thumb|Våpen Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en norsk forsvarsrelatert organisasjon for skyting med fin- og grovkalibret rifle, og er den største organisasjonen for skytesport i Norge. DFS ble opprettet av Stortinget 30. juli 1892, med virkning fra 1. juli 1893. Formålsparagrafen ble sist endret og godkjent av Stortinget 16. desember 2016: «Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.»
Skytterne i DFS er alle medlemmer av et skytterlag tilknyttet DFS. DFS samarbeider med ulike avdelinger i Forsvaret, og da spesielt Heimevernet, hvor skytterlagene blant annet låner ut skytebaneanleggene sine. DFS arrangerer også skyteskoler for nybegynnere.
Landsskytterstevnet er det største arrangementet innen DFS, og er norgesmeterskapet i baneskyting, feltskyting, felthurtigskyting, skogsløp og stangskyting. NM i skifeltskyting holdes på vinterhalvåret. Nordisk mesterskap er et annet stort årlig mesterskap som arrangeres vekselvis mellom DFS og søsterorganisasjonene DGI Skyting i Danmark og Svenska Skyttesportförbundet (SvSF) i Sverige, og da konkurreres det i baneskyting, felt og felthurtig.
Historie thumb|right|«Landsskytterfesten 1907». Skytesport i Norge kan spores tilbake til Det bergenske Skydeselskab som ble stiftet i 1769 og bestod til 1824, med to direktører og stiftamtmannen som preses og høye beskytter.Knut L. Espelid: «Det bergenske skydeselskab», spesialsamlingene, UiB Den gang var konkurranseskyting en hobby for høyere sosiale lag, der deltakerne ofte leide andre til å skyte for seg, men selv innkasserte æren og premiene.<ref>«Det frivillige skyttervesens dramatiske tilblivelse», Alvdal skytterlag, hentet fra Wayback Machine</ref>
Alt i 1497 hadde tyske håndverkere i Bergen fått tillatelse til å drive «papegøyeskyting» ved vertshuset Jerusalem. Det bergenske Skydeselskab fortsatte denne «papegøyeskytingen» på Nordnes med kåring av «fuglekonge», fra 1788 flyttet til Florida. Bergens almene Skydeforening ble stiftet i 1845 etter militært initiativ, og ble nedlagt rundt 1870. Men den første åpne skytterorganisasjon, Bergens Skyde- og Vaabenøvelsesforening, stiftet i 1861, fortsatte sin virksomhet og tok i 1865 navnet Bergens skytterlag. Skytebanen deres lå i Solheimsviken til Vossebanen ble anlagt og trengte området. I 1882 flyttet derfor skytterlaget banen sin til Helldal gård i Helldalen«Helldal», bergenbyarkiv.no]</ref> i Fana. Vossebanen etablerte Helldal stoppested til bruk for skytterne, som likevel flyttet til Nesttun i 1898 der banen lå i nåværende Gamle Kyrkjeveg 11 til 1989.<Ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425166 «Skytesport», Bergen byleksikon
På 1800-tallet utviklet skytterbevegelsen seg, og i 1861 ble denne skytingen samlet under Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (senere Norges Idrettsforbund). I 1882 ble skytesporten i Norge delt ved at folkevæpningssamlagene ble opprettet som en konkurrerende organisasjon.
Det frivillige Skyttervesen oppstod i 1893 da alle skytterlagene i Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene gikk sammen og ble samlet i én organisasjon hvor målet var å styrke Norges forsvarsevne ved å gi folket opplæring i skyting og sørge for at moderne våpen ble utbredt.
Skyteprogrammene fra de første stevnene kunne variere mye, i likhet med avstandene man skjøt på. Det har blant annet blitt konkurrert på avstandene 400 m, 600 m, 800 m, og 1000 m. Stangskytingen ble en del av landsskytterstevnet fra 1912 på Elverum. Fra 1928 var holdet for baneskytingen 300 meter, med unntak for i 1930 da man igjen skjøt på 400 meters hold. Fra 1. januar 1980 ble det tillatt med 200 meters baner, som nå er mer eller mindre standard på alle baner som er i særlig bruk i Norge.
thumb|right|Arve Skjeflo, skytterkonge fra landsskytterstevnet på Ulven ved Bergen i 1972. Til å begynne med var det gjerne 3-delte gruppefigurer som var brukt, men fra 1928 gikk man over til 5-delt skive, og fra 1937 gikk man over til 10-delt skive. 10-delt skive er senere beholdt, men i 1956 gikk man over fra figurskive til normal ringskive. På 300 meter benyttes 1,5 meters skive, der 10-eren er 15 cm i diameter, mens det på 200 meter er 1 meters skive, med tilsvarende mindre blink.
