thumb|Førsteutgavens tittelblad, 1933
Lion Feuchtwanger (1884–1958) var en betydningsfull tysk forfatter. Som en fremtredende skikkelse i Weimar-Tysklands litterære verden påvirket han flere av sine samtidige, blant dem dramatikeren Bertolt Brecht.
Feuchtwangers jødedom og sterke kritikk av nazistpartiet, årevis før det kom til makt, sørget for at han ville bli et mål for regjeringsstøttet forfølgelse etter Adolf Hitlers utnevnelse til Tysklands kansler i januar 1933. Han holdt seg da utenlands resten av livet. Noen måneder fra slutten av 1936 til begynnelsen av februar 1937 oppholdt han seg i Moskva og skrev den beryktede rapporten Moskva 1937, en ukritisk reisebeskrivelse om oppholdet i det stalinistiske Russland, som ga ham skarp kritikk fra mange forfatterkollegaer.
Etter en kort periode med internering i Frankrike i 1940 og en rystende flukt fra det kontinentale Europa, fant han asyl i USA, hvor han døde i 1958.
Feuchtwanger skrev en rekke romaner, fortellinger, dramaer og essays. I ettertiden skulle han mest huskes for Jud Süß (1925) og Die Geschwister Oppenheim, senere endre til Die Geschwister Oppermann (1933).
Liv og virke Slektsbakgrunn Feuchtwangers jødiske forfedre stammet fra den midtfrankiske byen Feuchtwangen; etter en pogrom i 1555 hadde byen utvist alle sine fastboende jøder. Noen av de utviste slo seg deretter ned i Fürth, hvor de ble kalt «Feuchtwanger», som betyr de fra Feuchtwangen.W. von Sternburg, Lion Feuchtwanger, s. 40f Feuchtwangers bestefar Elkan flyttet til München på midten av 1800-tallet.R. Jaretzky, Lion Feuchtwanger, s.9
Tidlig liv Lion Feuchtwanger ble født i 1884 av den ortodokse jødiske margarinprodusenten Sigmund Feuchtwanger og hans hustru Johanna (født Bodenheimer). Han var den eldste i en familie på ni søsken, hvorav to andre, Martin og Ludwig Feuchtwanger, også ble forfattere; Ludwigs sønn var den London-baserte historikeren Edgar Feuchtwanger (1924–2025). To av søstrene hans slo seg ned i Palestina etter nazipartiets fremvekst. En ble drept i en konsentrasjonsleir, og en annen slo seg ned i New York City.
Feuchtwanger gjorde sitt første forsøk på å skrive mens han fortsatt gikk på ungdomsskolen og vant en pris. I 1903, i München, besto han abitur-eksamenene sine ved en eliteskole, Wilhelmsgymnasium. Deretter studerte han historie, filosofi og tysk filologi i München og Berlin. Han tok doktorgraden i 1907, under Franz Muncker, med en studie av Heinrich Heines uferdige roman fra 1840, Der Rabbi von Bacherach. Han avstod fra å søke habilitering fordi han tok avstand fra begrensninger som var oppkastet mot dem som var av jødisk avstamning.Nach seiner Auswanderung entzog ihm die Ludwig-Maximilians-Universität München 1933 zu Beginn der Zeit des Nationalsozialismus aufgrund seiner jüdischen Abstammung den Doktorgrad. Erst im November 1952 gab ihm die Universität den Doktorgrad offiziell zurück.
Forfatter München I 1908 ble Lion Feuchtwanger teaterkritiker og grunnla kulturmagasinet Der Spiegel i 1908Marta Feuchtwanger: Nur eine Frau, Jahre Tage Stunden, pub: Aufbau-Verlag Berlin Leipzig, 1984. s 143. (ikke å forveksle med magasinet med samme navn stiftet etter andre verdenskrig). Det første nummeret kom ut den 30. april. Etter 15 utgaver og seks måneder fusjonerte Der Spiegel med Siegfried Jacobsohns tidsskrift Die Schaubühne (omdøpt i 1918 til Die Weltbühne), som Feuchtwanger fortsatte å skrive for. Han var en av bidragsyterne til det svenske avantgardemagasinet Thalia mellom 1910 og 1913.
I 1912 giftet han seg med en jødisk kjøpmannsdatter, Marta Löffler. Hun var gravid ved bryllupet, men barnet døde kort tid etter fødselen.
