Arne Skouen (1913–2003) var norsk filmregissør, journalist og forfatter, som utga noen av sine bøker under pseudonymene Bjørn Stallare, Terje Rakke og Axel Barre.

Han ble født i Kristiania og var sønn av kontorist Peder N. Skouen. Fra 1949 var Arne Skouen bosatt på Eiksmarka. Han bodde også i perioder i USA, Storbritannia og Sverige.

Skouen var sjømann i perioden 1933–34, tilknyttet Dagbladet fra 1935, opprinnelig som sportsredaktør. Han ble journalist i 1946 og var sports- og kulturmedarbeider i Verdens Gang 1947–57, og kommentator og kulturmedarbeider i Dagbladet 1971–95. Arbeidet 1943–45 som presse- og mediemann i Stockholm, London (for NRK) og New York. Han var 1967–1972 styreleder for Norske Dramatikeres Forbund.

Journalistkarriere Etter bare kort tid som løsmedarbeider i Dagbladet, ble Skouen fast ansatt som sportsredaktør for avisen. Den andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge førte til at han måtte forlate stillingen og flykte fra Norge. Da arbeidet han blant annet for norsk radio (NRK) i London, og studerte journalistikk i New York.

Da han kom tilbake til Norge i 1946, foreslo han for Dagbladets redaktør Einar Skavlan at avisen burde gå over i tabloidformat, etter modell fra New York Post. Da Skavlan forkastet idéen, følte ikke Skouen seg hjemme i avisen lenger. Han valgte derfor å gå over Akersgata for å begynne i den nystartede avisen Verdens Gang. Her skulle han ha sitt faste virke i over ti år. Han jobbet både som sports- og kulturjournalist, samt som skribent og idémaker. Skouen er blant annet kjent for å ha hatt idéen til terningskast for å vurdere filmer, i norsk presse. Selv etter at Skouen gikk ut av sitt faste virke i avisen i 1957, var han tidvis en sentral skikkelse i VG. Blant annet assisterte han Einar Munthe-Kaas og Arne Bonde med utformingen av sidene da avisen gikk over i tabloidformat i 1963.

Mot slutten av 1960-tallet ble Arne Skouen igjen å finne i Dagbladet, etter flere år der film og bøker opptok det meste av hans tid. Skouen hadde en datter som ble diagnostisert med autisme. I spalten «Ytring», som etter hvert ble en institusjon i norsk presse, brukte han mye krefter på utviklingshemmedes rettigheter i samfunnet. Blant annet gikk han kraftig i rette med spesialskolene, som Skouen mente var ødeleggende for barna som gikk der. Da Skouen igjen ble fast ansatt i Dagbladet i 1971, arbeidet han i hovedsak med kulturstoff og som skribent i kommentaravdelingen.

I 1974 presenterte Arne Skouen og Gerd Benneche den såkalte «Gro-saken» i Dagbladet. Journalistene beskrev bruken av tvangstiltak mot den autistiske jenta «Gro» som tortur. Saken førte til en omfattende debatt om behandlingen av psykisk utviklingshemmede.

Selv om det var kommentarene og kulturstoffet som sto Skouen hjertet nærmest som pressemann, forlot han aldri helt sportsjournalistikken. Han dekket flere olympiske leker og verdensmesterskap for både Dagbladet og VG. I 1936 var han yngste registrerte medarbeider ved Vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og Sommer-OL i Berlin, mens han i 1994 var eldste akkrediterte journalist under Vinter-OL på Lillehammer.

Forfatter og filmskaper Parallelt med den journalistiske karrieren, skrev Skouen skjønnlitteratur om det å være ung og sjømann. I 1939 debuterte han som dramatiker med skuespillet Ansikt mot ansikt, og i 1941 skrev han skuespillet Barn av solen, som ble en stor suksess. Under krigen flyktet Skouen til Sverige og bosatte seg i Stockholm i 1943, hvor han kom i kontakt med en rekke interessante mennesker, som Ingmar Bergman og Tutte Lemkow. I Stockholm fikk Skouen sin første erfaring innen film, hvor han skrev synopsis til kort- og langfilmer.

Etter 2. verdenskrig skrev han de to romanene Fest i Port des Galets og Gategutter, og filmdebuterte med Gategutter i 1949 etter at kinodirektør i Oslo og daværende formann i styret for Norsk Film ⅍, Kristoffer Aamot, tok kontakt og ba ham filmatisere romanen.

Skouens Gategutter sammenlignes ofte med Vittorio de Sicas Sykkeltyvene fra 1948 og har blitt betegnet som norsk neorealisme.

Etter sin debut bidro Skouen med en rekke forskjellige filmer som har beriket norsk film, alt fra krigsfilmer (Ni liv, 1957) til klassiske komedier (Bussen, 1961).

