miniatyr|Lise Skjåk Bræk etter tildeling av Trondheim kommunes kulturpris 2016. Statuetten «Go'dagen» av Tone Thiis Schjetne er del av prisen Lise Skjåk Bræk, født Marie Elisabeth Skjåk-Bræk (født 1941), er en norsk kunsthåndverker og designer.
Hun er utdannet motedesigner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), men har i hovedsak arbeidet med klær som kunsthåndverk. Hun kaller seg «klesantropolog», og er opptatt av klær som språk og kommunikasjon. Hun har designet wearable art, eksklusive motekolleksjoner, kostymer, seremonielle plagg for universiteter og kirketekstiler, blant annet for Nidarosdomen. Hun har også designet drakter og uniformer for flere bedrifter og etater, som Posten, Tollvesenet og Vinmonopolet.80 års omtale i Aftenposten 7. november 2021
Da hun ble engasjert av Norges olympiske komité som designer og kunstnerisk konsulent i forbindelse med OL i Albertville, Barcelona og Lillehammer, la hun vekt på å designe plagg og velge profilprodukter basert på norske tradisjoner. Etter dette har hun ofte formgitt både plagg og produkter med utgangspunkt i norske drakttradisjoner og mønstre. Siden slutten av 1990-årene har hun i hovedsak designet festdrakter, der hver drakt er en original. Hun har også formgitt andre produkter enn klesplagg, blant annet serviser, tepper og reiseeffekter.
Gjennom sin interesse for kvinnesak og politikk, har hun hatt ulike verv. Hun har vært formann i Trondhjems Kvinnesaksforening, og sto bak den såkalte «kumuleringsaksjonen» i Trondheim i 1971. Denne førte til at det kom flere kvinner inn i bystyret.
I 2016 ble hun tildelt Trondheim kommunes kulturpris innen det profesjonelle kunst- og kulturområdet.
Bakgrunn
Familie Lise Skjåk Bræk vokste opp i en politisk engasjert familie, og ble tidlig politisk bevisst. Moren, fredaktivisten Ingeborg Skjåk Bræk, representerte en tid Venstre i herredsstyret og formannskapet i Borgund, da familien bodde der. Faren, banksjef Ola Skjåk Bræk, var venstremann, og satt som industriminister i Korvald-regjeringen 1972–1973.
Bræk er bosatt i Trondheim. Hun er gift med professor i sosialmedisin Steinar Westin, og er søster av biokjemikeren, professor Gudmund Skjåk-Bræk.
Utdannelse miniatyr|upright|Lise Skjåk Bræk i kjole av egen design (ca. 1968) Etter drakt- og kjolelinjen ved Ålesund yrkesskole, gikk hun et år på Nansenskolen. Deretter studerte hun ved Statens håndverk- og kunstindustriskole (SHKS), der hun tok eksamen i 1963. I studietiden gjennomførte hun også et kurs ved Bromley College of Arts i England, og har senere hatt flere kortere studieopphold i Italia.N.N. (7. juni 2008) «Lise Skjåk Bræk». I: Laagendalsposten
Hun ble uteksaminert fra mote- og tekstillinjen ved SHKS i en tid da radikale, politisk engasjerte ungdommer helst ikke skulle befatte seg med mote, men Bræk var ingen typisk «sekstiåtter». Hun ville ikke la seg begrense som kunsthåndverker. Hun ønsket å ha det samme frie forholdet til valg av materialer, farger og uttrykksformer som andre kunstnere har.
Politisk engasjement Høsten 1971 var det kommunestyrevalg i Norge. I forbindelse med dette oppfordret Norske Kvinners Nasjonalråd kvinner i hele landet til å kumulere for å få flere kvinner inn i kommunestyrene. Bræk, som da satt i styret i Trondhjems Kvinnesaksforening, var initiativtager i Trondheim. Hun holdt foredrag i flere kvinneforeninger, blant annet i kvinnesaksforeningen, og forklarte hvordan man kunne stryke menn og kumulere kvinner på listene, og kumulere kvinnelige kandidater fra andre partiers lister. I valget var det svært mange som fulgte hennes råd, og aksjonen førte til store endringer i sammensetningen av bystyregruppen for enkelte partier, spesielt Høyre.N.N. (22. september 1971)
Hun engasjerte seg i EF-politikk på nei-siden og i miljødebatten. Hun deltok i Kunstneraksjon-74 i 1974, og var aktivt med da Norske Kunsthåndverkere ble opprettet som egen fagorganisasjon i 1975.Bræk (2008), s. 11 I perioden 1974–1975 var hun formann for Trondhjems Kvinnesaksforening.
