Britta Margareta Marakatt-Labba (født 1951) er en svensk-samisk tekstilkunstner, maler og grafiker. Hun er særlig kjent for sine narrative broderier med motiver fra samisk mytologi, historie og hverdagsliv, og regnes som en av de fremste samiske kunstnerne internasjonalt.
Marakatt-Labba var med på å stifte kunstnerkollektivet Masi-gruppen (nordsamisk: Mázejoavku) i 1978–1979 og Samisk kunstnerforbund (Sámi Dáiddačehpiid Searvi) i 1979.
Hennes internasjonale gjennombrudd kom med deltakelsen på Documenta 14 i Kassel i 2017, der hennes 24 meter lange broderi Historjá ble vist. I mars 2025 kåret det amerikanske kunsttidsskriftet ARTnews Historjá til et av de 100 viktigste kunstverkene i det 21. århundret.
Oppvekst og bakgrunn
Britta Marakatt-Labba vokste opp som ett av ti søsken i en nordsamisk reindriftsfamilie i Lainiovuoma sijte på svensk side av Sápmi. Familien beveget seg om somrene vestover med reinflokken til sommerbeiter i Rostadalen i Troms fylke på norsk side. Morsmålet hennes er nordsamisk. I tillegg behersker hun norsk, svensk og tornedalsfinsk (meänkieli).
Da hun var fem år, døde faren Johannes Marakatt, og moren Anna Maria Nutti sto alene igjen med ti barn. Fra tidlig alder lærte hun broderi og andre tekstile teknikker av moren og eldre søsken gjennom duodji-tradisjonen. Som barn svarte hun i venninnenotatboken at hun ville bli «noe med tegning».
Den svenske skolepolitikken på 1950-tallet innebar at samiske barn fra reindriftsfamilier hadde færre skoleuker enn andre – et prinsipp knyttet til synet om at «lapp skal være lapp». Marakatt-Labba gikk på internatskole.
Hun het Marakatt til etternavnet, og tok familienavnet Marakatt-Labba i 1985 etter ekteskapet med reindriftsutøver Nils Johannes Labba.
I dag bor og arbeider Marakatt-Labba i Badje Sohppar/Øvre Soppero i Kiruna kommune, Sverige. Familien har reindriftstilhørighet til Dividalen i Indre Troms.
Utdanning
Etter folkehøyskole ved Sunderby folkehøgskole (1971–1973) ble Marakatt-Labba tatt opp ved Konstindustriskolan (i dag Högskolan för design och konsthantverk, HDK) i Göteborg, hvor hun studerte fra 1974 til 1978 og tok en bachelorgrad i tekstilkunst. Gradueringsprosjektet var dukketeaterverket Stállu ja golbma oappáža (Stallo og de tre søstrene), hentet fra samisk mytologi.
Fra 1999 til 2002 studerte hun ved Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) i Kautokeino.
Kunstnerskap
Teknikk og uttrykk
Marakatt-Labba arbeider primært med broderi på lin, men også med akvarell, litografi og serigrafi, samt skulptur og installasjon. Med nål og tråd bygger hun opp tålmodige, detaljrike billedfortellinger. Teknisk har hun røtter i duodji – den samiske håndverkstradisjonen – som hun lærte hjemmefra, men hun har utviklet et eget visuelt språk som opererer innenfor samtidskunstens rammer.
Verkene hennes er narrative; de fortelles scenevis langs en horisontal flate, med motiver som glir over i hverandre. Denne fortellermåten gjør det mulig å lese bildene fra begge ender, som et kretsløp uten fast begynnelse eller slutt – en struktur som reflekterer et samisk syn på tid og natur som kontinuerlig og sirkulær.
I tillegg til det tekstile arbeidet har Marakatt-Labba arbeidet som bokillustratør og med scenografi og kostymer for film og teater.
Tematikk
De sentrale temaene i Marakatt-Labbas kunst er samisk hverdag, kosmologi og mytologi, historiske overgrep mot samene, klima og naturvern, og feminisme. Humor er ofte til stede som undertone.
Om sin kunstneriske selvforståelse har hun uttalt: «Mytologiske fortellinger inneholder mye visdom. I mitt arbeid ønsker jeg å understreke hvordan vi i dag forvalter naturressursene galt, mot Skaperens hensikt. Hvordan oppdrar vi neste generasjon til å bli sensitive overfor vår skjøre verdens kår? Gjennom å fortelle historier kommer livets mange vendinger til live igjen og minner oss om behovet for å ta vare på vår tilværelse.»
