Amenhotep I (gammelegyptisk: jmn-ḥtp eller yamānuḥātap i betydningen «Amon er tilfreds»; gresk: Ἀμένωφις, Amenofis;Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, s. 144Dodson, Aidan and Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, s. 126 i tillegg Zeserkere, translitterasjon: Ḏśr-k-R) var den andre farao i oldtidens Egypt fra 18. dynasti. Hans regjeringstid er generelt datert fra 1526 til 1506 f.Kr.
Han var sønn av Ahmose I og Ahmose-Nefertari, men hadde minst to eldre brødre: Ahmose-ankh og Ahmose Sapair, og var således ikke forventet å arve tronen. Imidlertid en gang i de åtte årene mellom Ahmoses 17. regjeringsår og hans død, døde også det utpekte etterfølgeren, og Amenhotep ble kronprins. Etter at han overtok tronen ved sin fars død styrte han i rundt 21 år.Manetho - oversatt av W.G. Waddell, Loeb Classical Library, 1940, s. 109 Selv om hans tid som farao er dårlig dokumentert er det mulig å lime sammen en grunnleggende historie fra tilgjengelig bevis og kunnskap. Han arvet det egyptiske riket etter sin fars erobringer og gjenforening av Øvre og Nedre Egypt og beholdt overherredømme over Nubia i sør og over Nildeltaet, men forsøkte antagelig ikke å opprettholde egyptisk makt i Levanten. Han fortsatte innenrikspolitikken til sin far med å gjenoppbygge templer i Øvre Egypt og revolusjonerte gravbyggene ved å adskille sin grav fra sitt gravtempel. Det etablerte en trend i kongelige gravmonumenter som kom til å vare ut hele perioden med det nye rike. Etter sin død ble guddommeliggjort som skytsgud for Deir-el-Medineh.«The temple of Amenhotep I» , Deir el Medina
Liv og virke Familie Amenhotep I var sønn av Ahmose I og farens dronning og søster Ahmose-Nefertari. Hans eldre brødre, kronprins Ahmose Sapair og Ahmose-ankh, døde før ham og således klargjorde veien til at han etterfulgte sin far som farao.Grimal (1988), s. 201. Amenhotep kom antagelig til makten mens han fortsatt var ung, og mor Ahmose-Nefertari synes å ha vært regent for ham i det minste en kort tid.Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995), s. 28. Beviset for denne regjeringstiden er at både han selv og hans mor er kreditert med å ha grunnlagt en bosetning med arbeidere ved Deir-el-Medineh, det store gravstedet i Teben. Amenhotep fulgte tradisjonen ved å gifte seg med sin søster Ahmose-Meritamon, antagelig som førstehustru.Grimal (1988), s. 190. En annen hustru, Sitkamose, er bevitnet på en stele fra 19. dynasti.Bleiberg (2001), s. 71.
Ut over dette er forholdet mellom Amenhotep og andre mulige familiemedlemmer uklart. Ahhotep II er vanligvis kalt hans hustru og søster, men en alternativ teori er at hun var hans bestemor. Om det førstnevnte er riktig, er antatt at han hadde en sønn med Ahhotep II ved navn Amenemhat som døde da han var svært ung. Det er konsensus blant egyptologer, men det er argumenter mot dette forholdet. Da Amenhotep ikke hadde noen sønner som overlevde ham ble han etterfulgt av Thutmose I som han giftet til sin «søster» Aahmes. Ettersom Aahmes aldri ble gitt tittelen «Kongens datter» i noen inskripsjoner er det forskere som tviler på at hun faktisk var en søster av Amenhotep.
Datoer og lengde på regjering thumb|Osiris-statue av Amenhotep I, nå i British Museum. I Amenhoteps 9. regjeringsår ble det observert en heliakisk oppgang Sirius på den niende dagen av den tredje måneden denne sommeren.Grimal (1988), s. 202. Moderne astronomer har kalkulert at, om observasjonen ble gjort fra Memfis eller Heliopolis, kunne en slik observasjon bare ha blitt gjort på denne dagen i 1537 f.Kr. Ble derimot denne observasjonen gjort i Teben kan det kun ha skjedd i 1517 f.Kr.Helk, Otto, Drenkhahn, s. 969. Det siste valget er vanligvis akseptert som det mest sannsynlige ettersom Teben var hovedstad i Egypt under første del av 18. dynasti. Således er det antatt at Amenhotep I kom på tronen i 1526 f.Kr.
