Dan-Air (Dan Air Services Limited) var et britisk flyselskap, et heleid datterselskap av London skipsmeklerne Davies og Newman. Selskapet startet i 1953 med ett enkelt fly.

I starten opererte selskapet chartertrafikk med frakt og passasjer fra Southend (1953–1955) og Blackbushe Airport (1955–1960) og brukte flere fly med stempelmotorer, før de flyttet til en ny base på London Gatwick lufthavn i 1960, etterfulgt av utvidelse til inkluderende pakketurer (IT) og ruteflyvninger hele året. Etter kjøp av de Havilland Comet jetfly i 1966 ble Dan-Air det andre britiske uavhengige selskapet etter British United Airways som begynte med jetfly.

Kollapsen i 1968 av British Eagle resulterte i videre vekst av Dan-Air's IT-drift året etter, da flere Comet og et par BAC One-Eleven ble anskaffet. Selskapet åpnet sin første oversjøiske base i 1969 på Berlin-Tegel internasjonale lufthavn i daværende Vest-Berlin, og startet sin første transatlantiske rute samme år.

Tidlig i 1970-årene ble det anskaffet et par Boeing 707 langdistanse jet for bruk på pakketurer og charter til Canada og USA. I 1973 ble Dan-Air det første britiske flyselskapet til å operere Boeing 727 tremotors jet. I midten av 1970-årene var det blitt Storbritainnias største uavhengige selskap, både i form av passasjerer og flåtens størrelse med landets største charterflåte. På denne tiden hadde Dan-Air også fått Storbritannias og Europas første kvinnelige jet-kaptein.

Tidlig i 1980-årene hadde selskapet også blitt den ledende operatøren av fly for oljeindustrien med en flåte på 13 Avro 748 turboprop på baser på det skotske fastlandet og på Shetlandsøyene. De fikk kontrakter med bedrifter som drev med oljeleting og oljeutvinning i Nordsjøen. I 1983 ble Dan-Air det første flyselskapet til å starte kommersiell drift med BAes 146 regionjet. Anskaffelsen av en Airbus A300 i 1986 markerte Dan-Airs debut som bredbruksfly-operatør, og på slutten av 1980-tallet ble det en stor utvidelse av ruteflyvningene, inkludert innføring av to klasser på hovedrutene.

Passasjertallene nådde en topp i 1989 på 6,3 millioner (1,8 millioner i ruteflyvning).

Mangel på vertikal integrasjon med en turoperatør og en lite effektiv sammensetning av flåten som var dominert av eldre Boeing 727 og BAC One-Eleven, gjorde Dan-Air lite konkurransedyktig, noe som resulterte i liten fortjeneste og økende økonomiske problemer, så vel som en endring i ledelsen. Dette kombinert med mislykket strategi tidlig i 1990-årene, førte til kollaps.

Etter et mislykket forsøk på å fusjonere Dan-Air med en konkurrent, ble det skrantende selskapet solgt til British Airways i 1992 for et nominelt beløp på 1 Britisk pund.

Historie

Begynnelsen høyre|miniatyr|Flyselskapets første fly G-AMSU, Douglas C-47B Dakota 4 på Blackbushe Airport i 1955 iført den første Dan-Air Services titler. Dan-Air startet i Storbritannia og fikk sin driftstillatelse 23. mai 1953 med en Douglas DC-3 basert på Southend Airport. Flyet med registrering i G-AMSU, hadde opprinnelig tilhørt Meredith Air Transport – et lite Southend-basert ad hoc charterselskap som var dannet i 1952. Dan-Airs eiere, Davies og Newman, hadde vært engasjert i skipsmekling i City of London siden 1922. Selskapets første kommersielle tur, en ad hoc charter fra Southend via Manchester til Shannon fant sted i juni 1953.

Davies og Newman hadde også drevet flychartermegling på Londons Baltic and International Maritime Council (BIMCO) og beholdt sitt tilgodehavende for å yte økonomisk bistand. Da Meredith ikke fikk sitt tilgodehavende, tok Davies og Newman over flyet sammen med en seks-måneders kontrakt for å betjene en rekke charterflygninger mellom Southend og Vest-Berlins Tempelhof internasjonale lufthavn, som var en del av andre Lille Berlin Lufttransport.