I mange år var programmet slik at man begynte med et «grunnlag», som var 3 skudd stående, 3 knestående og 4 liggende på 2 minutter, og deretter to mesterskapsomganger, som bestod av 10 skudd liggende, hver med 1 minutt i skytetid. Den totale skytetiden var dermed 4 minutter på 30 skudd.
Fra 1957 har programmet vært tilnærmet uendret. Man begynner med tre 5-skudds serier, én i hver stilling. Skytetiden er 2 minutter på liggende, 3 minutter på stående og 2 minutter på knestående. Deretter skyter man en ti-skudd, som tilsvarer det tidligere grunnlaget, men der skytetiden nå er på 3 minutter. Til slutt skytes mesterskapsomgangen, som er 10 skudd liggende på 75 sekunder. De 35 skuddene skytes nå på 11 minutter og 15 sekunder.
Skiskyting som moderne idrett i Norge startet rundt 1958, og ble organisert nasjonalt under DFS fra 1961. DFS sørget da for å sende utøvere til internasjonale mesterskap. Skiskyting ble skutt med grovkalibret rifle frem til rundt 1978 da det ble gått over til finkaliber i skiskyting internasjonalt. Rundt 25 år senere i 1983 skilte skiskytterne seg ut av DFS og dannet Norges Skiskytterforbund. Skiskyting med grovkalibret rifle har imidlertid levd videre i DFS under navnet skifelt''skyting frem til den dag i dag. Norgesmesterskap i skifeltskyting har blitt arrangert årlig siden 1958, og det deles ut kongepokal til seniorvinneren.
I 1984 ble innendørsskyting på 15 meter tatt opp som en egen disiplin.
thumb|Krag Jørgensen var standard konkurransevåpen 1902–1990 Skyting med reim ble tillatt fra 1950, og reim er i dag påkrevd å ha montert på våpenet for skyting i alle av DFS sine programmer. Annen skytestøtte enn reim er ikke tillatt, med unntak for Nybegynner Ungdom (10 til 15 år) som kan skyte med støtte.
De første årene skjøt man bl.a. med Jahrmanngevær, men fra 1902 tok Krag-Jørgensen-geværet nærmest helt over, og det var bare tre skyttere det året med andre våpen. I 1925 ble det tillatt med dioptersikte. Først i 1950 ble det lov å benytte rem, og i 1954 ble det bestemt at skytingen kunne foregå under tak. Senere har det kommet til spesialutviklet skyttertøy som gir god avstivning spesielt på stående skyting, samt en pølle til å legge under vrista ved knestående stilling, og skytehanske på venstre hånd, eventuelt høyre hånd for venstrehendte. Den største endringen inntraff fra 1990 da Sauer 200 STR kom inn som nytt våpen, til avløsning for nesten 100 år gamle Krag-geværer. Det kommer også til uttrykk i poengsummene som stevner vinnes på.
Før Saueren ble innført var Krag-Jørgensen og Mauser M67 mest brukt. Sauer 200 STR ble innført i 1990 som felles våpen både i DFS og de danske og svenske søsterorganisasjone, med svært få modifikasjoner tillatt for deltagelse i konkurranser. Begrensningene på utstyr har sitt opphav i at man opprinnelig bare kunne delta i DFS med forsvarets enhetsvåpen i original utførelse, som ville si en langkrag med standard tynt militært løp og skur/korn-sikter. I de danske og svenske søsterorgnisasjonene var det tilsvarende regler om at de måtte bruke deres militære enhetsvåpen, og i de nordiske mesterskapene konkurrerte skyttere fra de forskjellige landene mot hverandre med hver sine våpentyper. Derifra utviklet det seg etterhvert en etterspørsel om utstyr med mer presisjonsfremmende egenskaper, og i Norge ble det etterhvert produsert og godkjent skrapskyttermodeller av Krag med tyngre løp og justerbare dioptersikter. I dag finnes et omfattende regelverk for tillatte modifikasjoner på Krag og Mauser for bruk i DFS-konkurranser, med blant annet en liste med typegodkjente avtrekk, sikter og kolber/ skjefter, samt maksimale dimensjoner på løps-tykkelse og -lengde. Frem til 1990 var Krag-geværet mest populært og man kunne bygge opp våpenet etter egne ønsker, men problemet var at glidekassene begynte å bli nærmere 100 år for de eldste, slik at det var på høy tid med en avløsning.
