right|thumb|Illustrasjon fra 1885
Et gatlingvåpen er en type mekanisk drevet maskinkanon eller tungt maskingevær bygget på et prinsipp oppfunnet av den amerikanske oppfinneren Richard Jordan Gatling (1818–1903) på midten av 1800-tallet.
Det virker ved at et våpen med flere løp drives av en ekstern kraftkilde til å rotere rundt en senterakse. På veien rundt blir patroner ladet inn i kamrene, ett pr. løp, og hvert løp avfyres en gang pr. omdreining.
Gatlinger ble opprinnelig brukt av artilleriet fram til slutten av 1800-tallet, men ble faset ut til fordel for andre typer mitraljøser, drevet av rekylkraft eller gasstrykk. Mekanismen ble imidlertid tatt opp igjen etter andre verdenskrig og la grunnlaget for dagens militære roterende kanoner og miniguns.
Opprinnelse og utvikling right|thumb|Richard Jordan Gatling right|thumb|Tidlig gatling på museum. Legg merke til håndsveiva for å drive kanonen rundt, lade og skyte.
Richard Jordan Gatling Richard Jordan Gatling ble født i Hertford County i Nord-Carolina i 1818. Han var sønn av Jordan og Mary Gatling, noen av de rikeste bøndene i sitt område. Far Jordan var i tillegg til bonde, en habil smed og snekker. Richard tilbragte de første årene av sitt liv rundt gården og fikk samtidig en god utdannelse, delvis innenfor medisinen. Hjertet hans lå dog i oppfinnelsenes verden, og hans mest kjente oppfinnelse skulle bli våpenet som bærer hans navn. Hans første oppfinnelse var en slags propell, men han var for sent ute til å få patent på den. Hans andre kjente oppfinnelser var en såmaskin for bomull sammen med sin far, og senere såmaskiner for ris og hvete, som gjorde mye for å effektivisere landbruket i USA. Som så mange oppfinnere og hobbymekanikere i sin samtid syslet han med mulighetene som lå i perkusjonslås, som for første gang gjorde det mulig å lage praktiske repetervåpen. Ved utbruddet av den amerikanske borgerkrigen begynte han å eksperimentere med forskjellige løsninger for å bruke perkusjonslåssystemet i det vi i dag ville kalle et maskingevær.
Krig og prototype Gatling innså raskt at løst krutt, prosjektiler og tennhetter ikke ville fungere i et repetervåpen. Han brukte samme grunnmekanisme som i sine såmaskiner, og brukte en serie stålsylindre med kule, krutt og tennhette, i praksis en slags patron. Bare et par måneder etter at krigen brøt ut, var Gatling klar med prototypen av våpenet sitt. Han demonstrerte den for den amerikanske hæren, men hæren var lite villige til å investere i et nytt og uprøvet våpen nå som de var involvert i en krig. Gatling fikk likevel arrangert en demonstrasjon direkte for generalmajor Benjamin Butler i 1863. Butler ble så imponert at han kjøpte inn tolv av Gatlings tretten prototyper og brukte dem i slaget ved Petersburg i juni 1864. Dette var den første dokumenterte bruken av våpenet i kamp.
I motsetning til hæren så var marinen positivt innstilt, og en formell demonstrasjon ble holdt i mai og juni 1863. Sjefen for marinens innkjøp, admiral John Dahlgren, autoriserte innkjøp av Gatlings våpen for de flåtesjefene som ønsket det. Et salg til Frankrike i samme periode ble forpurret av at Nordstatene forbød eksport av våpen under borgerkrigens varighet.
Patronvåpen 9. mai 1865, etter borgerkrigens slutt, patenterte Gatling en versjon av våpenet sitt som brukte moderne patroner i stedet for individuelt ladede kamre. Hærledelsen var nå mer interessert i våpenet, og i august 1866 ble det offisielt tatt opp som våpen i den amerikanske hæren.
Mye av resten av 1860-tallet brukte Gatling på å reise i Europa og selge våpenet sitt, blant annet til Russland og Tyrkia. Fram til midt på 1880-tallet hadde nesten alle væpnede styrker gatlinger i arsenalet sitt. Samtidig videreutviklet Gatling våpenet og fikk til en avtale med Colt i Hartford i Connecticut om produksjon.
Patroner gjorde Gatlings maskingevær langt mer praktiske som våpen, og ammunisjonsbehovet økte tilsvarende. Det ble utviklet en rekke forskjellige typer våpenmagasiner for våpenet, både trommel- og tallerkenmagasiner har sitt utgangspunkt i gatlingen.