Flyselskapet utledet sitt navn fra sine eieres forbokstaver, Davies, And, Newman. Selskapet ble stiftet 21. mai 1953 som Dan Air Services Limited, med en aksjekapital på 5 000 pund. For å understreke at dette var et britisk og ikke et dansk selskap, ble selskapets fly vist med suffikset «London» sammen med Dan-Air-navnet på begge sider av skroget.In Flight — Silver Jubilee Anniversary Edition, Dan Air Services Ltd., London, 1978 Denne tilføyelse ble foretatt et år før Dan-Air ble overtatt av British Airways, da «London»-suffikset ble fjernet fra flykroppen.In Flight — Spring / Summer 1992 Edition, Dan Air Services Ltd., London, 1992

Viktigste områder for kommersiell drift Dan-Air drev charter med inkluderende pakketurer (IT), regionale kortdistanseruter, transatlantiske- og andre selskapsreiser over hele verden, støttede flyreiser for oljeindustrien og ad hoc- operasjoner inkludert frakt fra London Gatwick lufthavn, andre britiske flyplasser og Berlin-Tegel internasjonale lufthavn i Vest-Berlin.

Flytyper i bruk høyre|miniatyr|Dan-Air Bristol Freighter laster inn for Manchester lufthavn i 1964. Selskapet hadde verdens største flåte av De Havilland DH.106 Comet og var det siste selskapet i verden til å bruke dem. Dan-Air hadde en 49-stor Comet-flåte mellom 1966 og 1976. Selskapet pensjonerte det siste eksemplaret i november 1980. Ikke alle disse hadde vært i bruk for noen hadde blitt kjøpt utelukkende for reservedeler. Comet hadde en lavere pris enn sammenlignbare brukte jetfly. De var relativt ubrukte for mange tidligere operatører hadde erstattet dem med større og mer økonomiske Boeing 707 og Douglas DC-8 etter bare noen få år. Flyene hadde blitt brukt i mange år og kostet en brøkdel av tilsvarende, BAC One-Eleven 500 eller Boeing 737 som fortsatt var knapt brukt. De tillot flyselskapet å erstatte de fleste av sine stempelmotorfly som Avro York, Bristol Freighter og Airspeed Ambassador, som hadde nådd eller nærmet seg slutten på sine liv, relativt billig. miniatyr|Dan Air Avro York på Imperial War Museums Duxford. miniatyr|Dan-Air Airspeed Ambassador på Bristol Airport i 1965. høyre|miniatyr|Dan-Air Douglas DC-7 fraktfly i 1969. Dan-Air var den siste kommersielle operatøren av Ambassador. Et lite antall av disse høy-vingede, tomotors flyene overlevde i flåten inn i jet-alderen. Den siste ble pensjonert i september 1971 etter sin siste tur mellom Jersey—Gatwick.

Dan-Air var den første britiske operatøren av Boeing tre-motors jet som på den tiden var verdens mest solgte kommersielle jetfly. Den første av tre tidligere Japan Airlines Boeing 727-100-serien ble introdusert 13. april 1973. Flyet trengte omfattende endringer for å møte britiske krav.Aircraft (Boeing Special — Dream Liners), Vol 43, No 2, p21, Ian Allan Publishing, Hersham,. februar 2010 miniatyr|Dan-Air Hawker Siddeley HS 748 på Cardiff Airport i 1980. Dan-Airs opprinnelige åtte Boeing 727-100 som kom i tjeneste mellom 1973 og 1978, avvek fra utlands-registrerte fly. Dan-Air krevde ekstra nødutgangsdører på hver side av den bakre delen av skroget, samt et ekstra steilebeskyttelsesystem kjent som en «Stick pusher». De ekstra utgangene kom fra å ha en økt maksimal kapasitet på 150. For sertifisering krevde det britiske luftfartstilsynet, Civil Aviation Authority (CAA), at alle passasjerer kunne forlate flyet i løpet av 90 sekunder ved bare halvparten av tilgjengelige rømningsveier. Steilebeskyttelsen hadde blitt innført i lys av erfaringer med både sivile og militære britiske T-hale jetfly, inkludert tapet av en Hawker Siddeley Trident under en test-flyvning over Norfolk da det kom inn en dyp stall. Det ble anslått at å installere steilebeskyttelse ville koste Dan-Air 100 000 per fly og opp til 1 million pund for hele flåten.Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p122 I mai 1983 ble Dan-Air den første til å sette de fire-motors BAe 146 regionale jetflyene i kommersiell tjeneste.