Organisering Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og har tradisjonelt blitt sammenkalt en gang i året i forbindelse med Landsskytterstevnet. Skyttertinget på Evje i 2019 gjorde vedtok at det skal kalles inn til ting annethvert år, og da i løpet av våren. Skyttertinget i 2020 ble således siste ting i forbindelse med LS.
På tinget møter valgte tingrepresentanter fra hvert skyttersamlag, samt Skytterstyret. Skytterstyret består av en person fra hver landsdel, leder av Ungdomsutvalget i DFS, samt en representant oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Skytterkontoret har en generalsekretær, samt et antall fagpersoner som står for den daglige driften. Landet er delt inn i 9 landsdelskretser, det er 47 skyttersamlag og ca. 825 skytterlag. Antall medlemmer ligger på ca. .
Skyteprogrammer DFS driver kun med rifleskyting og har følgende skyteprogrammer:
Innendørs Miniatyrskyting innendørs på 15 m for alle klasser. Skytingen foregår på rund 10-delt skive, vanligvis med 25 eller 35 tellende skudd, men mange arrangører lage egne opplegg i interne skytinger eller cupskytinger. Innendørsskyting foregår i vinterhalvåret. Fra 1. januar 2020 er det egen klassesetting for 15 meter for klasse 1–5 og junior/eldre junior.
Bane Baneskyting, foregår på faste skytebaner, avstanden er 100 m for rekrutteringsskyttere og veteraner og 200/300 m for seniorskyttere. Skytingen foregår mot rund 10-delt skive.
«Tieren» på 100 meter er 60 mm i diameter (0.6 mrad). «Tieren» på 200 meter er 100 mm i diameter (0.5 mrad). «Tieren» på 300 meter er 150 mm i diameter (0.5 mrad).
Det har tidligere også blitt konkurrert i baneskyting på avstandene 400 m, 600 m, 800 m, og 1000 m.Baneutvikling - Trondenes skytterlag - DFS.web
Felt thumb|right|NM i feltskyting på landsskytterstevnet i Steinkjer i 2007. Feltskyting, foregår ute i felten, ungdomsskyttere og veteraner skyter på 100 m, mens seniorskyttere skyter på varierende avstander opp til 600 m, hvilket gjør feltskytingen til en form for langholdsskyting. Skytingen foregår på forskjellige figurer hvor man får enten bom, treff eller innertreff. Avhengig av arrangør kan avstanden til figurene enten være kjent eller ukjent. Ukjente avstander gir skytterne en ekstra utfordring siden man må foreta avstandsbedømming på egen hånd før skyting. På andre stevner, deriblant landsskytterstevnet, er avstandene kjent. Feltskytingen kan ha et variert opplegg, og i tillegg til å ha gode skyteferdigheter i bunn må skytteren være i stand til å bedømme avstand og vind, vurdere lysforhold og samtidig ha gode rutiner for å rekke skytetiden.
Felthurtig thumb|right|NM i felthurtigskyting på landsskytterstevnet i 2007. Felthurtigskyting, også kjent som «stupern», er en annen hurtigskytingskonkurranse hvor man med hurtig målveksling skal treffe tre ulike mål. Tiden stopper når skytteren har fått ned alle skivene sine. Poengsummen blir dermed tiden, og det er om å gjøre å bruke kortest tid. Det skytes som regel duell med to og to skyttere om gangen. Skytterne starter i stående utgangsstilling med geværet ladd og sikret. Ikke alle klasser deltar i felthurtig.
Stang thumb|right|NM i stangskyting på landsskytterstevnet i 2007. De nærmeste skivene er på 155 m, og de lengst unna på 221 meters hold.