thumb|upright|Buddha sitter på en løvetrone, føttene støttes av en dobbel lotus. Hendene foran brystet er i dharmachakramudra, som knyttes til prekenen i dåhjortparken i Isipatana. Dhammacakkappavattana sutta (pāḷi; singalesisk: ධම්මචක්ක පවත්තන සූත්‍රය/ දම්සක් පැවතුම් සුතුර, sanskrit: धर्मचक्रप्रवर्तनसूत्र dharmacakrapravartana sūtra) eller «sūtraen om å sette dharmas hjul i bevegelse» er en hellig tekst i buddhismen.

I pāḷikanonen til theravādaskolen finnes det to versjoner av teksten: Den ene befinner seg i mahavagga («den store seksjon») 1.6 i khandhaka i vinaya pitaka. Den andre befinner seg i samyuttanikaya 56.11 innenfor sutta pitaka.

Den tibetanske og den kinesiske buddhistiske kanon har også bevart andre varianter av teksten fra de tidlige buddhistiske skolene sarvāstivāda, mūlasarvâstivāda, mahīśāsaka, dharmaguptaka, mahāsāṃghika og lokottaravāda.

Teksten utgir seg for å være prekenen i dåhjortparken i Isipatana i Sarnath. Prekenen skal ha blitt holdt i juli, på fullmånedagen Āsāḷha Pūjā, i måneden Āṣāḍha (22. juni - 22. juli).

Dette var den første preken som ble gitt av Gautama Buddha, syv uker etter hans «opplysning» under fikentreet i Bodh Gaya. Hovedemnet er de fire edle sannheter, men teksten introduserer også konseptene om middelveien (majjhimāpaṭipadā), forgjengelighet (anicca) og avhengig opprinnelse (paṭiccasamuppāda).

Hans publikum bestod av fem asketer som hadde vært hans tidligere ledsagere: Kondañña, Assaji, Bhaddiya, Vappa og Mahānāma.

Etymologi Dhamma (pāḷi) eller dharma (sanskrit) kan bety mange ting; under oppmerksomt nærvær refererer dhamma til «mentale objekter» (se Satipatthana sutta). I denne sammenheng refererer det til Buddha's lære eller «sannhet» som fører til ens frigjøring fra lidelse. Cakka (pāḷi) eller cakra (sanskrit) betyr «hjul». Dhammacakka betyr «dharmas hjul» og refererer til den edle åttedelte veien. Pavattana (pāḷi) betyr «å snu», «å rulle» eller «å sette i bevegelse».

Varianter Det er kjent fjorten parallelle varianter av sūtraen i forskjellige tekstsamlinger. Variantene har delvis tilhørt forskjellige deler av de tidlige buddhistiske skolene: thumb|Buddha holder sin første preken om de fire edle sannheter overfor en gruppe på fem munker. Bilde fra Chedi Traiphop Traimongkhon tempelet i Hatyai To theravādaversjoner i saṃyuttanikāya (SN 56.11) og i khandhaka (Vin Kd 1.6) En tredje theravādaversjon i Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon (Toh. 31) En versjon av sarvāstivāda i Kangyur (Toh. 337) To andre versjoner av sarvāstivāda i den kinesiske buddhistiske kanon. Den ene er i oversettelsen av saṃyuktâgama sūtra (Taisho 99, 雜阿含經, zá āhán jīng), den andre er innbakt i «de ti resitasjoners vinaya» (Taisho 1435, 十誦律, shísòng lǜ). To versjoner av mūlasarvâstivāda, en oversettelse av sūtraen (Taisho 110, 佛說三轉法輪經 fóshuō sān zhuǎnfǎlún jīng) og en annen oversettelse innbakt i mūlasarvâstivāda vinaya kṣudrakavastu (Taisho 1451, 根本說一切有部毘奈耶雜事, gēnběn shuō yīqiè yǒubù pínàiyé záshì) En versjon av mahīśāsaka i deres «femdelte vinaya til mahīśāsaka» (Taisho 1421, 彌沙塞部和醯五分律 míshāsāibù héxì wǔfēnlǜ). Den ble oversatt til fransk av Andrè Bareau (1921-1993) i 1963. En versjon av dharmaguptaka i deres «firedelte vinaya» (Taisho 1428, 四分律 sìfēnlǜ). Den ble oversatt til fransk av Bareau i 1963. To versjoner som finnes i ekōttarāgama (增一阿含經, zēngyī āhán jīng) av mahāsāṃghika (Taisho 125). Begge versjonene ble oversatt av Bhikkhu Analayo (f. 1962) i 2013. En versjon fra lokottaravāda i mahāvastu som kun finnes på sanskrit En versjon finnes i Catuṣpariṣatsūtra

Versjonen i pāḷikanonen Nedenfor har vi gjengitt en av de to versjonene i pāḷikanonen, nemlig samyuttanikaya 56.11 innenfor sutta pitaka. Teksten er basert på en oversettelse av Bhikku Țhānnisaro.

Versjonene i ekōttarāgama Versjonene i ekōttarāgama (增一阿含經, zēngyī āhán jīng) er kun bevart på kinesisk. De befinner seg i Taishō shinshū daizōkyō (bind 2, tekst nr 125) og stammer fra den tidlige skolen mahāsāṃghika. Ekōttarāgama betyr «numeriske foredrag» og tilsvarer Anguttaranikaya i pāḷikanonen.

Den første versjonen nevner avvisningen av de to ytterligheter, på samme måte som ariyapariyesanā sūtra i madhyama āgama. Men den nevner ikke de fire edle sannheter. Dette er blitt tolket av Andrè Bareau dit hen at skribentene enten ikke var klar over de fire edle sannheter eller at de nektet å ta dem i betrakting.

I 2013 oversatte Bhikkhu Analayo begge versjonene til engelsk. Den første versjonen lyder:

Andrè Bareau begår metodologiske feil ved at han ikke tar hensyn til den andre versjonen i ekōttarāgama.

Referanser Analayo 2012 Analayo 2013 Analayo 2013, side 10-11 Analayo 2013, side 10 Analayo 2013, side 11 Ānandajoti 2023 Bareau 1963, s. 174f Bareau 1963, s. 175-177 Bareau 1963, s. 181 Padmakara 31 Padmakara 337 Schmithausen 1981, side 202, note 11 Sujato Thannisaro T02N0099 雜阿含經 T02N0110 佛說三轉法輪經 T02N0125 增一阿含經 T02N0125 增一阿含經, 593b24-593c10 T02N0125 增一阿含經, 619a8-619b19 T22N1421 彌沙塞部和醯五分律, 104b23-105a02 T22N1428 四分律, 787c28-788c07 T23N1435 十誦律, 448b13-449a7 T24N1451 根本說一切有部毘奈耶雜事, 292a29-c15 Waldschmidt 1957

Litteratur

Eksterne lenker Dhammacakkappavattana Sutta: Setting the Wheel of Dhamma in Motion

Kategori:Samyuttanikaya Kategori:Kangyur