DS «President» var et britisk passasjerskip som var det største skipet i verden da hun ble sjøsatt i 1840, og det første dampskipet i den transatlantiske ruten som forliste da hun ble borte på sjøen med alle 136 ombord i mars 1841.
Hun var den største passasjerskipet i verden fra 1840 til 1845. Skipets eier, The British and American Steam Navigation Company kollapset som følge av forliset og forsvinningen.
SS «President» var det andre skipet eid av The British and American Steam Navigation Company og var kjent for sitt luksuriøse interiør. Interiøret var designet av Macgregor Laird og bygget av Curling and Young i London, båten var utrustet for 154 passasjerer. «President» var over 25 % større enn SS British Queen, det tidligere største skipet, og over dobbelt så stor som Cunards Britannia-klasse, og de tre første av disse ble sjøsatt i 1840. Dette ble oppnådd ved å legge et tredje dekk til British Queen-båtene. Som følge av dette, ble «President» topptung. Hun hadde også en svak maskin og hadde den langsomste overfarten av alle transatlantiske dampbåter på den tiden. For å unngå søksmål ble det gjort endringer på hennes skovlhjul etter hennes andre tur som ytterligere ble komplisert av hennes svake dampmaskin, spesielt i dårlig vær.
Den 11. mars 1841 forlot «President» New York på vei til Liverpool på sin tredje østgående reise. Hun var overbelastet for å kompensere for sin rulling i sterk sjø. «President» ble sist sett dagen etter, slitende i en storm. Hennes forsvinning var en stor nyhet i flere måneder og til og med Dronning Victoria fulgte med på historien.
Utvikling og design The British and American Steam Navigation Company erkjente fra begynnelsen at hyppige avganger var nødvendig, og at linjen trengte en flåte av dampskip for sin nye transatlantiske rute. Så snart den første av British Queen-båtene ble levert, bestilte selskapet «President». Planen i 1840 var at «President» eller British Queen-båtene skulle seile hver måned til New York.
«President» ble konstruert av Macgregor Laird og var 500 GRT større enn British Queen-båtene som den gang var de største skipene. Hennes overdådige interiør var i skarp kontrast til de sparsomme lugarer og oppholdsrom i Cunard-båten. Selskapet ønsket at passasjerene skulle føle at de var på et luksushotell i stedet for på sjøen. Salongen målte 80 x 34 meter og var i Tudor-gotisk stil. I korridoren akter til de vanlige lugarener var et bildegalleri med ti oljemalerier som skildrer scener om Christopher Columbus. De vanlige lugarene kunne romme 110 passasjerer, og båten hadde mannskapslugarer for 44 foran på båten. To-køye lugarer var vanlig. Utvendig dekorasjon omfattet en gallionsfigur av George Washington. «President»s treskrog var del i vanntette skott. De var imidlertid ikke like robuste som på «Great Western» eller det nye Cunard-fartøyet som nettopp var tatt i bruk. Etter bare to tur/retur-reiser måtte hun overhales etter at stormfullt hav hadde svekket skroget. «President» var topptung og rullet sterkt fordi hun ble bygget med et tredje dekk på toppen av skroget med nesten samme vannlinje-dimensjoner som British Queen-klassen.
I forhold til sin størrelse var «President» betydelig mindre kraftig enn sine rivaler. Som et resultat av dette ble hennes 1840-avganger skuffende. Dette problemet ble forsterket i 1841 da «President»s skovlhjul ble endret med regulerbare skovler. Tester i 1830 viste at regulerbare skovler forbedret hastigheten med 25 % i rolig sjø og over 50 % i grov sjø. British American klarte ikke å sikre rettighetene til å bruke den patenterte konstruksjonen og fjernet regulerbare skovler før «President» forlot havnen på sin første tur i 1841 for å unngå rettssak.
Service historikk miniatyr|SS President i en storm Jomfruturen til «President» i august 1840 varte 16,5 dager og var i gjennomsnitt bare 8,4 knop (16,5 km/t i forhold til «Great Western»s 9,52 knop). «President» forlot Mersey med få passasjerer fordi både «Great Western» og Cunards DS «Arcadia» seilte uken før. Hennes retur holdt også i gjennomsnitt bare 8,4 knot i forhold til «Grest Western»s østgående tur på 10,17 knop. Kapteinen på «President» ble beskyldt for dårlig ytelse og ble byttet ut. Imidlertid ble det ikke bedre på neste tur. Da «President» forlot New York var hun bare i stand til å seile 300 km på fire dager, og returnerte til Hudson for å bunkre kull. Ved ankomsten til Liverpool ble desemberreisen kansellert, og båten ble ombygd og kapteinen erstattet.
Avgangen fra Liverpool i februar ble «President»s tredje tur vestover, nå under kaptein Richard Roberts, og turen til New York tok 21 dager. Hun seilte tilbake 11. mars 1841 med 136 passasjerer og mannskap, sammen med et omfattende cargo manifest. Båten møtte en storm og ble sett på sin andre dag stampene i tung sjø i det farlige området mellom Nantucket Shoals og Georges Bank. Hun ble ikke sett igjen. Blant passasjerene var Rev. George Grimston Cookman som hadde virket som kapellan i Senatet, og den populære irske komiskuespiller Tyrone Power, som var oldefar til filmstjernen av samme navn.http://www.cnrs-scrn.org/northern_mariner/vol15/tnm_15_3_53-71.pdf Northern Mariner Volume 15 (2005) pg 65 (Canadian Nauatical Research Society) Søket varte i flere måneder. Queen Victoria ba om at et spesielt bud måtte sendes henne hvis det var nyheter om skipet.
Referanser
Kategori:Skip fra 1840 Kategori:Britiske dampskip Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet