Super Bowl 50 var en amerikansk fotballkamp som avgjorde ligamesteren i National Football League (NFL) for -sesongen. Denver Broncos, vinnerlaget fra American Football Conference (AFC), slo Carolina Panthers, vinnerlaget fra National Football Conference (NFC), 24–10. Kampen ble spilt 7. februar 2016 i Levi's Stadium i Santa Clara i California i San Francisco Bay Area. Ettersom at dette var den 50. Super Bowl-kampen feiret ligaen kampens gulljubileum med forskjellige initiativer med et gulltema gjennom 2015-sesongen, og valgte også å bruke arabiske tall for kampen istedenfor tradisjonelle romerske tall (kampen ville da vært "Super Bowl L").
Panthers avsluttet seriespillet 15–1 med ligaens beste angrep, og quarterback Cam Newton ble utpekt til NFL Most Valuable Player (MVP). De slo Arizona Cardinals 49–15 i NFC Championship Game og nådde sitt andre Super Bowl siden laget ble stiftet i 1995. Broncos avsluttet seriespillet 12–4 med ligaens beste forsvar. Broncos slo regjerende mestre New England Patriots 20–18 i AFC Championship Game og ble dermed sammen med Patriots, Dallas Cowboys og Pittsburgh Steelers ett av fire lag som hadde nådd Super Bowl åtte ganger. Denne rekorden ble slått den neste sesongen, da Patriots nådde sitt niende Super Bowl i Super Bowl LI.
Broncos tok en tidlig ledelse i kampen og lå aldri under. Denver hadde syv sacks og skapte fem turnovers. Carolina holdt følge med fem sacks og forårsaket to turnovers. Denvers linebacker Von Miller ble utpekt til Super Bowl MVP. Kampen var også Peyton Mannings siste; Denvers quarterback, som også vant Super Bowl XLI, annonserte at han skulle pensjonere seg i mars 2016.
CBS' dekning av kampen var den femte mest sette sendingen i amerikansk TV-historie med et snitt på 111,9 millioner seere. Nettverket tok i snitt $5 millioner for en 30 sekunder lang reklameplass under kampen. Coldplay spilte under halftime, med Beyoncé og Bruno Mars som gjesteopptredener.
Bakgrunn Valg av vertsby Tidlig i 2012 sa NFLs kommissær Roger Goodell at ligaen hadde planer om å gjøre det 50. Super Bowl "spektakulært" og at det kom til å være «an important game for us as a league».
Byer som var en del av samtalen tidlig eller leverte søknader inkluderer:
AT&T Stadium i Arlington i Texas Mercedes-Benz Superdome i New Orleans i Louisiana Levi's Stadium i Santa Clara i California Sun Life Stadium i Miami Gardens i Florida CenturyLink Field i Seattle i Washington Et uidentifisert stadion i Los Angeles i California Søknaden for Los Angeles (som skulle være en hyllest til det første Super Bowl som ble arrangert i Memorial Coliseum i byen) var avhengig av at lag flyttet til byen innen NFL valgte vertsby, og at et nytt stadion stod klart innen kampstart. Ingen lag ba om å flytte til byen innen NFL tok valget, og Los Angeles' søknad ble avslått. Byen ble deretter inkludert i vurderingen for Super Bowl LIV.
Ligaen endte opp med tre alternativer: New Orleans' Mercedes-Benz Superdome, Miami's Sun Life Stadium og Santa Clara's Levi's Stadium.
Den 16. oktober 2012 annonserte NFL at de to siste finalistene var Sun Life Stadium og Levi's Stadium. South Florida/Miami-området hadde tidligere vært vert for arrangementet 10 ganger (delt for flest med New Orleans), sist med Super Bowl XLIV i 2010. San Francisco Bay Area var sist vært i 1985 (Super Bowl XIX) i Stanford Stadium i Stanford i California, hvor hjemmelaget 49ers vant. Miamis søknad var avhengig av at stadionet ble renovert. Den 3. mai 2013 nektet delstatsforsamlingen i Florida å finansiere renoveringen, som hadde stor effekt på Miamis sjanser.
Etter en avstemning under vårmøtet i Boston 21. mai 2013 ble Levi's Stadium tildelt kampen. Stadionet, som kostet $1,2 milliarder, åpnet i 2014. Det var det første Super Bowl i Bay Area siden Super Bowl XIX i 1985, og det første i California siden Super Bowl XXXVII ble arrangert i San Diego i 2003.
Lag For tredje sesong på rad var det første seed i både NFC og AFC, Carolina Panthers og Denver Broncos, som møttes i Super Bowl. Kampen hadde også ligaens mestscorende angrep (Panthers) mot ligaens beste forsvar (Broncos). Panthers ble det tiende laget siden 1960 til å ha tapt kun én kamp i seriespillet, og det sjette laget noensinne til å avslutte seriespillet 15–1. Det var deres andre Super Bowl; det første var Super Bowl XXXVIII. Broncos ble det fjerde laget til å nå Super Bowl åtte ganger. Det var deres andre Super Bowl på tre år, etter å ha nådd Super Bowl XLVIII.
Carolina Panthers
thumb|upright|Panthers quarterback Cam Newton ble utpekt til MVP for seriespillet i 2015 Til tross for å ha waived running back DeAngelo Williams og mistet wide receiver Kelvin Benjamin til et revnet korsbånd i sesongoppkjøringen hadde Carolina Panthers sitt beste seriespill noensinne da de ble det syvende laget til å vinne minst 15 kamper i seriespillet siden ligaen utvidet til 16 kamper i . Carolina startet sesongen 14–0 og satte lagrekorder for beste sesongstart og lengste seierrekke i en sesong, og hadde også den beste sesongstarten for et lag i NFC noensinne med en seier mer enn New Orleans Saints i 2009 og Green Bay Packers i 2011. Med det beste resultatet i NFC, 15–1, sikret Panthers hjemmebane gjennom sluttspillet for første gang i lagets historie. Ti spillere (flest i lagets historie) ble valgt til Pro Bowl, og åtte ble utpekt til All-Pro.
Panthers' angrep, som ledet NFL i scoring (500 poeng), var fullt av talent hvor seks spillere ble utvalgt til Pro Bowl. Pro Bowl quarterback og MVP i seriespillet Cam Newton hadde en av sine beste sesonger, med 3 837 pasningsyards og 636 yards på løp, og satte en personlig rekord og ledet ligaen med 45 touchdowns totalt (35 fra pasninger og 10 på løp), kun 10 interceptions, og satte en personlig rekord med en passer rating på 99,4. Newtons beste mottakere var tight end Greg Olsen, som satte en personlig rekord med 77 mottakelser for 1 104 yards og syv touchdowns, og wide receiver Ted Ginn Jr., som tok imot 44 pasninger for 739 yards og 10 touchdowns; Ginn hadde også 60 yards på løp og returnerte 27 punts for 277 yards. Andre viktige mottakere inkluderte veteranen Jerricho Cotchery (39 mottakelser for 485 yards), nykommer Devin Funchess (31 mottakelser for 473 yards og fem touchdowns) og receiver Corey Brown (31 mottakelser for 447 yards). Panthers' backfield bestod av running back Jonathan Stewart, som ledet laget med 989 yards og seks touchdowns på løp i 13 kamper, og Pro Bowl fullback Mike Tolbert, som løp for 256 yards og tok imot 18 pasninger for 154 yards. Carolinas angrepsrekke hadde også to Pro Bowlere: center Ryan Kalil og guard Trai Turner.
Panthers' forsvar tillot kun 308 poeng, #6 i ligaen, ledet NFL i interceptions med 24, og hadde fire Pro Bowlere. Pro Bowl defensive tackle Kawann Short ledet laget med 11 sacks, samt forårsaket tre fumbles og plukket opp to av dem. Lineman Mario Addison hadde 6,5 sacks. Panthers' forsvarsrekke bestod også av veteran defensive end Jared Allen, fem-ganger Pro Bowler, som holdt NFL-rekorden for flest sacks av en aktiv spiller med 136, sammen med defensive end Kony Ealy, som hadde fem sacks over kun ni kampstarter. Bak dem ble også to av Panthers' tre startende linebackere utvalgt til Pro Bowl: Thomas Davis og Luke Kuechly. Davis hadde 5,5 sacks, forårsaket fire fumbles og hadde fire interceptions, mens Kuechly ledet laget i taklinger (118), forårsaket to fumbles og hadde fire interceptions. Carolinas secondary bestod blant annet av Pro Bowl safety Kurt Coleman, som ledet laget med en personlig rekord på syv interceptions og hadde 88 taklinger, og Pro Bowl cornerback Josh Norman, som i løpet av sesongen hadde utviklet seg til en shutdown corner og hadde fire interceptions, hvor to ble returnert for touchdowns.
