miniatyr|Området i Europa som skulle omfattes av Det europeiske forsvarsfellesskapet. Det europeiske forsvarsfellesskap (EFF) var et planlagt forsvarssamarbeid mellom medlemmene av Det europeiske kull- og stålfellsskap (EKSF). Avtalen som ble inngått mellom EKSF-landene i 1952, bygget på Pleven-planen av 1950. Ifølge avtalen skulle det opprettes en integrert europeisk hær, den såkalte Europahæren. Forsøket på opprettelse av et europeisk forsvarsfellesskap mislyktes da Frankrikes nasjonalforsamling ikke ønsket å godkjenne planen.
Bakgrunn Forsvarsalliansen Vestunionen ble etablert i 1948, men uten tysk deltakelse. Formålet med Vestunionen var å kontrollere eventuell tysk revansjisme. Etter angrepet på Sør-Korea i juni 1950, oppsto behovet for et bredere vestlig militært samarbeid.
Tyskland var på dette tidspunktet ikke ønsket som medlem av NATO. Løsningen ble å etablere et europeisk forsvarsfellesskap, der Tyskland inngikk i en flernasjonal enhet, en europeisk hær. Planen bygget dermed på overnasjonalitet. Et slikt fellesskap ville også kunne bane vei for en politisk union i Europa.
I august 1950 foreslo Winston Churchill i en tale i Europarådet, opprettelsen av en europeisk hær.
Pleven-planen Frankrikes statsminister René Pleven fremla i oktober 1950, en plan for forsvarsfellesskapet, den såkalte Pleven-planen. Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) skulle ifølge planen også ta del i hæren. Ved å integrere en tysk hær i et europeisk forsvarsfellesskap, ville Pleven unngå at Tyskland dannet en hær på egenhånd.
I de forhandlingene som fulgte, forlangte den tyske regjeringen som motytelse at okkupasjonsstatuttet for Tyskland skulle oppheves. Tyskland skulle dessuten få etablere sitt eget forsvarsdepartement. På denne måten skulle landet få tilbake det vesentlige av sin suverenitet som stat.
Den 27. mai 1952 undertegnet regjeringene i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Italia og Tyskland en avtale om fellesskapet. Planene strandet imidlertid i 1954, da Frankrikes nasjonalforsamling ikke ratifiserte avtalen.
Etterfølgende utvikling Planene om en europeisk politisk union, der forsvarssamarbeidet skulle ha vært sentralt, ble skrinlagt.
Det europeiske forsvarsfellesskapet ble byttet ut mot Den vesteuropeiske union (VEU), som var en omorganisering av Vestunionen (1948–1954). I VEU skulle det ikke skje militær integrasjon, men militært samarbeid mellom suverene stater. NATO overtok de militære oppgavene til VEU.
I september–oktober 1954 dle det holdt møte i London mellom utenriksministrene i USA, Belgia, Canada, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Det lyktes å komme til enighet om innlemmelse av Tyskland i det vestlige samarbeidet. Tyskland ble deretter medlem av NATO i mai 1955. Messina-konferansen i juni 1955 banet veien for etableringen av EEC og Euratom.
Fotnoter
Referanser
Litteratur Konrad Adenauer: Erindringer 1953–1955 Aschehoug 1967, særlig side 85 flg. Oversatt av Odd Settem.
Eksterne lenker
Kategori:1954 i Europa Kategori:Internasjonale avtaler