thumb|upright=1.2|Den geografiske utbredelsen av japansk encefalitt (merket i gul).
Japansk encefalitt er en viral zoonose som spres via Culex-mygg. Selve viruset stammer fra flavivirus-slekten. Sykdommen har en inkubasjonstid på mellom 3-14 dager.
Japansk encefalitt er den vanligste encefalittsykdommen i Asia, med opp til 70 000 årlige rapporterte smittede. Viruset har også brutt ut i USA og i stillehavsområder. Sykdommen finnes vanligvis i rurale områder, mens urbane områder er påfallende lite plaget, hovedsakelig fordi dyrehold er mindre vanlig i disse områdene. Letaliteten blant dem som utvikler encefalitt ligger på 35 %.
Det er utviklet tre vaksiner mot japansk encefalitt: SA14-14-2, IC51 (i Australia og New Zealand kalles denne JESPECT, mens den i resten av verden går under navnet IXIARO) og ChimeriVax-JE (IMOJEV). Alle vaksinene er baserte på genotype III av viruset. Siden 1954 har vaksinering mot sykdommen inngått i barnevaksinasjonsprogrammet i Japan, og den er i senere tid også blitt en del av barnevaksinasjonsprogrammene i Sør-Korea, Kina, Taiwan og Thailand.
Sykdommen kan påvises ved å måle antistoffpåvisning i serum eller ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR).
Referanser
Kategori:Insektbårne sykdommer