Denver Broncos
thumb|upright|Broncos quarterback Peyton Manning spilte i sitt fjerde Super Bowl Etter ha blitt slått ut i divisjonsrunden av sluttspillet i tre av de fire siste sesongene gjorde Denver Broncos' general manager John Elway store endringer i trenerstallen. Broncos og hovedtrener John Fox, som hadde vunnet fire divisjonstitler i sine fire år med Broncos, ble enige om å skille lag. Gary Kubiak, Elways tidligere reservequarterback og Broncos' tidligere offensive coordinator erstattet ham. Wade Phillips, en tidligere hovedtrener for Broncos, returnerte til laget for sin andre periode som defensive coordinator, etter at Jack Del Rio tok stillingen som hovedtrener for Oakland Raiders. Lagets 43–8 tap i Super Bowl XLVIII to år tidligere, hvor de hadde hatt ligaens beste angrep i seriespillet, resulterte i at Elway signerte defensive end DeMarcus Ware, cornerback Aqib Talib, safety T.J. Ward og wide receiver Emmanuel Sanders før 2014-sesongen.
Under Kubiak planla Broncos å bruke et angrep med fokus på løp med soneblokkering som passet med quarterback Peyton Mannings shotgun-stil for pasningsspill, men møtte problemer med flere endringer og skader på angrepsrekken, samt at en aldrende og skadet Manning hadde sin statistisk svakeste sesong siden han var nykommer med Indianapolis Colts i . I tillegg til at han ble 39 i offseason i 2015 pådro Manning seg en hælskade om sommeren. Til tross for at laget startet sesongen 7–0 ledet Manning ligaen i interceptions. I uke ti pådro Manning en delvis avriving av plantar fascia i sin venstre fot. Han satte NFL-rekorden for pasningsyards i en karriere i samme kamp, men etter å ha kastet fire interceptions ble han tatt ut av kampen og erstattet av Brock Osweiler, som tok over som kampstarter ut store deler av seriespillet. Etter en sakte start i Denver sesongfinale mot San Diego ble Osweiler tatt ut, og Manning returnerte til banen. Han tok tilbake posisjonen som kampstarter for sluttspillet ved å lede laget til en 27–20 seier som sikret Broncos første seed i AFC. Under defensive coordinator Wade Phillips, som erstattet sin forgjengers komplikerte les-og-reager-plan med en enklere mer aggressiv tilnærming, var Broncos' forsvar rangert som #1 i yards tillatt og sacks, og i likhet med de tre forrige sesonger satte laget flere individuelle, liga- og lag-rekorder. Med et forsvar som løftet et lag som opplevde problemer på angrepssiden av ballen, avsluttet Broncos seriespillet 12–4, og sikret hjemmebane gjennom sluttspillet.
Manning avsluttet sesongen med en passer rating på 67,9, lavest i hans karriere, med 2 249 pasningsyards og ni touchdowns mot 17 interceptions. Osweiler kastet for 1 967 yards og hadde en bedre andel touchdowns til interceptions (ti touchdowns mot seks interceptions) og hadde en rating på 86,4, men ble allikevel erstattet med Manning før sluttspillet. Veteran receiver Demaryius Thomas ledet laget med 105 mottakelser for 1 304 yards og seks touchdowns, og Emmanuel Sanders tok imot 76 pasninger for 1 135 ards og seks scoringer, med 106 yards på punt returns. Tight end Owen Daniels spilte også en viktig rolle i pasningsspillet, med 46 mottakelser for 517 yards. Halvveis inn i sesongen plukket Denver opp tight end Vernon Davis, som avsluttet året med 38 mottakelser for 295 yards. Running back C.J. Anderson ledet laget på bakken med 863 yards og syv touchdowns, og tok også imot 25 pasninger for 183 yards. Running back Ronnie Hillman hadde 720 yards og fem touchdowns på løp, tok imot 24 pasninger, og hadde i snitt 4,2 yards per løp. Totalt var angrepet rangert som #19 i scoring med 355 poeng, og hadde ingen Pro Bowlere.