thumb|Tegning av menneskelevren, der gallen blir til, med galleblæra avmerket i grønt.Galle er en gulgrønn kroppsvæske som produseres i leveren og skilles ut gjennom gallegangene til tolvfingertarmen. Væsken har en dobbel funksjon: Den bidrar til å skille ut avfallsstoffer fra kroppen og hjelper med fordøyelsen, særlig av fett.
Produksjon og utskillelse Mennesker produserer omtrent én liter galle i døgnet. Den lages hele tiden i leverceller og transporteres gjennom små galleganger til galleblæren. Her blir den lagret og gjort mer konsentrert. Når mat kommer ned i tolvfingertarmen, skilles hormonet cholecystokinin ut. Dette får galleblæren til å trekke seg sammen og sende galle videre til tarmen.
Sammensetning Galle er en basisk væske som består av vann, gallesyrer, kolesterol, lecitin, bilirubin og andre avfallsstoffer.
Gallesyrene lages i leveren fra kolesterol og gjøres mer vannløselige ved at de bindes til aminosyrene taurin eller glycin. I tarmen blir de delvis omdannet til sekundære gallesyrer, som så tas opp igjen og sendes tilbake til leveren via portvenen. Denne resirkuleringen kalles det enterohepatiske kretsløpet.
Galdepigmenter Det viktigste fargestoffet i galle er bilirubin, som dannes når røde blodceller brytes ned. I leveren blir bilirubin gjort vannløselig og ført inn i gallen, noe som gir væsken en gul farge. I tarmen brytes en del av dette ned til pigmentet sterkobilin, som er brunt og gir avføring sin typiske farge.
Hvis galle ikke slipper ut i tarmen, blir avføringen lys eller helt blek (acholisk). Samtidig kan huden få en gul farge (gulsott) fordi bilirubin hoper seg opp i blodet, og urinen kan bli mørk.
Funksjoner Galdesyrene er nødvendige for fordøyelsen og opptaket av fett i tarmen. De virker på tre måter:
De deler opp fett til små dråper (emulsjon), slik at fordøyelsesenzymene får en større flate å jobbe på. De gjør enzymet lipase fra bukspyttkjertelen mer effektivt, slik at fett brytes ned til glyserol, monoglyserider og fettsyrer. De danner miceller, små løselige partikler som frakter de nedbrutte fettsyrene fram til tarmcellene, slik at de kan tas opp.
Dersom galle ikke produseres eller skilles ut som normalt, svekkes opptaket av fett og av de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Dette kan føre til underernæring, vitaminmangel og diaré.
Gallestein Gallestein dannes når balansen mellom kolesterol, gallesyrer og lecitin blir forstyrret. Da kan stoffer krystallisere seg og lage harde steiner i galleblæren. Steinene kan blokkere gallegangene og gi kraftige smerter, betennelse i galleblæren eller bukspyttkjertelbetennelse.
Kliniske tilstander Ulike sykdommer kan påvirke galle og gallegangene:
Kolestase – redusert eller blokkert galleflyt. Primær biliær kolangitt – en autoimmun sykdom som ødelegger små galleganger. Primær skleroserende kolangitt – betennelse og arrdannelse i gallegangene. Gilberts syndrom – en arvelig tilstand som gir periodisk gulsott fordi leveren har nedsatt evne til å behandle bilirubin.
Historie og etymologi I antikkens greske medisin ble galle regnet som en av de fire grunnleggende kroppsvæskene i humoralpatologi. Sykdom ble forklart som ubalanse mellom blod, slim, gul galle og svart galle, og væskene ble også knyttet til temperament og personlighet: «Kolerisk» (av gresk kole, «galle, gul galle») beskriver et hissig temperament, mens «melankoli» (av gresk melanchole, «svart galle») betegner nedstemthet.
Referanser
Kategori:Leveren Kategori:Stoffskiftet Kategori:Kroppsvæsker