mini|NRK-plakaten|370x370pk Norsk rikskringkasting AS, i dagligtale og markedsføring mest kjent under forkortelsen NRK, er et norsk statseid kringkastingsselskap som tilbyr medieinnhold på radio, TV, strømmetjeneste og internett.Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret. (Brønnøysundregisteret registrerer alle bedriftsnavn med kapiteler uavhengig av hvilken skrivemåte bedriften har vedtatt å bruke. NRK bygger på prinsippene til en offentlig allmennkringkaster etter samme modell som BBC og er medlem av Den europeiske kringkastingsunion.
NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift med årsverk av faste og midlertidige ansatte. I 2018 hadde selskapet en samlet inntekt på 6 milliarder kroner, hvorav det aller meste kom fra kringkastingsavgiften.«NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger 56 steder rundt om i Norge. Totalt arbeider ca. i NRK, rundt ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige 1 500 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.», fra «NRKs brede medietilbud» Fra 2020 finansieres NRK som en medieavgift som hver skattebetaler betaler over skatteseddelen.
NRK drifter fire tv-kanaler (NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og tretten riksdekkende radiokanaler over DAB-nettet. I tillegg har kringkasteren nettstedet nrk.no med tilhørende tjenester som NRK TV, NRK Radio, NRK Super og Yr.no, samt en rekke podkaster.
Frem til begynnelsen av 1980-årene hadde NRK monopol på kringkasting i Norge, men kringkasteren har fremdeles en sterk stilling i Norge etter fremveksten av kommersielle radio- og tv-kanaler. I 2021 var P1 og NRK1 fremdeles landets største radio- og tv-kanal, med en markedsandel på henholdsvis 38 og 36 prosent. Ifølge NRKs egne undersøkelser benyttet 89 prosent av befolkningen over 12 år seg av NRKs tilbud daglig i 2020. Samme året hadde NRKs radiokanaler en samlet markedsandel på 64,3 prosent, mens NRKs tv-kanaler hadde 43 prosent.
Finansiering
Kringkastingsavgiften 1933–2019 Fra etableringen i 1933 og til og med 2019 ble NRK i all hovedsak finansiert gjennom den årlige kringkastingsavgiften, på folkemunne kalt tv-lisensen. NRKs lisensinntekter var i 2018 på 5,68 milliarder kroner, noe som utgjorde 95 prosent av NRKs totale inntekter. Resten av inntektene kom fra utleie av lokaler, utstyr og produksjonspersonell, royalties, offentlige tilskudd, og sponsormidler.
Lisensordningen innebar at hver norsk husstand med fjernsyn måtte betale den årlige avgiften, fordelt på to terminer i året. I lisensens siste år, 2019, var avgiften på 3039 kroner, og på slutten av 2017 var det registrert lisensbetalere – det høyeste antall noen gang. Ifølge NRKs egne undersøkelser var det høy aksept for avgiften blant befolkningen; i 2018 mente 63 prosent at de i «meget stor» eller «ganske stor» grad fikk valuta for lisenspengene.
Skattefinansiering fra 2020 I desember 2016 varslet Erna Solbergs regjering at den ville erstatte kringkastingsavgiften med en ny finansieringsmodell, tilpasset moderne mediebruk. Den nye mediemeldingen kom først i 2019, og den innebar at NRK fra og med 2020 finansieres som en medieavgift som betales over skatteseddelen. Denne er personlig og varierer fra 200 til 1700 kroner i året, ut fra skattebetalerens årsinntekt. Skatten øker ved at personfradraget, som alle får ved skatteberegningen, reduseres med 7700 kroner. Med innføringen av den nye skatten ble samtidig NRKs lisenskontor i Mo i Rana lagt ned.Slutt på TV-lisens fra nyttår, nrk.no, 28. mars 2019
NRKs budsjett blir vedtatt i statsbudsjettet, og inntektene bestemmes for fire år om gangen.
Sponsing og annonsering NRK skal i prinsippet være fri for kommersiell reklame, men Stortinget har besluttet at NRK kan ha sponsorplakater før og etter enkelte tv-sendinger – særlig store sendinger innen sport, kultur og underholdning. NRK har samlet sin kommersielle virksomhet i datterselskapet NRK Aktivum, og det er dette selskapet som selger sponsorplakater for NRK. I 2014 hadde NRK samlede sponsorinntekter på rundt 42 millioner kroner. Av dem var 36 millioner kroner knyttet til sportsprogrammer, og 6 millioner kroner til kultur- og underholdningshendelser. NRK spesifiserer ikke lenger sine sponsorinntekter, men summen inngår i posten NRK Aktivum, royalties og salg av produksjonsressurser. I 2017 var denne posten på 85 millioner kroner, opp fra 84 millioner året før.
Tidligere hadde NRK annonser på tekst-tv og nettsiden nrk.no. Reklamen på tekst-tv forsvant fra 1. januar 2009, og 24. mars 2010 ble også nrk.no reklamefritt. Av hensyn til design og allerede inngåtte avtaler ble reklamen på nrk.no først faset helt ut i september 2010.
Historikk thumb|left|Radiohuset (Kringkastingshuset) er den eldste delen av NRKs hovedkvarter NRK Marienlyst i Oslo. thumb|Fra innspillingen av radioprogrammet 20 spørsmål i Studio 19 på NRK Marienlyst 2005. Programleder er Knut Borge.
Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide selskapet Kringkastingsselskapet A/S, mens det ble opprettet et tilsvarende selskap i Bergen samme år, i Ålesund i 1926 og i Tromsø i 1927. I 1933 ble aksjonærene i alle fire selskapene kjøpt ut av staten, som slo de fire sammen i ett statlig selskap, Navnet Norsk rikskringkasting ble konstruert kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl. NRK var eid og kontrollert av staten med eget styre som det ledende organ slik at NRK ble frittstående med armlengds avstand til regjeringen. Dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter modell av britiske BBC. Flere land, blant annet Sverige, opprettet allmennkringkastere (engelsk: public service broadcasting) etter modell av BBC. Mens BBCs perspektiv på allmennkringkasting hadde preg av å spre elitekultur til allmuen, hadde NRK et mer mangfoldig kulturbegrep. I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra klokka 10.00 til 22.45 med en pause mellom klokka 15.00 og 17.00.
Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsene kring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels S. Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket. Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.
NRK under krigen I krigsårene 1940–1945 var kringkastingen i Norge underlagt nazistenes kontroll, og sendernettet ble delvis ødelagt. NRK flyttet samtidig sin virksomhet til Storbritannia, der Toralv Øksnevad ledet sendinger som «stemmen fra London». Sendingene, og spesielt de kodede særmeldingene, gjorde NRK til et viktig talerør i den norske motstandkampen. Det var reklame i norsk radio fra starten frem til 1940, da tyskerne stanset reklameinnslagene av frykt for skjulte kodesendinger.
NRK hadde også sendinger fra USA under krigen. NRKs styreformann, dr. Arnold Ræstad sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl K. Larsen, ankom Boston i august 1940. Der sørget dr. Ræstad for at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i New York. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».
Fjernsynet kommer Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil og la etter hvert større vekt på underholdning og stoff fra distriktene. I de første 30 årene var radio dominerende i NRKs virksomhet, men utover 1950-årene begynte kanalen å teste ut fjernsynssendinger. Det hele startet med det såkalte Fjernsynsutvalget av 1950, som fikk i oppgave å utrede hvordan fjernsynet skulle innfases i Norge. Mens andre land som Danmark og Sverige lå lengre fremme på tv-fronten, holdt norske myndigheter igjen. Norge var fremdeles midt i en gjenreisningstid, og det var derfor lite penger til å prioritere et «luksusgode» som fjernsyn. Flere etater, som Telegrafstyret, viste til at det var dårlige mottaksforhold for radio flere steder i landet, og at staten derfor burde prioritere å bygge ut radionettet før en begynte med fjernsyn. 30. januar 1953 vedtok likevel Stortinget å gi grønt lys for prøvesendinger for fjernsyn og bevilget 600 000 kroner over statsbudsjettet til investeringer og utredninger det neste året. Ytterligere 300 000 kroner fulgte over statsbudsjettet for 1954–1955, og 100 000 kroner ble bevilget for 1955–1956. miniatyr|En stor folkemengde har samlet seg på Egertorget i Oslo for å se den første offentlige norske tv-sendingen 12. januar 1954. Ett år etter Stortingets vedtak, 12. januar 1954, gikk Norges aller første prøvesending for fjernsyn. Det var et 55 minutter langt program, sendt direkte fra et provisorisk studio på Tryvannshøyden i Oslo. Allerede her dukket tv-klokka opp, og kringkastingssjef Kaare Fostervoll talte, før teatersjef Jens Gunderssen spilte et gitarstykke. På denne tiden var det bare fire registrerte fjernsynsapparater i hele Norge, men i tillegg hadde en del elektronikkforhandlere utplassert fjernsynsapparater for salg i vinduene. Aftenposten hadde også utstilt et fjernsyn på Egertorget i Oslo, der flere tusen mennesker samlet seg for å få med seg den aller første tv-sendingen i Norge.
Sendingene var svært enkle og amatørmessige i starten, men etter hvert begynte NRK å bygge opp en gruppe av engasjerte og mer profesjonelle tv-arbeidere. 25. juni 1957 kom også stortingsvedtaket «Om innføring av fjernsyn i Norge», noe som banet vei for faste prøvesendinger fra 1958. Fra 1. januar 1960 hadde NRK fire kveldssendinger i uka, der Dagsrevyen var blant de faste postene.
Regulære fjernsynssendinger i Norge begynte 20. august 1960. Da sto kong Olav for den offiselle åpningen av fjernsynet, før statsminister Einar Gerhardsen talte til seerne. Sendingen skjedde fra nye lokaler på Marienlyst, og etter den høytidelige åpningen fulgte det direktesendte underholdningsshowet Startskuddet går fra Folketeatret i Oslo. Den offisielle åpningen skjedde flere år etter Sverige og Danmark.
Farge-TV Tross fjernsynets offisielle åpning i Norge, var det fremdeles få som kunne se tv. Signalene nådde bare de mest sentrale delene av Østlandet. I 1961 fikk Trondheim fjernsyn, og først i 1964 nådde fjernsynet Bodø. I 1967 var Fastlands-Norge dekket, og i 1984 ble Svalbard knyttet til tv-nettet og kunne se tv direkte. Før 1984 fikk Svalbard tilsendt opptak av fjernsynssendinger på hovedlandet.
Den kostbare utbyggingen gjorde at norske myndigheter prioriterte å utvikle sendenettet foran innføring av fargefjernsyn. Norske seere med fargemottaker kunne se flere fargesendinger på 1960-årene blant annet SVT. NRK sendte verdensmesterskap i fotball i farger. Fargefjernsyn kostet 6000-7000 kroner på 1960-tallet tilsvarende over 60.000 kroner i 2026. Under OL i Grenoble i 1968 ble mye av sendingene formidlet i farger. NRK hadde også ett fargekamera, og dette ble brukt i filming av programverten.