høyre|miniatyr|240x240pk|Air West Fairchild F-27A i 1970 på San Francisco internasjonale lufthavn. Hughes Airwest (IATA-kode RW, kallenavn Hughes-Air) var et flyselskap i det vestlige USA, støttet av Summa Corporation tilhørende Howard Hughes. Det opprinnelige navnet for flyselskapet var Air West. Hughes Airwest fløy ruter i det vestlige USA og noen få byer i Mexico og Canada. Det ble kjøpt av Republic Airlines 1. oktober 1980. Hovedkvarteret deres var på San Francisco internasjonale lufthavn og registrert i San Mateo County i California."World Airline Directory."
Historie Selskapet ble dannet den 17. april 1968 ved at tre lokale selskaper, Southwest Airways, Bonanza Airlines og West Coast Airlines i det vestlige USA ble slått sammen og dannet Air West: Pacific Air Lines, som tidligere opererte som Southwest Airways ble grunnlagt i 1941 og var basert i San Francisco og fløy langs kysten og også Californias Central Valley, knyttet byer byer sammen fra Medford i Oregon til Sør-California. Pacific opererte Boeing 727-100 og Fairchild F-27 i 1968. Bonanza Air Lines' ruter gikk fra deres base i Phoenix til Sør-California og nord til Las Vegas, Reno og Salt Lake City. Bonanza fløy Douglas DC-9 og Fairchild F-27 i 1968, men en McDonnell Douglas DC-9-30 var bestilt og kom etter fusjonen. West Coast Airlines var basert på Boeing Field i Seattle og opererte i Pacific Northwest, Idaho, Utah, Montana og Nord-California med Douglas DC-9-10, Fairchild F-27s og Piper Navajo i 1968. Den opprinnelige Air West-flåten omfattet Boeing 727-100, Douglas DC-9, Fairchild F-27 og Piper Navajo. Det første nye tillegget til Air West-flåten var den McDonnell Douglas DC-9-30 som hadde blitt bestilt av Bonanza Air Lines. Hughes Airwest ble en all-jet operatør i 1979 med Boeing 727-200s og en DC-9 var ervervet og fusjonert inn i Republic Airlines (1979–1986) i 1980.
TWAs tidligere eier, Howard Hughes, kjøpte flyselskapet i 1968 og avtalen ble avsluttet i 1970. Flyselskapet ble omdøpt til Hughes Air West og dets kallesignal ble «Hughes Air». Selskapet ekspanderte til flere byer i den vestlige delen av USA, Canada og Mexico. Med ny gul farge som ble avduket 28. september 1971 begynte selskapet å kalle seg selv Hughes Airwest, to ord i stedet for det opprinnelige navnet i tre ord Huges Air West.
Flyselskapet deltok i noen filmer på 1970-tallet, særlig The Gauntlet med Clint Eastwood og Sondra Locke i 1977. Eastwood kommer til Las Vegas fra Phoenix med flyselskapet, og da han senere telefonerer til flyplassen for å få vite avgangstiden, kaller Locke sarkastisk flyselskapet for «Air Worst».
Som andre lokale flyselskaper på 1970-tallet, eliminerte Hughes Airwest mange stopp og åpnet for lengre ruter. Rutenettet ble utvidet til feriesteder i Mexico. Innenriksrutene gikk ikke øst for Utah før Arizona, Denver, Des Moines, Milwaukee og Houston Hobby Airport kom til i 1978.
I september 1979 ble selskapets fly satt på bakken i to måneder som følge av at av agenter, saksbehandlere og kontoransatte hadde vært uten kontrakt i over et år, streiket. I 1979 viste flere flyselskaper interesse for å kjøpe Hughes Airwest, inkludert Alaska og Allegheny, senere USAir. Streiken ble avsluttet i slutten av oktober og flyvninger gjenopptatt i november. Fire måneder senere var de mål for oppkjøp av Republc Airlines som ble avsluttet 1. oktober 1980 for 38,5 millioner dollar. Republic hadde blitt dannet i juli 1979 ved fusjon av North Central Airlines og Shouthern Airways, den første under dereguleringen av luftfarten.
