Interviews, 1943–1983 [Bresson par Bresson]. New York Review Books, 2016. Intervjuer overs. til engelsk av A. Moschovakis. ISBN 978-1-68137-045-3. Cunneen, Joseph. «A Ballet of Hands: Pickpocket». I: Robert Bresson. A Spiritual Style in Film. Continuum, 2003. ISBN 0-8264-1471-0. Doniol-Valcroze, Jacques og Jean-Luc Godard. «To Capture Only What Is Real». I: Bresson on Bresson, 2016. Opprinnelig publisert i Cahiers du cinéma 104, februar 1960. Indiana, Gary. «Pickpocket: Robert Bresson: Hidden in Plain Sight». Criterion Collection. Først publisert på DVD-utgivelsen fra 2005 [avlest 9. juli 2017]. Pipolo, Tony. «Triumphs of the Will». I: Robert Bresson. A Passion for Film. Oxford University Press, 2010. ISBN 978-0-19-531980-4. Thompson, Rick. «Pickpocket». Senses of Cinema 7 (2000) [avlest 6. juli 2017]. Douchet, Jean og Robert Bresson. «A Film Made of Hands, Objects, and Glances». I: Bresson on Bresson, 2016.
Eksterne lenker
Kategori:Filmer fra 1959 Kategori:Franske dramafilmer Kategori:Franske kriminalfilmer Kategori:Filmer basert på bøker Kategori:Filmer basert på verk av Fjodor Dostojevskij Kategori:Filmer lagt til Paris Kategori:Sort-hvitt-filmer Kategori:Franskspråklige filmer