Etter utbruddet av første verdenskrig i 1914 tjenestegjorde Feuchtwanger i en bayersk infanterienhet det tyske militæret (november 1914), men ble dimittert etter en måneds tid av helsemessige årsaker.Bayerisches Hauptstaatsarchiv IV, Kriegsstammrolle Nr. 7833 (Ers.-Batl. Res.-Inf.-Regt. N° 2) Hans erfaring som soldat bidro til hans venstreorienterte forfatterskap.
I 1916 publiserte han et skuespill basert på historien om den jødiske bankieren Joseph Süß Oppenheimer; det hadde premiere i 1917, men Feuchtwanger trakk det tilbake et par år etter fordi han var misfornøyd med det.
Feuchtwanger var en av de første som produserte propaganda mot Hitler og nazistpartiet. Partiet ble stiftet i februar i 1920. Allerede samme året publiserte Feuchtwanger den satiriske teksten Gespräche mit dem Ewigen Juden,Erstausgabe i: Hermann Sinsheimer (utg.): An den Wassern von Babylon. Ein fast heiteres Judenbüchlein. Georg Müller, München 1920, s. 52–92. Nachgedruckt in: Ein Buch nur für meine Freunde. Frankfurt am Main 1984, s. 437–459 der i alle fall en brodd var synlig mot naziideologien, i forkledning av en gammel pogrom der jødiske bøker ble brent på bål og jøder ble grovt mishandlet.
Feuchtwanger ble snart en skikkelse i den litterære verden, og han ble oppsøkt av den unge Bertolt Brecht. Begge samarbeidet om utkast til Brechts tidlige verk Leben Eduards des Zweiten von England, i 1923–1924.I dedikasjonen til dramaet skrev Brecht at jeg skrev dette stykket med Lion Feuchtwanger; Dedikasjonssiden til Leben Eduards des Zweiten von England, 1924. Ifølge Feuchtwangers enke, Marta, var Feuchtwanger en mulig kilde til titlene på to andre Brecht-verk, blant annet Trommeln in der Nacht''' (først kalt Spartakus av Brecht)."Acting Brecht: The Munich Years," by W. Stuart McDowell, in The Brecht Sourcebook, Carol Martin, Henry Bial, editors (Routledge, 2000). Romanen Jud Süß Etter en viss suksess som dramatiker, flyttet Feuchtwanger fokuset til å skrive historiske romaner. Hans mest suksessrike verk i denne sjangeren var Jud Süß, skrevet 1921–1922, utgitt 1925,Førsteutgave: Drei Masken Verlag, München 1925 som ble godt mottatt internasjonalt. (Den skal ikke blandes sammen med den antisemittiske nazistiske propagandafilmen Jud Süß fra 1940).
Feuchtwangers historiske roman «Jud Süß» forteller historien om Süß Oppenheimer, en jødisk kjøpmann som, på grunn av sitt eksepsjonelle talent for finans og politikk, blir den viktigste økonomiske rådgiver for hertug Karl Alexander av Württemberg. Omgitt av sjalu og hatefulle fiender hjelper Süß hertugen med å skape en korrupt stat som kaster dem begge inn i enorm rikdom og makt. I mellomtiden oppdager Süß at han er den uekte sønn til en respektert adelsmann, men bestemmer seg for å fortsette å leve som jøde, da det gir ham enorm stolthet å ha steget så høyt til tross for dette. Hertugen oppdager på sin side sin jødiske sønns skjulte datter, og i et forsøk på å voldta henne dreper han henne ved et uhell.
Süß er knust. Han planlegger og gjennomførersin hevn. Etter å ha oppildnet og avslørt hertugens komplott for å styrte parlamentet, innser Süß at ingenting vil bringe hans datter tilbake, og overgir seg. Han blir erkjent som uskyldig, men under press fra folket blir han dømt til henging. Til tross for at dette var hans siste sjanse til å redde seg selv, avslører han aldri sin edle opprinnelse eller konverterer til kristendommen, og han dør mens han resiterer Shema Yisrael, den viktigste bønnen i jødedommen.
Lion Feuchtwanger andre store suksess var Die häßliche Herzogin Margarete Maultasch.