Den innfødte egyptiske historikeren Manetho hevder at Amenhotep styrte Egypt i tjue år og sju måneder, avhengig av kilden.Fingerson, Manetho's King List, Phouka Mens Amenhoteps høyeste dokumenterte regjeringsår er kun hans år 10, men Manethos utsagn er bekreftet av et avsnitt i gravautobiografien til en magiker ved navn Amenemhet. Denne hevder uttrykkelig at han tjenestegjorde under Amenhotep i 21 år.Redford (1966), s. 114. Således er Amenhotep i høye kronologi gitt et styre fra rundt 1546 f.Kr. til 1526 f.Kr., og lav kronologi strekker seg fra rundt 1526 f.Kr. til 1506 f.Kr., eller fra 1525 f.Kr. til 1504 f.Kr.Beckerath (1920), s. 189. men enkelte forskere tilskriver datoer som er ulike fra disse datoene.
Utenrikspolitikk thumb|upright|left|Relieff av Amenhotep I fra Karnak. thumb|upright|En av de få bevarte statuer av Amenhotep I som er samtidig med hans regjeringstid, nå ved Museum of Fine Arts, Boston.
Blant Amenhoteps kongelige navn «Oksen som erobrer land» og «Han som inspirerer stor skrekk» er vanligvis tolket til å bety at Amenhotep hadde til hensikt, som sin far, å dominere de omliggende nasjoner. To gravtekster indikerer at han førte militære kampanjer i Nubia. I henhold til gravteksten til en soldat, Ahmose, sønn av Ebana, forsøkte Amenhotep senere å ekspandere Egypts grense sørover og inn i Nubia. Han ledet en invasjonsstyrke som beseiret den nubiske hæren.Breasted (1906), s. 17-18. Gravbiografien til Ahmose Pen-Nekhebet forteller at han også kjempet sør i Kusj, .Breasted (1906), s. 18. skjønt det er mulig at det refererer til den samme invasjonen som Ahmose, sønn av Ebana refererte til. Amenhotep bygget et tempel på øya Saï i det som er dagens Sudan. Det viser at han hadde etablert egyptisk bosetning bortimot så langt sør som tredje katarakt.
En enkel referanse på graven til Ahmose Pen-Nekhebet indikerer ytterligere en militær kampanje i Iamu i landet Kehek.James (1965), s. 310. Lokaliseringen av dette stedet er ikke kjent, men det er mulig det var i Libya, vest for Egypt, og at det var en libysk stamme som dro fordel av Ahmoses død til å invadere Nildeltaet,Steindorff, 1942), s. 33. skjønt enkelte forskere betviler dette. Også Nubia er en mulighet ettersom Amenhotep drev krig der. Det kan også være en referanse til den vestlige ørkenen og oasene der ettersom dette området igjen hadde kommet inn under egyptisk kontroll.
Egypt hadde den vestlige ørkenen og oasene under andre mellomepoke i Egypt og under opprøret mot Hyksosriket i nord. Farao Kamose (den siste konge i det 17. dynasti) fant det nødvendig å opprette en garnison der.James (1965), s. 311. Det er uklart om området helt og holdent erobret og kontrollert, men på en stele ble embetstittelen «Fyrsteguvernøren av oasene» benyttet,Grimal (1988), s. 203. noe som kan bety at Amenhoteps styre utgjorde terminus post quem for tilbakevending til egyptisk styre.
