mini|Regjeringen Hitler ved tiltredelse 30. januar 1933. Sittende fra venstre: Hermann Göring (NSDAP), Adolf Hitler (NSDAP), Franz von Papen (partiløs). Stående fra venstre: Franz Seldte (Stahlhelm), Günther Gereke (DNVP), Lutz Graf Schwerin von Krosigk (partiløs), Wilhelm Frick (NSDAP), Werner von Blomberg (partiløs), Alfred Hugenberg (DNVP). Adolf Hitlers regjering tiltrådte 30. januar 1933, og satt med makten i Tyskland til Adolf Hitlers død, 30. april 1945. Regjeringen ble oppnevnt av president Paul von Hindenburg, og avga troskapsed til Weimarforfatningen.
Regjeringen Hitler var som de foregående regjeringer siden den første regjeringen Brüning fra 1930, en såkalt presidialregjering. Dette innebar at regjeringen måtte søke tillit hos presidenten, ikke parlamentet. Den tidligere kansler Franz von Papen var sterkt medvirkende til regjeringsdannelsen, og overtalte president Hindenburg til å utnevne Hitler som kansler.
Etter regjeringsdannelsen ble Tyskland i februar 1933, preget av en sterkt voldelig forfølgelse av kommunistene, og av riksdagsbrannforordningen, som kom i slutten av måneden. Forordningen innebar store begrensninger av borgernes politiske rettigheter.
Valgene i mars 1933 ble avholdt innenfor de snevre rammene av riksdagsbrannsforordningen, og førte til at NSDAP og DNVP fikk et flertall bak seg i Riksdagen. Ved innføringen av fullmaktsloven i mars 1933, mistet de fleste politiske partiene sin betydning, og ble til slutt oppløst; NSDAP ble enerådende, men fungerte strengt tatt som Hitlers maktapparat heller enn som et parti.
Bakgrunn Ved valget i Tyskland november 1932, opplevde det nasjonalsosialistiske NSDAP en viss tilbakegang, men ble likevel Riksdagens største parti. Ingen partier klarte å danne noen flertallskoalisjon i Riksdagen. Regjeringene hadde siden 1930, fungert som såkalte presidialkabinetter. Dette innebar at parlamentarismen i praksis var opphevet, og at regjeringene derfor styrte med presidentens tillit, ikke parlamentets.
Det tredje rikets fødsel miniatyr|Møtestedet for Franz von Papen og Adolf Hitler 4. januar 1933: Kurt von Schröders hus i Stadtwaldgürtel 35 i Köln. Da regjeringen Papen hadde gått av, fremsatte president Hindenburg et tilbud til Adolf Hitler om å lede en flertallsregjering. Hitler avslo tilbudet, idet han ville ha makten alene. Isteden gikk kanslerembetet til Kurt von Schleicher.
Franz von Papen gjorde deretter et viktig arbeid for likevel å få Hitler til å overta kanslerembetet. Papen hadde selv et håp om å komme med i regjeringen. I desember 1932 traff Papen Hitler i et møte i Köln. Møtet foregikk i bankieren Kurt Freiherr von Schröders hus, og ble holdt hemmelig for den sittende regjeringen Schleicher.
Under møtet ble partene enige om viktige prinsipper for en ny regjering Hitler, med Papen og den nasjonalkonservative Hugenberg som medlemmer. Hugenberg var ennå ikke spurt om å delta. En viktig del av avtalen var at sosialdemokrater, kommunister og jøder skulle fjernes fra viktige stillinger i samfunnet. Møtet er senere kalt Det tredje rikes fødsel.
Deler av industrien, særlig gruve-, jern- og stålindustrien støttet tanken om en Hitler-regjering. De fryktet bolsjevismen, og ønsket en sterk mann i regjeringskontorene. Videre så de for seg store oppdrag for staten. Andre deler av industrien støttet ikke opp om Hitler, men om Franz von Papen. Det dreide seg om maskin- og elektronikkbedriftene, den optiske industri, kjemi- og farmasiindustrien og andre.
Hitlers vei til kanslerembetet
9. januar: Sonderingene starter Den 9. januar meddelte president Hindenburg at han aksepterte avtalen som var inngått mellom Papen og Hitler. Schleicher ble ikke informert om avgjørelsen. Deretter startet sonderingene mellom tre parter: NSDAP, Hindenburg og hans kamarilja, og som den tredje part, de nasjonalkonservative DNVP og Stahlhelm. Hitler krevde at det etter innsettingen av den nye regjeringen, skulle holdes nyvalg. Han krevde at regjeringen skulle ha en styrket stilling i riksdagen (kanslerbonus), dette for å kunne vedta de nødvendige lover for å sikre grepet om makten. Samtidig lovet han å ikke avskjedige noen ministre etter valget.