Virke miniatyr|upright|Detaljplanlegging av festdrakt
Siden studietiden har Bræk vært interessert i det antropologiske aspektet ved kroppsutsmykning, klær og kleskoder i ulike samfunn. Hun kaller seg «klesantropolog»,Bugge (8. mars 1992) og enten hun formgir klær som kleskunst mest ment for utstilling, funksjonelt arbeidstøy og antrekk som skal profilere begivenheter og bedrifter – eller seremonielle antrekk, er hun opptatt av klær som kommunikasjon, og legger alltid vekt på hva plaggene skal uttrykke.Bræk (2008)
Hun har i hovedsak arbeidet alene gjennom hele karrieren, men samarbeidet tidlig i 1970-årene med en kollega om å designe kjoler av afrikanske kangaer. Hun har også hatt et samarbeid med den grafiske designeren Astri Reppe på enkelte prosjekter. Reppe har vært med på å detaljutforme ornamenter på bordene til stolaer og seremonielle kapper, og har skåret sjablonger til enkelte av festdraktene.
De første årene som kunsthåndverker, sydde Bræk selv alt hun designet, men hun etablerte tidlig et verksted med ansatte syere. Da hun fikk store profileringsoppdrag i 1980-årene, hadde hun eget atelier med flere ansatte, som sydde prototyper av hennes design. De sydde også antrekkene hun formga til sine halvårlige motevisninger.
I arbeidet med festdraktene designer hun alt, fra skissestadiet til detaljplanlegging, som materialvalg og plassering av de ulike dekorative elementene, men selve monteringen setter hun bort.
Kunsthåndverk og kleskunst Våren 1967 etablerte hun firmaet og klesmerket Kalinka sammen med en modellør som konstruerte mønstre, og designet klær både for dame, herre og barn. Disse ble først solgt gjennom andre, etterhvert gjennom hennes egen butikk «Totikki», som åpnet i Trondheim høsten 1967. I samme periode arbeidet hun som freelance designer for flere norske konfeksjonsfabrikker, med eneansvar for store kjolekolleksjoner. Hun fungerte også som innkjøpskonsulent for konfeksjon. Etter noen år bestemte hun seg for å satse som kunsthåndverker. Totikki ble nedlagt og Kalinka avviklet, og fra 1972 kunne hun først og fremst konsentrere seg om kunsthåndverk.Bræk (1981)
Hun laget også eksperimentelle antrekk, såkalt «wearable art», der plaggets kunstneriske idé og utforming er langt viktigere enn funksjonaliteten. miniatyr|Insektkjole (1985). Innkjøpt av NKIM.
I 1985 åpnet utstillingen «Smykker -85» i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM), hvor Bræk var representert med tre eksperimentelle smykker, blant annet et hals- og hodesmykke i gull-lamé, fjær, messing og plast.
På utstillingen «Karneval i Venezia», som ble vist i Grand Hotel i Oslo i februar 1988, viste litteraturkritiker Inger-Margrethe Lunde og kulturjournalist Steinar Wiik store fargefotografier, og Lise Skjåk Bræk viste 12 masker.
I 1989 utga museumsdirektør Jan-Lauritz Opstad boken En ny bevissthet : norsk kunsthåndverk 1970–1990. Han ønsket å vise hva som særpreget godt kunsthåndverk.Opstad (1989), s. 7 I denne boken er Lise Skjåk Bræk en av de omtalte, og hun er presentert med bilder av et par av sine drakter, blant annet «Insektkjole» (1985) som er innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
I utstillingene Klær som uttrykk (1981) så hun på samsvar mellom klesuttrykk og tro, militærideologi og uniformer – og scene-skikkelsers psykologi og kostymer.Bræk (2009), s. 14 I utstillingen Nonner og samuraier (1990) utforsket hun kleskodene til to grupper som, på svært ulikt vis, har distansert seg fra samfunnet.Bræk (2009), s. 46 I utstillingen Drømmer og virkeligheter (1985) var hun inspirert av commedia dell'arte og karnevalet i Venezia, og kostymene skulle «fortelle sin egen historie, uten at noen hadde skrevet manus».Bræk (2009) s. 40
Profildesign
Arbeidstøy-kolleksjoner miniatyr|upright|Skisse for Vinmonopolets arbeidstøykolleksjonDesign og skisse: Lise Skjåk Bræk Arbeidet med kleskolleksjoner for firmaer, etater og begivenheter startet med at Bræk tidlig i 1980-årene vant en lukket konkurranse om uniformsystemet for SAS-hotellet Scandinavie i Oslo. Antrekkene ble lansert i forbindelse med markering av hotellets 10-årsjubileum i 1985. Senere har hun designet uniformer for flere hoteller, blant annet Britannia Hotel i Trondheim; for butikker, flyselskap, Vinmonopolet og offentlige etater som Posten Norge, Toll- og avgiftsdirektoratet og Televerket.Noen eksempler på etater og bedrifter i: Sand (1992)
OL- og VM-design Bræk har fra tidlig i karrieren hevdet at Norge burde bygge på sin kunnskap om vinterklær, og bli leverandør av sports- og fritidsklær for kalde og polare strøk, fremfor å kopiere andre lands klesstil. Hun har også ved flere anledninger uttrykt seg kritisk om de norske idrettsutøvernes pregløse antrekk i paraden i sommer-OL 1988 i Seoul. Det var ingenting ved antrekkene som uttrykte norsk identitet.Eksempel på uttalelse i
Både før vinter-OL 1992 i Albertville, sommer-OL 1992 i Barcelona og vinter-OL 1994 på Lillehammer ble hun engasjert av Norges olympiske komité som designer og kunstnerisk konsulent. Hun designet og utviklet deler av kleskolleksjonene til den norske troppen. Det ble lagt vekt på norske tradisjoner både i utforming, farger og materialer.