Berlin I 1925 flyttet Lion og Marta Feuchtwanger til Berlin, som på denne tiden var landets pulserende kulturelle sentrum. Livet i München ble mer truende med fremveksten av den populistiske nasjonalsosialistiske bevegelse. I 1922 var det i München kommet rapporter om antisemittisk graffiti som var skrevet på veggene i hjemmene til jødiske forfattere.Pischel, Joseph: Lion Feuchtwanger, Versuch über Leben und Werk, Frankfurt/Main 1984. ss.60, 80 Det var rapporter om at hvis Hitler-kuppet i München i 1923 ikke hadde vært en fiasko, ville det ha blitt etterfulgt av arrestasjon av Lion Feuchtwanger og Bertolt Brecht (som frem til dette tidspunktet også var basert i München).
Likevel ville det sannsynligvis være å overdrive å hevde at Feuchtwangers flytting til Berlin var en politisk avgjørelse drevet primært av antisemittisme i München. Lokket til Berlin som en kulturmetropol, som i 1925 allerede hadde trukket til seg Brecht og forfatteren Arnold Zweig, var sterkt.
I 1930 publiserte Feuchtwanger Erfolg. Drei Jahre Geschichte einer Provinz, en fiksjonalisert beretning om nazipartiets vekst og fall (i 1930 anså han det som praktisk talt en saga blott) under inflasjonstiden.
Lion nøt nå betydelig kommersiell suksess med bøkene sine, og i 1931 fikk paret bygget sitt eget hus i Mahlerstraße 8 (senere Regerstraße 8) i det fasjonable Berlin-distriktet Grunewald.
Høsten 1932, med den politiske situasjonen i Tyskland stadig mer polarisert og fastlåst, fulgte Marta Feuchtwanger mannen sin på en «lesetur» til London hvor en engelskspråklig oversettelse av det første bindet av Feuchtwangers Josefus-trilogi ble utgitt. Det ser ut til at Lion fortsatte til Nord-Amerika for en lengre forelesningsturné mens Marta returnerte til Berlin. På slutten av året dro hun på sin årlige skiferie i St. Anton i Tirol i Østerrike.
Etter Machtergreifung: i eksil Under den nevnte foredragsturné gjennom USA ble Lion Feuchtwanger i 1933 overrasket av nasjonalsosialistenes maktovertagelse, og vendte på grunn av sin jødiske avstamning ikke tilbake til hjemlandet. Kort etter, i februar 1933, holdt han en tale på Hotel Commodore i New York City. Han påpekte da at det fantes rundt 450.000 jøder i Tyskland, et land med rundt 65 millioner innbyggere. Likevel utkom det daglig atten millioner eksemplarer av antisemittiske aviser, det vil si førti eksemplarer per jøde.
I mars 1933, da han oppholdt seg i Sveits, gikk nazistene til angrep på hans hus i Berlin. De stjal med seg hans kones bil og et halvferdig romanmanuskript, og rev i stykker et portrett av Eleanor Roosevelt. «Jeg tror de hadde tenkt å skyte meg, men mislyktes fordi jeg ikke var der», uttalte Feuchtwanger selv.Nicholson Baker: Menneskerøyk (s. 39), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0538-9 Det uferdige manuskriptet var del en oppfølger i hans skildring av den jødiske fiktive «familien Oppenheim». Han bygde like så godt inn ødeleggelsene i hjemmet i Berlin i sin neste bok.
Lion Feuchtwangers verker var blant dem som ble brent i nazistenes bokbrenninger den 10. mai 1933 over hele Tyskland.
Den 25. august 1933 dukket hans navn opp på den første listen over personer på Hitlers Ausbürgerungsliste, altså en liste over folk som nazistene vilkårlig fratok deres tyske statsborgerskap og dermed gjorde statsløse. Die Geschwister Oppenheim (1933) I løpet av den tiden publiserte han romanen Die Geschwister Oppenheim, på et forlag i Amsterdam sent i 1933. Gitt dens store aktualitet (forholdene i Tyskland, at boken livaktig skildret ferske begivenheter som rasering av jøders hjem), ble boken raskt og internasjonalt lagt merke til. I etterkrigstidens Tyskland er den sogar blitt satt på en liste over «de 100 viktigste tyske bøker» - Deutsche Welle, som skapte listen i 2015, kalte den Feuchtwangers mest anerkjente roman, og skrev at den idag er «å regne som et av de viktigste litterære verkene som dokumenterer et demokratis fall».