28. januar: Kurt von Schleichers regjering går av Kurt von Schleichers politiske stilling var etterhvert svekket. Han mistet DNVPs støtte i Riksdagen, og kom i konflikt med Hindenburg om landbrukspolitikken øst i landet. Den 28. januar måtte han gå av.
29. januar: Hitler blir rikskansler miniatyr|Regjeringen Hitler 30. januar 1933 - 24. mars 1933. Forhandlingene mellom Papen, Hitler og Göring om ministerposter, foregikk så sent som formiddagen 29. januar. Göring ble etter Hitlers tidligere krav, prøyssisk innenriksminister og kontrollerte dermed politiet. Wilhelm Frick, NSDAP, ble utsett til å være føderal innenriksminister, og fikk dermed kontroll med forberedelse av lovgivningen for maktovertakelsen. Hindenburg hadde tidligere krevd sin gamle venn Werner von Blomberg som krigsminister, uten å vite at han sto NSDAP nær.
To forhold beredte denne dagen grunnen for regjeringen Hitler. Det første var at Hindenburg ønsket Zentrum inn i regjeringen. Dermed ville partiet avslutte sine undersøkelser i Riksdagen om den såkalte Østhjelp-skandalen (Osthilfe-Skandal). Det var utbetalt for store subsidier til storbøndene øst for Elben, blant annet til nære venner av Hindenburg selv. Subsidiene var dessuten urettmessig brukt til private formål. Da justisdepartementet ble reservert for Zentrum, forsvant Hindenburgs siste motstand mot Hitler som kansler.
Det andre forhold som påvirket begivenhetene, var ryktene som verserte dagen før, om at den avtroppende kansler Kurt von Schleicher forberedte et militærkupp. Hindenburg innkalte Blomberg om morgenen 29. januar, og utnevnte ham som krigsminister. Utnevningen skjedde før den nye rikskansleren var innsatt, og var dermed i strid med forfatningen.
De påtroppende ministrene var innkalt til å møte hos Rikspresident Hindenburg, klokken 1045. Hugenberg var motstander av et nyvalg. Papen prøvde å overtale ham ved å vise til ryktene om kupp. Hitler lovet at ingen ministre skulle miste sitt embete etter valget. Hugenberg holdt fast ved sin holdning, helt til Meissner ga uttrykk for at man ikke kunne la Hindenburg vente lengre. Deretter kunne president Hindenburg klokken 1100 denne dagen, utnevne Adolf Hitler som rikskansler og de øvrige kandidatene som medlemmer av regjeringen, etter at samtlige hadde avgitt sin troskapsed til Weimarforfatningen. Dagen etter ble Riksdagen oppløst, og det ble utskrevet nyvalg.
Den videre maktovertakelse I den nye regjeringen satt Hitler og de to andre regjeringsmedlemmer fra NSDAP, tilsynelatende i undertall av de øvrige partier. Kansleren hadde imidlertid myndighet til å styre regjeringen i den retning han ønsket (retningslinjekompetanse). Videre hadde Wilhelm Frick som innenriksminister hånd om alle lover som kunne begrense ytringsfriheten og andre politiske rettigheter.
Etter riksdagsbrannen natten 27. til 28. februar 1933, ble riksdagsbrannforordningen vedtatt. Blant annet ved hjelp av denne forordning, innledet den sittende regjering forfølgning av kommunister og annerledes tenkende. Den 5. mars 1933 ble det avholdt et nytt valg, etter en valgkamp som var begrenset av riksdagsbrannforordningens regler. Valget førte til en viss fremgang for NSDAP, og partiet fikk flertall sammen med DNVP.
Allerede 23. mars 1933 ble fullmaktsloven vedtatt. En tredel av de folkevalgte manglet ved avstemningen, herunder kommunistene som med hjemmel i riksdagsbrannforordningen var blitt utelukket fra nasjonalforsamlingen.
Adolf Hitler hadde etter dette ikke erobret makten med vold, men vunnet den etter en prosess som tilsynelatende var i samsvar med forfatningen. Venstresiden sto på dette tidspunkt splittet, som følge av konflikten mellom kommunistene og sosialdemokratene. Fagforeningene vegret seg på sin side for å gå til generalstreik. Den som på dette tidspunkt ønsket å stanse veien til diktaturet, måtte ta i bruk metoder som i prinsippet ville vært illegale, noe som virket avskrekkende. Den terror som staten samtidig utøvet mot politiske motstandere, virket i samme retning.
I tiden som fulgte spilte regjeringen som statsorgan en stadig mindre viktig rolle, og landet ble styrt gjennom Hitlers diktatoriske ordrer. De politiske partiene bortsett fra NSDAP ble oppløst.
