thumb|Celestin I (fantasiportrett) thumb|Den eldste kjente fremstilling av Kristi korsfestelse, på kirken Santa Sabina i Roma, fra pave Celestin Is tid. Celestin I (død 27. juli 432) var pave fra 10. september 422 til sin død.
Liv og virke Bakgrunn Han var av romersk opprinnelse og formodes å ha hatt en nær familiemessig tilknytning til den romerske keiseren Valentinian III. Det kjennes ikke meget til hans tidligere historie, med unntak av farens navn, som var Priscus.
Han formodes å ha oppholdt seg gjennom en periode i Milano sammen med biskop Ambrosius. Den eldste overleverte registrerte henvisning til ham finnes i et dokument fra Pave Innocens I fra år 416, hvori han omtales som diakonen Celestin.
Pontifikat Forskjellige deler av den katolske liturgi tilskrives ham, skjønt uten at det med sikkerhet har kunnet konstateres. Skjønt han ikke selv deltok, sendte han imidlertid delegater til Konsilet i Efesos i år 431, der nestorianerne ble fordømt. Fire brev som han skrev i denne anledning, alle fire datert 15. mars 431, og sendt til blant andre afrikanske biskoper i Afrika, Illyria, Thessalonica og Narbonne, finnes i avskrift og i gresk oversettelse, hvor imot de originale på latin er gått tapt.
Han bekjempet aktivt pelagianerne, og var tro mot den ortodokse kirketradisjon. Han sendte Palladius til Irland som biskop i 431, men han fortsatte imidlertid til Skottland. Patricius (Sankt Patrick) fortsatte etterfølgende misjonsarbeidet i Irland, hvor han senere oppnådde status som Irlands nasjonalhelgen.
Under hele sitt pontifikat forsøkte han å bringe ned nordafrikanske kirker under den romerske appellasjonsrett i det som gjaldt jurisdiksjon, men dette klarte afrikanerne å motsette seg. Saken ble uaktuell i og med vandalenes erobring av Nord-Afrika.
Biskop Augustin av Hippo fikk pavens støtte i motstanden mor semipelagianismen.
Pave Celestin var imot novatianistene i Roma, fengslet deres biskop og forbød deres ritualer og formen for deres religion. Han stod fast på ikke å tolerere endringer innenfor den kristne kirke som han representerte, og hans bestrebelser ble efterfølgende stående.
Pave Celestin døde den 6. april 432 og ble begravet ved St. Priscilla i Via Salaria. Hans jordiske levninger ble imidlertid senere flyttet, og de ligger nå i basilikaen Santa Prassede i den sentrale delen av Roma.
Litteratur Welchering: Zwischen Christologie und Kirchenpolitik. Eine Untersuchung der Briefe von Papst Coelestin I. und der an ihn gerichteten Schreiben im Vorfeld des ephesinischen Konziles, in: Ders., Die theologische Brücke (= Pons theologiae; 1), München 2009. ISBN 3-89975-929-X
Kategori:Dødsfall i 432 Kategori:Paver Kategori:Italienske helgener