Norges geografi er en beskrivelse av landet Norges naturforhold og landskap. Norges hovedland ligger på den Den skandinaviske halvøya der det grenser mot Sverige og Finland, og grenser helt i øst også mot Russland. Øyene Jan Mayen og Svalbard er en del av Norge.

Landet er langt og smalt og strekker seg langs Nord-Atlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Russland. Kontinentalsokkelen i Skagerrak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter, og inngår i Norges økonomiske sone til havs. Torsk er et viktig fiskeslag og andre fiskeslag oppdrettes i anlegg i fjorder og på kysten.

Fastlandets største utstrekning målt mellom ytterpunktene ved Lista og Vardø er  km. Norge har fast bosetning lenger nord enn noe annet land bortsett fra noen små bosetninger i Russland. Golfstrømmen, Atlanterhavets milde havstrøm, samt dominerende vinder fra sørvest, gir landet et langt mildere klima enn tilsvarende breddegrader andre steder på jorden. I Nord-Amerika og Sibir er det stort sett ødemark så langt nord. De sørlige deler av New Zealand og Chile har sammenlignbart klima. Norges klima er variert med mye nedbør og moderate temperaturer i kystnære områder og lite nedbør med kontinentalt klima i det indre. Ferskvann i et stort antall elver og innsjøer samt i isbreer preger Norges landskap.

Befolkningen er konsentrert rundt Oslo og Oslofjorden og en stor del av den øvrige bosetningen finnes langs kysten og rundt Trondheimsfjorden. Over 84 % av befolkningen bor i tettbygde områder.

Norges landoverflate er dominert av fjellområder med vidder og avrundete fjell, heier og åser med vide daler; disse formene antas å være geologisk gamle. I overflaten er det nedskåret dype daler, innsjøer og fjorder med en del alpine topper; dette antas å være geologisk ungt og trolig dannet av isens og vannets erosjon. På grunn av fjorder og øyer er kysten blant verdens lengste. Kysten har et rikt fugleliv.

Ifølge Kartverket ligger landets geografiske midtpunkt (arealtyngdepunkt) ved Skjækervatnet i Steinkjer kommune.http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Norges-midtpunkt/Beregningen/ Hovedlandets areal består for det meste av utmark som delvis er dekket av skog (furu, gran og bjørk er utbredt) og det er lite dyrket areal. Svalbard er for en stor del dekket av isbreer. Omkring 6 % av hovedlandet er dekket av ferskvann.

Beliggenhet Kongeriket Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland Den skandinaviske halvøya, og grenser mot Russland. Norge, Sverige, Finland, Karelen og Kolahalvøya utgjør en blokk av landjorden kalt Fennoskandia. Geologisk sett utgjør den østlige delen av Fennoskandia Det baltiske skjold, som omfatter Finnmarksvidda og deler av Østlandet. Den vestlige kanten inngår i Den kaledonske fjellkjeden.

Tre havområder utgjør Norges kystlinje: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Russland.

Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på Kinnarodden i Finnmark. Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya Lindesnes. Norges geografiske midtpunkt ligger i Steinkjer. Hovedlandets nordligste punkt er Knivskjelodden på vel 71⁰ og det sørligste punkt er på øya Pysen på 57⁰ 57'.

Øygruppen Svalbard ligger nord for fastlandet, omtrent midt mellom hovedlandet og Nordpolen. Jan Mayen ligger relativt isolert i Norskehavet mellom Norge og Grønland, en annen isolert øy er Bjørnøya, mellom hovedlandet og Svalbard.

Riksgrensen

Riksgrensen mot Sverige er  km og den lengste i Europa. Da grensen ble fastsatt i 1751 omfattet den også grensen mot Finland på rundt 736 km. Hovedlandet, Svalbard og Jan Mayen har grenser i havet mot Sverige, Danmark, Storbritannia (England, Skottland, Shetland), Island og Russland. Det er også maritime grenser mot Færøyene og Grønland som er under dansk jurisdiksjon. Riksgrensen mot Sverige fra og med Trøndelag og nordover følger stort sett vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen. Grensen mot Det russiske keiserdømmet ble endelig fastsatt i 1826. Kjølen danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som riksgrense sør for Ofoten eller Tysfjord. Norges riksgrense mot Finland på 736 km og mot Russland på 196 km. Riksgrensen på land utgjør  km.

Administrasjon og samfunn

miniatyr|Befolkningstetthet etter kommune, 2016. Kilde: Statistisk sentralbyrå.https://www.ssb.no/statbank/ miniatyr|Forstaden Bøler ble anlagt fra 1950-årene da folkeveksten i Oslo stanset opp samtidig som tettheten gikk ned i indre by.Topografiske forhold skiller de tradisjonelle landsdelene Østlandet fra Vestlandet og Trøndelag, særlig de store høyfjellsområder (blant annet Langfjella, Hardangervidda og Dovrefjell). Høyfjellsområdene utgjør både vannskiller og værskiller. Det er ikke tydelig naturlig grense mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag.

Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet (Agder), Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, i tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid. Sørlandet ble tidligere regnet som en del av Vestlandet.Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973. Frem til omkring 1800 var landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells. Idag regnes nordafjells alt nord for Dovrefjell (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).

Norge er delt inn i 15 fylker samt Svalbard og Jan Mayen. Fylkene er inndelt i totalt 357 kommuner.

Norge er at av de tynnest befolkede landene i Europa etter Island. De nordlige delene av Norge, Sverige og Finland er de tynnest befolkede regionene i EU/EØS med ned mot 2 innbyggere per km2. Bortsett fra Russland har Norge fast bosetning lenger nord enn noe annet land. Befolkningens tyngdepunkt er på det sentrale Østlandet omkring Oslo og Oslofjorden. Tettstedet Oslo hadde i 2018 1 million innbyggere, noe som tilsvarer nær 19 % av landets befolkning.