Liste over selskapets flytyper Flytypene nedenfor dannet en del av Dan-Airs flåte på et eller annet tidspunkt i selskapets 39-årige historie: miniatyr|Dan-Air de Havilland DH.106 Comet og BAC One-Eleven på London Gatwick lufthavn i 1976. miniatyr|de Havilland Comet ved siden av en Boeing 707 på Manchester lufthavn i 1976. høyre|miniatyr| En Dan-Air Boeing 727-100, 1974 (legg merke til den ekstra beredskapsdøren på baksiden av flykroppen). Airbus A300 B4 Airspeed Ambassador Avro York BAC One-Eleven 200/300/400/500-serien BAe 146-100/300 Boeing 707-320/320C Boeing 727-100/200 Avansert Boeing 737-200/200 Avansert/300/400 Bristol Freighter de Havilland Comet - serien 4/4B/4C de Havilland Dove de Havilland Heron Douglas DC-3 Douglas DC-4 Douglas DC-7 Handley Page Herald Hawker Siddeley 748 serien 1/2 Nord 262 Piper Apache Vickers Viscount - serien 700/800.

Veien til kommersiell suksess høyre|miniatyr|En Dan-Air BAC One-Eleven lander på Zürich lufthavn i mai 1985. venstre|miniatyr|Interiør i Dan-Air De Havilland DH.106 Comet G-BDIX på utstilling i National Museum of Flight, East Fortune, Skottland. høyre|miniatyr|En Dan-Air Airbus A300 takser mot sin standplass på London Gatwick lufthavn i mars 1990. Dan-Airs oppkjøp av tre ex-RAF Transport Command Avro Yorks i 1954 resulterte i etableringen av Dan-Air Engineering, et søsterselskap i Lasham på en nedlagt flyplass brukt i krigstid i Hampshire for vedlikehold av egen, så vel som andre operatørers fly.

I 1955 flyttet Dan-Air sin viktigste operative base fra Southend til Blackbushe. Denne viktige basen ble overført til Gatwick i 1960 da Blackbushe ble stengt for kommersielle flyselskaper.

Dan-Airs ankomst til Gatwick i 1960 falt sammen med mottak av tre tidligere Butler Air Transport Airspeed Ambassador, flyselskapets fly med trykk-kabin. Dette var begynnelsen på en stor ekspansjon i pakketurmarkedet, inkludert dets første charteroperatør fra Manchester. Horizon Holidays var en av de første turoperatørene til selskapets fly. Ambassador-flåten omfattet syv fly på midten av 1960-tallet og ble brukt på de fleste av selskapets flyvninger før V Comet og One-Eleven overtok hoveddelen av disse operasjonene mot slutten av tiåret.

I 1966 introduserte Dan-Air sine første to ex-British Overseas Airways Corporation (BOAC) de Havilland Comet-serien 4-fly. Det førte til at de var det andre uavhengige britiske flyselskapene etter British United Airways som startet med bare jet-operasjoner. Dette markerte begynnelsen på en langvarig, jevn og mest lønnsom ekspansjon. På slutten av 1960-tallet hadde Dan-Air blitt Gatwicks tredje største operatør etter British United Airways og British Caledonian.

Dan-Airs grunnleggere Davies og Newman Holdings, ble børsnotert på London Stock Exchange på slutten av 1971. Gruppen var børsnotert for 5 millioner pund på sin debut på aksjemarkedet. Dette ga midler til å utvide charter-virksomheten, bygge et nettverk av regionale ruter mellom sekundære flyplasser over hele Europa (med særlig vekt på Storbritannia og Irland) og etablere transatlantiske selskapsreiser (ABC markedet) samt etablere seg som en ledende flyoperatør for olje-industrien. Det førte til at selskapet utvidet sin flåte og kjøpte One-Eleven Boeing 707, Hawker Siddeley 748, Boeing 727, Boeing 737, BAe 146 og til slutt Airbus A300.. De fleste av disse ble kjøpt av brukt.

Etablerer Gatwick Handling I 1972 deltok Dan-Air i å etablere grunnleggingen av Gatwick Handling, en Gatwick-basert handlingagent sammen med Laker Airways. Begge eide 50 % i starten.