Republic ble kjøpt opp av Northwest Airlines i 1986, som i sin tur ble slått sammen til Delta Air Lines i 2010.
Livery miniatyr|240x240pk|Air West' farger før konvertering til Sundance gul og himmelblå (simulert bilde). miniatyr|240x240pk|Hughes Airwest DC-9 i 1979. Hughes Airwest fly var gjenkjennelig med sitt banan-gule skrog.Hughes promoted their new colors as "Sundance Yellow" and "Universe Blue." Hans fly ble ofte kalt «flying bananas» og flyselskapet lanserte en annonsekampanje med slagord «Top Banana in the West». De fleste kallenavn på Hughes Airwests fly i bøker og magasiner har å gjøre med bananer. Bortsett fra deres hel-gule farge, hadde flyene også en blå logo på sideroret som lignet tre diamanter som var koblet sammen (muligens en referanse til de første bokstavene av Howard Hughes).
Navnet Hughes Airwest i stilisert skrift stod foran passasjerenes vinduer. Designet var utviklet av sjefsdesigner Mario Armond Zamparelli etter et havari i juni 1971 som var forårsaket av en kollisjon i luften med en U.S. Marine Corps F-4B jet-jager i nærheten av Duarte i California. På slutten av 1971 lanserte selskapet en ny markedsføringskampanje som inkluderte nye farger og malt fly. Cabinvinduene hadde også en metallisert PET-filmbelegg opprinnelig, men dette viste seg å være for kostbart å vedlikeholde. Zamparelli designet også uniformene til kabinpersonalet i nye farger, først og fremst i Sundance gul trim med himmelblå.
Etter salget i oktober 1980 i ble det gule gradvis erstattet av Republics hvite med blå og grønn trim, og stokkanden «Herman the Duck»
Flåten Gjennom årene bestod Hughs Airwest av følgene fly: Douglas DC-9-14/15/31/32 - 49-fly (inkludert 17 Douglas DC-9-10 og 32 strukket McDonnell Douglas DC-9-30. (Bonanza Air Lines og West Coast Airlines opererte begge DC-9 da de ble slått sammen med Pacific Air Lines). Boeing 727-193 - tre fly (tidligere operert av Pacific Air Lines). Boeing 727-2M7 - elleve fly pluss to på ordre som ble levert til Republic Airlines (1979–1986). de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter - ett fly. Fairchild F-27 - 34 (Bonanza Air Lines, Pacific Air Lines og West Coast Airlines alle opererte F-27 da de tre operatører ble slått sammen). Piper Navajo (PA-31 modell) (tidligere Air West og tidligere og West Coast Airlines).
1972 kapring To måneder etter den berømte kapringen av D.B. Cooper av Nordvest Orients flight 305, var Hughes Airwest mål for en liknende kapring den 20. januar 1972. Etter ombordstigning på flight 800 på McCarran internasjonale lufthavn i Las Vegas, hevdet en 23-åring at han hadde en bombe om bord mens flyet var på taksebanen, og krevde 50 000 dollar i kontanter, to fallskjermer og en hjelm. Da disse kravene var oppfylt ble de 51 passasjerer og to flyvertinnene frigitt og DC-9 dro østover mot Denver, etterfulgt av to F-111 fra U.S. Air Force fra den nærliggende Nellis Air Force Base. Fallskjermene var høyst synlige og utstyrt med sendere for å finne dem. Uten frakk og med cowboystøvler kastet kapreren seg ut over de treløse slettene i det nordøstlige Colorado midt på ettermiddagen. Han ble pågrepet et par timer senere med mindre skader, men han frøs. Flyet med to flygere og en flyvertinne om bord, landet trygt på Denver Stapleton Airport litt senere. Men mulighet for dødsstraff for flykapringen, ble han dømt til 40 års fengsel, men ble løslatt etter bare åtte år i 1979.
Referanser
Kategori:Flyselskaper etablert i 1968 Kategori:Tidligere flyselskaper fra USA Kategori:Flyselskaper nedlagt i 1980 Kategori:Næringsliv i California