Fra håndsveiv til elektrisk kraft Fordi en gatlingmekanisme er et mekanisk repetervåpen, og ikke egentlig et automatvåpen i betydningen at det drives av kraften av skuddet, bestemmes skuddtakten av hvor fort en ekstern kraftkilde kan dra mekanismen rundt. I 1890 utviklet derfor den amerikanske marinen en prototyp på en elektrisk drevet gatling sammen med Crocker-Wheeler Electric Motor Company i New York. Gatling selv fattet øyeblikkelig interesse for konseptet, selv om marinen selv ikke tok det noe videre. I 1893 hadde han klar en prototyp på sin eget elektrisk drevne våpen. Prototypen var beregnet på bruk på skip, av den enkle grunnen at skip kunne generere elektrisk kraft, noe avdelinger i felten ikke kunne. Gatlings versjon kunne avfyre 3 000 skudd i minuttet, sammenlignbart med moderne roterende kanoner. Dette var imidlertid raskere enn det noen så noe behov for på den tiden, og konseptet ble lagt på hyllen. Ideen ble imidlertid tatt opp igjen etter andre verdenskrig og la grunnlaget for dagens hurtigskytende roterende kanoner.
Tidlige våpen Dr. Gatling utviklet mer enn tretti varianter av våpenet sitt i en periode på over førti år. De tidlige våpnene fantes i et dusin forskjellige kaliber for USA-markedet alene, noe som er en konsekvens av våpnenes utvikling og hvilke kaliber som ble foretrukket i perioden. Den aller første modellen hadde perkusjonslås, mens alle etterfølgerne avfyrte konvensjonelle patroner.
+Tidlige modeller Modell Variant Brukere Kaliber Egenskaper 1862 Ingen .58 Forhåndsladede stålkamre, perkusjonslås 1865 1866 .58, .50, 1-toms Patroner, ny mekanisme, 6 eller 10 løp, første i amerikansk tjeneste 1871 Ingen .42, .50, .65, 1-toms Bedre sluttstykke og mating, 5, 6 og 10 løp, automatisk travers 1874 Bulldog Gatling, Camel Gun, 1875, 1876, 1877 andre .43, .45, .50, .55, .65, .75, 1-toms Kort og langt løp (18 og 32 tommer), lettere og mindre, bedre låseavstand, bedre traverssystem, enklere mating, trefot 1879 Ingen andre .45 Innelukkede løp, enklere elevasjon og travers, ytterligere forbedring av låseavstand, 10 32-toms løp 1881 Ingen andre .45 Bruces matemekanisme, udekkede løp 1883 1885, 1886, 1887 , andre .45 Accles matemekanisme, valgbar plassering av sveiv, 1500 skudd/min., sterkere mekanisme, spennbryter, forbedret elevasjon og travers, innelukkede løp 1889 Police Gatling, 1891, 1892 , politistyrker .45 Udekkede løp, forbedret matesystem, metallavett 1893 Ingen .30/40 Forsterket, forbedret matesystem, justering av låseavstand, kanonskjold 1895 Ingen .30/40 Bedre metallurgi, Bruces matesystem, malte/blånerte deler, forbedret kanonskjold, flere mulige antall løp 1900 Navy version .30/40 Innbyrdes utskiftbare sluttstykker, valgfri sveivplassering, spesiell marineversjon med løpsdekning av messing 1903 1903–06 .30-03, .30-06 Ny .30-kaliber patron fra Springfield, siste operative gatlingvåpen fra perioden
Teknisk: Gatling-mekanismen right|thumb|Skisse av Gatlings mekanisme. Mekanismen til en gatling består enkelt fortalt av et antall løp, hver med et kammer og et sluttstykke, en stasjonær kam og et drivverk. Den første gatlingen nyttet perkusjonslås og forhåndsladede kamre, men alle senere brukte patroner.
Et skytevåpen med sluttstykke er avhengig av at sluttstykket beveges for å aktivere mekanismen. På en sylinderlåsrifle gjøres dette manuelt av skytteren, mens et halvautomatisk eller helautomatisk våpen bruker rekylen eller drivgassene fra kruttforbrenningen til å bevege sluttstykket. En gatling nytter en stasjonær kam, mens glidekassen med alle sluttstykkene, kamrene og løpene roterer. Sluttstykkene følger profilen til kammen, og sender hvert enkelt sluttstykke gjennom de forskjellige fasene i illustrasjonen under.
center|thumb|400px|Forklaringen av en syklus for ett enkelt løp. I tillegg til denne forenklede forklaringen må tennstempelet, altså den delen som slår mot tennhetten til patronen, spennes og slippes, og dette foregår ved at en hammer treffer et hevet område på kammen.
Referanser
Litteratur Joseph Berk; The Gatling Gun, ISBN 0-87364-644-4
Eksterne lenker
"Colt 30 Cal Gatling Gun Model 1900 Army" tegninger (engelsk] Nazarian`s Gun`s Recognition Guide (engelsk) How Stuff Works' beskrivelse av prinsippet med animasjoner (engelsk)
Kategori:Mitraljøser