miniatyr|Omslaget til 21. september 1889-utgaven av Puck-magasinet med tegneserieskaper Tom Merrys tegning av den uidentifiserte Whitechapelmorder Jack the Ripper.
Jack the Ripper-mistenkte knytter seg til en rekke mord som fant sted i East End i London fra august til november 1888. Den uidentifiserte mannen fikk klengenavnet Jack the Ripper. Siden den gang har det vært heftig debatt om identiteten til drapsmannen eller drapsmennene. Over hundre mistenkte er blitt navngitt og mange teorier har blitt fremmet siden drapene, men eksperter har ikke funnet noen konkluderende bevis for hvem som var Jack The Ripper.
Politiets mening Metropolitan Police Services arkiver viser at deres etterforskning av seriedrapene omfattet elleve separate mord mellom 1888 og 1891, kjent i politiet som «Whitechapel-mordene». For fem av disse drepte – Mary Ann Nichols, Annie Chapman, Elizabeth Stride, Catherine Eddowes, og Mary Jane Kelly – er det generell enighet om at det er en ugjerning utført av samme drapsmann, kjent som Jack the Ripper. De fant sted mellom august og november 1888, bare et par gater fra hverandre, og i nabolaget kalt «canonical five». Seks andre drap, de på Emma Elisabeth Smith, Martha Tabram, Rose Mylett, Alice McKenzie, Frances Coles og en uidentifisert kvinne, har vært knyttet til Jack the Ripper i varierende grad.The swiftness of the attacks, and the manner of the mutilations performed on some of the bodies, which included disembowelment and removal of organs, led to speculation that the murderer had the skills of a physician or butcher.However, others disagreed strongly, and thought the wounds too crude to be professional.The alibis of local butchers and slaughterers were investigated, with the result that they were eliminated from the enquiry.Rumbelow, p.274; Inspector Donald Swanson's report to the Home Office, 19 October 1888, HO 144/221/A49301C, quoted in Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 206 Mer enn 2 000 personer ble intervjuet, over 300 etterforsket og 80 funnet uten mistanke.Inspector Donald Swanson's report to the Home Office, 19 October 1888, HO 144/221/A49301C, quoted in Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 205; Evans and Rumbelow, p. 113; Evans and Skinner, The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook, p. 125
I løpet av etterforskningen var det flere som politiet hadde sterk mistanke til, men ingen ble noensinne formelt siktet.
Personer i politiets søkelys Montague John Druitt left|60px|Montague John Druitt Montague John Druitt (15. august 1857 – tidlig i desember 1888) var en Dorset-født advokat som arbeidet med å spe på sin inntekt som assistentlærer i Blackheath i London til han ble oppsagt kort tid før han begikk selvmord ved drukning i 1888.Rumbelow, p.155 Hans oppløste kropp ble funnet flytende i Themsen i nærheten av Chiswick 31. desember 1888. Noen moderne forfattere har foreslått at Druitt kan ha blitt oppsagt fordi han var homofil, og at dette kunne ha drevet ham til selvmord.Marriott, pp. 233–234 Men både hans mor og hans bestemor hadde psykiske problemer,Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 260 og det er mulig at han ble oppsagt på grunn av en underliggende arvelig psykiatrisk sykdom.Rumbelow, p.155 Han druknet seg kort tid etter det siste drapet som fant sted 9. november 1888. Det førte til at assisterende politiinspektør Sir Melville Macnaghten nevnte ham som mistenkt i et notat 23. februar 1894. Imidlertid beskrev Macnaghten feilaktig den 31 år gamle advokaten som en 41 år gammel lege.Fido, p. 203; Marriott, pp. 231–234; Rumbelow, p. 157. Den 1. september, dagen etter det første mordet, var Druitt i Dorset og spilte cricket, og de fleste eksperter tror nå at morderen var lokal i Whitechapel, mens Druitt bodde en kilometer unna, på den andre siden av Themsen i Kent.Marriott, p. 223 Inspektør Fredrik Abberline dukket opp for å avvise Druitt som en alvorlig mistenkt på grunnlag av at de eneste bevisene mot ham var tilfeldig timing av hans selvmord kort tid etter det siste mordet.Interview in the Pall Mall Gazette, 31 March 1903, quoted in Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 264
