Einar Gunnarsson, også kalt Einar Smjórbak, død 1263, var en norsk geistlig i middelalderen. Han var erkebiskop av Nidaros fra 1255 til 1263.
Einar var sønn av birkebeineren Gunnar Grjonbak.
Einar dukker opp i kildene første gang i 1240, da han nevnes i Håkon Håkonssons saga som personen som gav kongsnavn til Håkon Håkonssons sønn Håkon Unge på Øreting i Trøndelag.Håkon Håkonssons saga, kap. 223 I 1254 døde den daværende erkebiskopen, Sørle, og korsbrødrene i Nidaros ble enige om å velge Einar til erkebiskop, uten å spørre kong Håkon Håkonsson om råd. Det fortelles at Einar på dette tidspunktet skal ha oppholdt seg i Paris.Håkon Håkonssons saga, kap. 281 Han ble vigslet i Napoli av pave Alexander IV før 10. mars 1255.
At Einar ble valgt til erkebiskop uten Håkons samtykke, førte til et vanskelig forhold mellom Einar og kongen. Einar hadde imidlertid et godt forhold til begge Håkons sønner, Håkon Unge og Magnus Lagabøte.Stefansson, Magnus. (2009, 13. februar).Einar Gunnarsson Smjorbak. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 27. mai 2017. Da Håkon Unge døde i 1257, gav Einar kongsnavn til Magnus, slik han tidligere hadde gjort til Håkon Unge. Håkon Håkonssons saga, kap. 292 I 1261 giftet Magnus seg med Ingeborg Eriksdatter, datter av den danske kong Erik Plogpenning. Einar viet paret, og tre dager senere ble begge kronet.Håkon Håkonssons saga, kap. 310 Dette var den første kroningen av en dronning i Norge.
Det har vært foreslått at Einar kan ha vært forfatteren av Kongespeilet.
Referanser
Litteratur
Haakon Haakonssøns saga, oversatt av Alexander Bugge, 1914
Kategori:Norske katolske biskoper Kategori:Nordmenn fra norrøn tid Kategori:Erkebiskoper av Nidaros Kategori:Norske geistlige fra middelalderen Kategori:Nordmenn på 1200-tallet Kategori:Fødselsår ukjent