Da Trondheim skulle arrangere «VM på ski '97»«VM på ski '97» var VM-arrangementets navn. Dette skulle, ifølge designhåndboka, stå sammen med VM-rosa på emblemer, sponsor- og leverandørmerker, ble Bræk engasjert i designarbeidet. Hun samarbeidet med grafisk designer Finn Olderøyen om VM-kolleksjonen, designet alle utøvernes antrekk, unntatt løpsklær, og utviklet et eget designprogram for klær og andre VM-produkter, med Selburosa som utgangspunkt.
By-jubileer I 1997, samme år som «VM på ski '97», feiret Trondheim 1000 år som by, og Lise Skjåk Bræk ble engasjert som designer og produktsjef. I juni hadde hun og Ellinor Flor også en stor moteoppvisning for 15 000 fremmøtte på Torvet i Trondheim.
Før Ålesunds 150-årsjubileum i 1998 dannet Bræk og representanter for to trondheimsfirmaer, Hanskemagasinet og Aagaard Lærmo, et eget profileringsfirma: Lise Skjåk Bræk Gruppen AS (LSBG). LSBG hadde totalansvar for jubileumskolleksjonen.ScanPartner (2004)
I 1999 feiret Hamar 150-årsjubileum, og LSBG ble igjen engasjert som design- og produktansansvarlig.Bræk, L.S. «LSB – Lise Skjåk Bræk Gruppen AS». I: Produktkatalog : Hamar 150 år, alle tiders by
«Oslo 1000 år» ble feiret i år 2000. Bortsett fra Oslodrakten og enkelte strikkejakker som ble laget spesielt for jubileet, hadde LSBG ansvaret for alle bekledningsprodukter under hovedstadens jubileum.
Motekolleksjoner miniatyr|upright|left|Fra moteoppvisning i Britannia Hotel 1986 miniatyr|upright|Fra moteoppvisning i Britannia Hotel 1986 Parallelt med utforming av uniformer og arbeidstøy, har Bræk i mange år designet moteklær. Oppdragene for etater og bedrifter gjorde henne økonomisk i stand til å designe motekolleksjoner og la seg inspirere av eksklusive stoff.
Begrepet haute couture er ofte brukt om Lise Skjåk Bræks motekolleksjoner.Eksempler: «Lise Skjåk Bræk, vår eneste haute couture-designer nord for Dovre, trakk i forrige uke fulle hus i Palmehaven». Haarstad, Bente (1987) «Haute couture …» I: Adresseavisen; Frelsøy, Morgan (2016) «Hun har siden 1972 drevet skredderverksted og produksjon av både haute couture-kolleksjoner og prototyper for industriellproduksjon». I: Ukeavisa OPP Hun arrangerte i mange år moteshow for å vise sine vår- og høstkolleksjoner. Visningene foregikk noen ganger i Palmehaven i Britannia Hotel i Trondheim, med både lokal- og riksavisene til stede. Omtalene var positive.Eksempler: ; Hun hadde også motevisninger andre steder, blant annet i Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, og utstilling av enkelte av antrekkene, som i Klær som smykker eller omvendt, i gullsmed David-Andersens lokaler i Karl Johans gate i Oslo.
Hun har også hatt flere visninger i NRK fjernsynet.