Bosetningen i Norge er særlig knyttet til kysten samt de rikeste jordbruksområdene. I Nord-Norge bor ni av ti personer mindre enn 4 km fra sjøen. De fleste norske byene ligger ved kysten. Finnmark har store folketomme områder. En del daler og flatbygdene på Østlandet (Hedmarken, Ringerike og Toten) og rundt Trondheimsfjorden det relativt tett bosetting.

De norske dialektene følger for en stor del inndeling og landsdeler, og vannskillene er viktige dialektgrenser. Omkring – snakker samisk i Norge, hovedsakelig nordsamisk og de fleste i Troms og Finnmark.

Arealfordeling

thumb|Hardangervidda og Finnmarksvidda hører til de eldste landskapene i Norge. Midt i bildet sees Torsetvatnet (1022 meter over havet) og i bakgrunnen Hallingskarvet. +Landets areal etter bruk (2019, uten Svalbard og Jan Mayen) Bruk km2 % Skog 37,4 bart fjell og stein 7,4 skogløs mark 37,6 ferskvann 6,2isbreer, is og varig snø 0,8våtmark 5,4jordbruk 3,5bebygd areal <small>(boliger, næringsbygg, idrettsanlegg, veier, infrastruktur)</small> 1,7

Norge består av hovedlandet, med et areal på  km² på fastlandet med nærliggende øyer, Svalbard ( km²) og Jan Mayen (377 km²). Norges biland ved og i Antarktis er Dronning Maud Land ( km²), Peter I Øy (156 km²) og Bouvetøya (49 km²).

Fjellområdene utgjør  km2, hvorav to tredjedeler i Sogn og Fjordane og Oppland, over meter over havet. Det er registrerte øyer i ferskvann og disse utgjør til sammen 336 km2. Innsjøene dekker et samlet areal på  km2 og myrer utgjør  km2. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen. Øyene langs kysten av hovedlandet utgjør 7 % av arealet og finnes hovedsakelig i Nord-Norge. Opptil 10 % av landet er dekket av myr.Norsk naturleksikon (1978), s. 274.

Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av arealet som ligger under 150 meter over havet. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til – meter på Østlandet og synker mot vest (under 500 meter på Vestlandet) og mot nord (ned til havnivå i Finnmark).Norsk naturleksikon (1978), s. 106.

Vel 20 % av landets areal har produktiv skog og 3 % er jordbruksareal (rundt 2 dekar/innbygger). Fylkene Akershus, Oslo, Østfold og Vestfold har mest skog i andel av sitt areal og minst bart fjell; Vestlandet og Nord-Norge har minst skogdekke. Svalbard er uten skog. Viktige åkerbruksstrøk er i lavlandet rundt Oslofjorden-Mjøsa, deler av Sørlandet og Jæren, og rundt Trondheimsfjorden.

Veiene i Norge dekket i 2017 litt over  km2 og dette utgjorde 38 % av bebygd areal, mens boliger utgjorde 23 % av bebygd areal. Oslo har størst andel bebygd areal med 27 %. Utenom Svalbard har Sogn og Fjordane mest isbre og varig snødekke med 4,8 % av fylkets areal.

Vernede områder

17 % av hovedlandets areal er vernet blant annet som nasjonalpark, mens 65 % av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som naturreservat.

Landformer og geologi

Norge er utpreget fjell-land og landskapet kjennetegnes av følgende hovedtyper:

Strandflaten som ligger dels under vann som et bredt og grunt havområde, del over vann som et lett kuperte sletteland langs kysten fra Stavanger til Nordkapp, særlig fra Møre til Vesterålen. Bosetningen i dette området er særlig knyttet til strandflaten; for eksempel bor 80 % av befolkningen i Nord-Norge på strandflaten. Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen og er skapt av isbreer i tertiærtiden. Daler og mindre fjordarmer som munner ut i en fjord danner ofte hengende daler over den dype hovedfjorden eller -dalen. Fjellvidder – store åpne og relativt flate arealer – som Hardangervidda og Finnmarksvidda. Kontinentalsokkelen der kontinentalskråningen er overgangen mellom selve kontinentalsokkelen og dyphavet utenfor. De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper: Slettelandskap som omfatter sedimentflater på havbunnen (til dels store) og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland, viktige unntak er Hardangervidda og Finnmarksvidda. På havbunnen finnes store sletter. Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet og småkupert høyfjell finnes over skoggrensen. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner i alpine fjell. Ofte finnes disse nær kysten (særlig Lyngsalpene, Lofoten og Sunnmørsalpene) samt i Jotunheimen inne i landet.

Hovedtrekk ved landskapet miniatyr|Norges hovedland topografisk med fylkesgrenser i 2020 og grenser mot Sverige, Finland og Russland. Berggrunnen i Norge er generell svært gammel, de eldste bergartene er omkring 2,7 milliarder år og finnes i Finnmark og Lofoten, mens landskapet for en stor del er preget av relativt nye geologiske prosesser blant annet ved at isbreene og elvene har gravd og transportert masse. Landskapet er preget av at landet gjennom titusenvis av år har vært dekket av isbreer. Typisk for Norge er avsetninger av løsmasser som leire, sand og grus over bergrunnen i lavlandet og i bunnen av dalene. Bratte fjellsider er ofte dekket av urer, grus og steinblokker. Høyfjellet er ofte dekket av «blokkhav» som er store områder med steinblokker dannet ved frostsprenging.