Sammensetning Regjeringen Hitler 30. januar 1933 til 30. april 1945 Rikskansler(fra 2. august 1934 Fører og Rikskansler (Führer und Reichskanzler))117x117px Adolf Hitler NSDAP Rikskanslerens stedfortreder 116x116px Franz von Papentil 7. august 1934 partiløsAuswärtiges Amt 116x116px Konstantin von Neurathtil 5. februar 1938 partiløs(fra 1937 NSDAP)116x116px Joachim von Ribbentrop fra 5. februar 1938 NSDAPInnenriks 111x111px Wilhelm Frick til 24. august 1943 NSDAP112x112px Heinrich Himmlerfra 24. august 1943 NSDAP Finans 116x116px Johann Ludwig Schwerin von Krosigk partiløs(fra 30. januar 1937 NSDAP)Næringsliv 114x114px Alfred Hugenberg til 29. juni 1933 DNVP Kurt Schmitt29. juni 1933 til 3. august 1934 NSDAP119x119px Hjalmar Schacht3. august 1934 til 26. november 1937 partiløs(fra 30. januar 1937 NSDAP)130x130px Hermann Göring26. november 1937 til 15. januar 1938 NSDAP106x106px Walther Funkfra 5. februar 1938 NSDAP Arbeid 106x106px Franz Seldte Stahlhelm (fra april 1933: NSDAP)Justis 108x108px Franz Gürtnerdød 29. januar 1941 DNVP(fra 1937 NSDAP)105x105px Staatssekretär Franz Schlegelberger fungerende fra februar 1941 til 24. august 1942 NSDAP116x116px Otto Georg Thierackfra 24. august 1942 NSDAP Reichswehrfra 23. juni 1935: Reichskriegsministeriumoppløst 4. februar 1938 116x116px Werner von Blomberg til 4. februar 1938 partiløs(fra 1937 NSDAP) Oberkommando der Wehrmachtfra 4. februar 1938 117x117px Wilhelm Keitel partiløsPost Paul von Eltz-Rübenach til 2. februar 1937 partiløs Wilhelm Ohnesorgefra 2. februar 1937 NSDAPSamferdsel Paul von Eltz-Rübenach til 2. februar 1937 partiløs119x119px Julius Dorpmüller fra 2. februar 1937 partiløs(fra januar 1941 NSDAP)Ernæring 114x114px Alfred Hugenberg til 29. juni 1933 DNVP117x117px Richard Walther Darré29. juni 1933 til 23. mai 1942 NSDAP118x118px Herbert Backefra 23. mai 1942 NSDAP Folkeopplysning og propagandafra 13. mars 1933 127x127px Joseph Goebbels NSDAP Luftfahrtfra 5. mai 1933 110x110px Hermann Göringtil 24. april 1945 NSDAP Vitenskap, oppvekst og samfunnfra 1. mai 1934 116x116px Bernhard Rust NSDAPKirkelige anliggenderfra 16. juli 1935 104x104px Hanns Kerrl død 15. desember 1941 NSDAP Statssekretær Hermann Muhsfungerende fra desember 1941 NSDAPVæpning og ammunisjonfra 17. mars 1940fra 2. juni 1943: Opprustning og krigsproduksjon 106x106px Fritz Todtdød 8. februar 1942 NSDAP110x110px Albert Speer fra 8. februar 1942 NSDAP Okkuperte områder i østfra 17. november 1941 121x121px Alfred Rosenberg NSDAP Statsminister Böhmen und Mährenfra 20. august 1943 111x111px Karl Hermann Frank NSDAPRiksminister uten porteføljefra 5. februar 1938: Riksminister 110x110px Hermann Göring 30. januar 1933 til 28. april 1933 NSDAP113x113px Ernst Röhm, stabssjef SA 1. desember 1933 til sin død 30. juni 1934 NSDAP116x116px Rudolf Heß, Førerens stedfortreder 1. desember 1933 til 10. mai 1941 NSDAP104x104px Hanns Kerrl 16. april 1934 til 18. juli 1935 NSDAP111x111px Hans Frank fra 19. desember 1934 NSDAP119x119px Hjalmar Schacht 26. november 1937 til 22. januar 1943 NSDAP118x118px Otto Meissner, leder av presidentens kontor fra 1. desember 1937 NSDAP109x109px Hans Heinrich Lammers, leder av Reichskanzlei fra 1. desember 1937 NSDAP130x130px Arthur Seyß-Inquart fra 1. mai 1939 NSDAP120x120px Martin Bormann, leder av partikontoret fra 1941 likestilt med en minister NSDAP93x93px Wilhelm Frick, riksprotektor av Böhmen-Mähren fra 24. august 1943 NSDAP
Referanser
Kategori:Tyske regjeringer Kategori:Politikk i 1933 Kategori:1933 i Tyskland Kategori:Tysklands historie (1933–1945) Kategori:Adolf Hitler