Det er ingen nedtegnelser eller andre indikasjoner på en militær kampanje østover og inn i Asia til Kanaan, Palestina og Syria under Amenhoteps styre. Imidlertid i henhold til Tombos-stelen til hans etterfølger, da Thutmose I ledet en hær inn i Aisa og hele veien til elven Eufrat fant han ingen som ville kjempe imot ham.Breasted (1906), s. 30. Forutsatt at Thutmose ikke hadde en tidligere kampanje før denne, kan det bety at en foregående farao hadde pasifisert regionen Syria før ham.Breasted (1906), s. 28. Men det trenger ikke nødvendig å bety at det var Amenhotep da hans far Ahmose beviselig hadde gjort det. To referanser til Levanten muligens skrevet under hans styre kan være en samtidig vitnemål for at en slik kampanje kan ha eksistert. En av kandidatene for Amenhoteps grav inneholder en referanse til Qedmi, et sted i Kanaan eller Transjordan, og Amenemhets grav inneholder en fiendtlig henvisning til Mitanni, et rike i nordlige Syria og sørvestlige Anatolia.James (1965), s. 309. Nedtegnelser fra Amenhoteps styre er ganske enkelt for knappe, vage og mangelfulle for å trekke en fullstendig konklusjon om krigføring i Asia. Å dømme etter tilgjengelige spor tyder det på at han ikke gjorde det. ;
Kulturell og intellektuell utvikling thumb|Amenhotep I med sin mor, tegning fra en stele. Det har blitt funnet et stort antall statuer av Amenhotep, men de er hovedsakelig fra Ramsesepoken og knyttet til fortsettelsen av hans gravkult. Det gjør studiet av kunsten under hans regjeringstid vanskelig. Basert på de få autentiske statuene synes det som om Amenhotep fortsatte praksisen med å kopiere stilene og tradisjonene fra mellomriket.Freed (2001), s. 133. Kunst tidlig i det 18.dynasti var særlig lik den tidlig i mellomriketAldred (1980), s. 146. og statuene som ble framstilt under Amenhotep er åpenbare kopier av de til Mentuhotep II og Senusret I.Ashton, Spanel (2001), s. 58. De to typene er så like at moderne egyptologer har problemer med å skille dem fra hverandre.
Det var antagelig Amenhotep som opprettet landsbyen med kunstnere og håndverkere ved Deir-el-Medineh, og folkene her var ansvarlig for det meste av kunsten som fylte gravene ved det store gravstedet i Teben for de påfølgende generasjoner herskere og adelige under det nye riket. Det tidligste navnet funnet der er det til Thutmose I, men åpenbart var Amenhotep viktig for byens arbeidsstyrke da han og hans mor var dens skytsguder.Bryan (2000), s. 224.
Det var også en litterær utvikling under Amenhotep. Boken Amduat («Det som er i etterlivet») er en betydningsfull gravtekst ble benyttet under det nye riket. Det er antatt at den nådde sin fulle form under Amenhoteps regjeringstid ettersom den først gang opptrer i dekorasjonen til graven av hans etterfølger Thutmose I.Grimal (1988), s. 206. Ebers-papyrusen, som er hovedkilden for informasjon om oldtidens egyptiske medisin, synes også kunne dateres til denne tiden (omtalen av Sirius som støtter kronologien av første delen av det nye rike er funnet på baksiden av dette dokumentet).
Det synes som at under Amenhoteps tid som farao ble den første vannklokken oppfunnet.Helk (1975), 111-112. Faraos hoffastronom Amenemheb tok æren for å ha oppfunnet dette instrumentet i en inskripsjon på hans grav, skjønt den aller eldste egyptiske vannklokke er blitt påvist til tiden under farao Amenhotep III.West (1973), s. 63 For Egypt var dette viktig da tiden ikke var en bestemt mengde, men målt som 1/12 av natten. I sommermånedene var derimot nettene kortere, og vannklokkene ble justert for tilsvarende å måle kortere tid.
Byggeprosjekter thumb|Amenhoteps rekonstruerte kapell i alabast ved Karnak. Amenhotep begynte eller fortsatte en rekke byggeprosjekter av templer i Øvre Egypt, men de fleste av disse strukturene ble senere revet eller slettet av hans etterfølgere. Fra skriftlige kilder er det kjent at han beordret arkitekten Ineni til å ekspandere tempelet ved Karnak.Breasted (1906), s. 19. Inenis gravbiografi indikerer at hans skapte port på rundt 9 meter av kalkstein på sørsiden av Karnak.Breasted (1906), s. 20. Han bygget en hellig barkkapell for Amon av albast og en kopi av Det hvite kapell til Senusret III. Skulpturelle materiale fra disse byggene har siden blitt gjenfunnet som fyll til Amenhotep IIIs tredje pylon (monumentalt inngangsparti) ved Karnak. Amenhotep reiste også bygg ved Karnak for hans sed-festival, en festival hvor faraos styrke og kraft ble fornyet etter å ha styrt etter 30 år, men det synes som om han døde før disse ble tatt i bruk.Dunn, J.: «Amenhotep I», Touregypt Et tempel ble konstruert ved Saï i Nubia, og han bygget tempelstrukturer i Øvre Egypt ved Elefantine, Kom Ombo, Abydos, og tempel for gudinne Nekhebet. Så langt som det er kjent bygde Amenhotep ingenting av betydning i Nedre Egypt, i motsetning til hans far.
Gravkompleks