Seweryn Kłosowski thumb|Seweryn Kłosowski Seweryn Antonowicz Kłosowski (alias George Chapman – ingen relasjon til offeret Annie Chapman) (14. desember 1865 – 7. april 1903) ble født i Polen, men utvandret til Storbritannia en gang mellom 1887 og 1888, kort tid før det første Whitechapel-mordet. Mellom 1893 og 1894 antok han navnet Chapman. Han forgiftet i tur og orden tre av sine hustruer og ble kjent som «the borough poisoner». Han ble hengt for sine forbrytelser i 1903. På tidspunktet for Ripper-drapene bodde han i Whitechapel i London, der han hadde arbeidet som frisør under navnet Ludwig Schloski.Rumbelow, pp.188–193; Sugden, p. 441. I henhold til H. L. Adam som skrev en bok om forgiftninger i 1930, var Chapman inspektør Fredrik Abberlines fremste mistenkte.Adam, Hargrave Lee (1930), The Trial of George Chapman, William Hodge, quoted in Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 281; Evans and Rumbelow, p. 229; Fido, p. 177; and Rumbelow, p.193 Pall Mall Gazette rapporterte at Abberline mistenkte Chapman etter sin overbevisning.Pall Mall Gazette, 24 March 1903 and 31 March 1903, quoted in Evans and Skinner, The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook, pp. 646–651 Imidlertid er andre uenige i at Chapman er en sannsynlig gjerningsmann da han myrdet sine tre hustruer med gift, og det er uvanlig (men ikke uhørt) for en seriemorder å gjøre en slik drastisk endring i modus operandi.Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 282; Cullen, p. 204; Evans and Rumbelow, p. 229; Marriott, p. 247; Rumbelow, p.195; Detective Inspector Edmund Reid quoted in Evans and Rumbelow, p. 237
Aaron Kosminski Aaron Kosminski (født Aron Mordke Kozminski; 11. september 1865 – 24. mars 1919) var en polsk jøde som ble innlagt på Colney Luke psykiatriske anstalt i 1891.Colney Hatch Register of Admissions, quoted in Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 269 "Kosminski" (uten fornavn) ble navngitt som en mistenkt av Sir Melville Macnaghten i hans memorandum i 1894,Macnaghten's notes quoted by Evans and Skinner, The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook, pp. 584–587; Fido, pp. 147–148 and Rumbelow, p. 142 og av tidligere politiførstebetjent Donald Swanson i sine håndskrevne kommentarer i margen på sin kopi av assisterende politisjef sir Robert Andersons memoarer.Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 269; Evans and Rumbelow, p. 243; Evans and Skinner, The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook, p. 635; Rumbelow, p.179 Anderson skrev at en polsk jøde hadde blitt identifisert som Ripper, men at ingen tiltale ble mulig fordi vitnet også var jødisk og nektet å vitne mot en annen jøde.Quoted in Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 266; Evans and Rumbelow, p. 236; Evans and Skinner, The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook, pp. 626–633 and Fido, p. 169 Noen forfattere er skeptisk til dette, mens andre bruker det i sine teorier.Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 276; Evans and Rumbelow, pp. 249–253; Rumbelow, p. 182 I sitt memorandum skrev Macnaghten at ingen noen gang ble identifisert som Ripper, noe som direkte motsier Andersons hukommelse.Evans and Rumbelow, p. 255 I 1987 lette forfatteren Martin Fido i asylregistre etter noen innlagte ved navn Kosminski og fant kun en: Aaron Kosminski. Kosminski bodde i Whitechapel,Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, pp. 269–270; Marriott, p. 238; Fido, p. 215 men han var stort sett ufarlig i asylet. Hans galskap tok form av hørselshallusinasjoner, en paranoid frykt for å bli matet av andre mennesker, nektet å vaske seg eller bade og «selvbesmittelse».Asylum case notes quoted by Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 270 and Fido, pp. 216, 228 I sin bok, The Cases That Haunt Us skrev tidligere FBI-etterforsker John Douglas at en paranoid person som Kosminski trolig ville sagt åpent at han var glad de ble drept under hans innleggelse, ellers ville han vært drapsmann, men det er ikke noe bevis for at han noen gang gjorde det.Douglas, John; Olshaker, Mark (2001). I 2014 ble det ved hjelp av DNA-analyse forsøkt å knytte Kosminski til offeret Catherine Eddowes med et sjal som sies å ha tilhørt henne, men eksperter, inkludert professor Sir Alec Jeffreys, oppfinneren av genetiske fingeravtrykk – avviste påstandene som upålitelige."Jack the Ripper: Scientist who claims to have identified notorious killer has 'made serious DNA error'", The Independent, 19 October 2014
Michael Ostrog
Michael Ostrog (født c. 1833 – død i eller etter 1904) var en russisk-født profesjonell bondefanger og tyv. Han brukte mange aliaser og påtatte titler.Sugden, p. 433 Blant hans mange tvilsomme påstander var at han en gang hadde vært kirurg i den russiske marinen. Han ble nevnt som mistenkt av Macnaghten, som sluttet seg til saken i 1889 – året etter fem av ofrene var drept. Forskere har ikke klart å finne bevis for at han hadde begått noen forbrytelser mer alvorlig enn svindel og tyveri.Marriott, p. 250 Forfatteren Philip Sugden fant fengselregistre som viste at Ostrog ble fengslet for små lovbrudd i Frankrike under Ripper-mordene.Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 277; Sugden, pp. xix Ostrog ble sist sett i live i 1904, datoen for hans død er ukjent.Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 277; Evans and Skinner, The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook, p. 591
John Pizer left|60px|John Pizer John Pizer eller Piser (c. 1850 – 1897) var en polsk jøde som arbeidet som skomaker i Whitechapel i de tidlige dagene av Whitechapel-drapene. Mange blant lokalbefolkningen hadde mistanke om at «Lærforkle» var morderen, noe som ble plukket opp av pressen, og Pizer ble kjent som Lærforkle. Han hadde en tidligere dom for knivstikking, og lensmann William Thicke mente tydeligvis at han hadde begått en rekke mindre angrep mot prostituerte.Marriott, p. 251 Etter drapene på Mary Ann Nichols og Annie Chapman i slutten av august og begynnelsen av september 1888, arresterte Thicke Pizer 10. september, selv om inspektøren rapporterte at «det er overhode ingen bevis mot ham».Report by Inspector Joseph Helson, CID 'J' Division, in the Metropolitan Police archive, MEPO 3/140 ff. 235–8, quoted in Begg, Jack the Ripper: The Definitive History, p. 99 and Evans and Skinner, The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook, p. 24 Mistanken mot ham ble frafalt da det viste seg at han hadde alibi for de to drapene. Han bodde hos slektninger på tiden for det ene, og han snakket med en politimann mens de så på en spektakulær brann på London havn på tidspunktet for det andre.Rumbelow, p. 49 Pizer og Thicke hadde kjent hverandre i mange år,Whitehead and Rivett, p. 48 og Pizer mente at han ble arrestert basert på fiendskap heller enn bevis.Marriott, p. 251 Pizer fikk økonomisk kompensasjon fra minst én avis som hadde skrevet om ham som morderen.O'Connor, T. P. (1929). Thicke selv ble anklaget for å være Jack the Ripper av H. T. Haslewood fra Tottenham i et brev til Home Office datert 10. september 1889. Antagelig ble anklagen avvist som grunnløs.Evans and Rumbelow, p. 213
James Thomas Sadler James Thomas Sadler (ca. 1837 – ca. 1906) var en venn av Frances Coles, det siste offeret av Whitechapel-drapene etter politiets register