Filmer Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer: 1949: Gategutter – debutfilmen handler om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924 1952: Nødlanding 1954: Cirkus Fandango 1955: Det brenner i natt! – en film om pyromani 1956: Barn av solen 1957: Ni liv – Oscar-nominert. I 2005 ble filmen kåret til Norges beste film gjennom tidene. Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud. 1958: Pastor Jarman kommer hjem 1959: Herren og hans tjenere – religiøst drama med Claes Gill i hovedrollen 1960: Omringet 1961: Bussen – komedie skrevet for Leif Juster som hovedrolleinnehaver 1962: Kalde spor – samtidsdrama med røtter tilbake i krigsårene. Arne Skouens fjerde og siste film om okkupasjonstiden. Med Toralv Maurstad, Alf Malland og Henny Moan 1964: Pappa tar gull 1967: Musikanter – oppfølger til Bussen Trilogi om barn med adferdsproblemer: 1963: Om Tilla 1965: Vaktpostene 1966: Reisen til havet 1969: An-Magritt – etter Johan Falkbergets roman; med Liv Ullmann i hovedrollen

Fjernsyn Arne Skouen arbeidet for NRK på en rekke produksjoner, både som manusforfatter og regissør. Han oversatte også verdensdramatikk for Fjernsynsteatret. I januar 1961 sendte NRK Fjernsynsteatret Hughie av Eugene O'Neill, i Arne Skouens oversettelse. Senere samme år ble Skouens oversettelse av Harold Pinters Går ut i kveld sendt i Fjernsynsteatret.

I 1970 sendte NRK komiserien Pim og Laffen – som ble presentert som en «hverdagskomedie» i fire episoder, «fritt etter familien i pappa-bøkene av Arne Skouen». Hovedrollene som ekteparet Pim og Laffen ble spilt av Inger Marie Andersen og Henki Kolstad, og seriens kjenningsmelodi var av Egil Monn-Iversen.

Forfatterskap 1932: Gymnasiast 1935: Jeg er sjømann og sytten år 1937: Nå skulde Ruth sett mig 1940: Norske gutter krysser ekvator 1941: Barn av solen – filmatisert i 1955 1942: Førstemann til Lindesnes 1942: Gullstolen 1943: 66 skinnbrev fra Oslo – skildringer fra hverdagen i det okkuperte Norge utgitt i Sverige; utgitt under pseudonymet Bjørn Stallare 1943: Tre små enaktere 1947: Jon Vannskrekk –utgitt under pseudonymet Terje Rakke 1947: Fest i Port des Galets 1948: Gategutter – filmatisert i 1949 1950: Leirplassen 1953: Cirkus Fandango – filmatisert i 1958 1959: Bare om barn 1962: Pappa tar gull – filmatisert i 1964 1964: Pappas dans 1966: Pappa blir voksen 1966: Rettferd for de handicappede 1969: De veldedige politikerne 1970: Tusen kyss fra Bagdad 1970: Alle elsket enken (kriminalroman) – utgitt under pseudonymet Axel Barre 1971: Farlig weekend (kriminalroman) – utgitt under pseudonymet Axel Barre 1972: Sir Williams bohemer 1973: Ytringer 1976: Nye ytringer 1976: Ballerina 1980: Flere ytringer 1981: Sigrid Undset skriver hjem 1982: Bess 1993: Tre filmer og to skuespill 1996: En journalists erindringer 2002: Jøssingene på Sehesteds plass

Flere av Skouens bøker er oversatt til andre språk.

Litteratur I 1980 utga Petter Larsen Arne Skouens biografi I 1983 redigerte Simen Skjønsberg en antologi om Skouen: Hverdag og visjon

Priser (utvalg)

Aamot-statuetten 1957 Hirschfeldt-prisen Narvesen-prisen 1980 Oslo bys kulturpris 1983 Ibsenprisen 1986 Amandakomiteens ærespris under Amandaprisen 1986 Jonas-prisen fra Institutt for spesialpedagogikk 1988 Norsk kulturråds ærespris 1988 Fritt Ord-prisen 1996 for årvåkenhet og uredd journalistisk virke i 60 år. Han ble i 2005 kåret til «beste norske filmskaper gjennom hundre år». «Kjent som en aktiv og varm forsvarer for de svakeste i samfunnet, både som filmskaper og som journalist i Dagbladet».

Referanser

Litteratur Linn Ullmann Yrke: Regissør. Om Arne Skouen og hans filmer. Norsk filminstitutts skriftserie nr 8, 1998 ISBN 82-90463-84-7 Petter Larsen Arne Skouen Gyldendals små biografier (1980) – lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider Gunnar Iversen Visjon og virkelighet : Arne Skouen og filmen, 2013 ISBN 9788232103294

Eksterne lenker

Kategori:Norske filmregissører Kategori:Norske dramatikere Kategori:Amandakomiteens Ærespris Kategori:Ibsenprisen Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Journalister i Dagbladet Kategori:Journalister i VG Kategori:Norske romanforfattere Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Amandaprisen 1986 Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig Kategori:Sjømenn