Sentrale verk
Garjját/Kråkene (1981) Det broderte verket Garjját/Kråkene fra 1981 ble skapt under Alta-aksjonen på begynnelsen av 1980-tallet. I samisk mytologi symboliserer kråker myndigheter og makthavere. I broderiet forvandles en flokk flyvende kråker til politimenn som marsjerer mot en samisk lávvu-leir. Verket ble laget mens Marakatt-Labba selv deltok aktivt i protestene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Verket er blitt et ikonisk bilde i samisk kulturhistorie og betraktes som et av de sterkeste kunstneriske uttrykkene for statens overgrep mot samene.
Girdi noaiddit/Flygende sjamaner (1985) Verket Girdi noaiddit/Flygende sjamaner fra 1985 viser flyvende noaider – samiske sjamaner – i et visuelt univers hentet fra den tradisjonelle samiske åndeverdenen.
Dáhpáhusat áiggis/Hendelser i tid (2013) I 2013 ferdigstilte Marakatt-Labba verket Dáhpáhusat áiggis/Hendelser i tid; det er en brodert installasjon som tar for seg terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Verket ble vist på den retrospektive utstillingen Sylkvasse sting på Nasjonalmuseet i Oslo i 2024.
Historjá (2003–2007) Det nesten 24 meter lange broderiet Historjá er ansett som Marakatt-Labbas hovedverk: det skildrer det samiske folkets historie fra urtid til samtid. Verket begynner og slutter i en skog – i tråd med samisk kosmologi, der skogen er opprinnelsesstedet. Scener fra reinsdyrjakt, samiske ritualer, den kristne misjoneringen, fornorskingspolitikken, Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta-aksjonen flettes inn med motiver fra hverdagsliv og natur. Verket henger permanent ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, og har blitt sammenlignet med Bayeux-teppet.
I mars 2025 rangerte ARTnews verket Historjá som nummer 35 på listen over de 100 viktigste kunstverkene fra det 21. århundret.
Mázejoavku / Masi-gruppen
I 1978 samlet åtte unge samiske kunstnere med formell kunstutdanning fra skandinaviske kunstskoler seg i bygda Masi (Máze) i Kautokeino kommune. De dannet kunstnerkollektivet Mázejoavku – Sámi Dáidojoavku (Samisk kunstnergruppe). Medlemmene var Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen, Josef Halse, Berit Marit Hætta, Keviselie/Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt-Labba, Rannveig Persen og Synnøve Persen.
Et sentralt mål for gruppen var at samisk kunst skulle vurderes og anerkjennes som samtidskunst – ikke reduseres til etnografisk materiale eller kulturbærende artefakter. Kunsthistorikeren Hanna Horsberg Hansen har analysert hvordan den eurosentriske kunsthistoriens tendens til å «etnifisere» samisk kunst – å lese den utelukkende som uttrykk for etnisk minoritetskultur – i praksis ekskluderte den fra kunsthistoriens rom. Mázejoavku søkte å bryte med dette: de ville fornye samisk kunst og utfordre de koloniale, nordiske og samenes egne forestillinger om hva kunst var. De ønsket å bli anerkjent som kunstnere av den internasjonale kunstverdenen og av det samiske samfunnet – og at verkene deres skulle betraktes som kunst, ikke som håndverk eller etnografiske artefakter.
Marakatt-Labba ble tilknyttet gruppen i 1979, etter å ha fullført Konstindustriskolan og tilbrakt ett år som kunst- og håndverkslærer i Kárášjohka/Karasjok.
Gruppen var med på å etablere Samisk kunstnerforbund (Sámi Dáiddačehpiid Searvi, SDS) i 1979, og arbeidet for innkjøp av samisk samtidskunst til RiddoDuottarMuseat/De Samiske Samlinger i Karasjok. SDS ble innlemmet i Nordisk Kunstnerforbund i 1981. Mázejoavku ble oppløst i 1983.
Politisk engasjement
Marakatt-Labba deltok aktivt i Alta-aksjonen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. I januar 1981 satt hun lenket i snøen i Stilla og ble arrestert da politiet ryddet aksjonistleiren – en av de største politiaksjonene i etterkrigstidens Norge. Da politimannen hørte den svenske aksenten hennes og ville kjøre henne til riksgrensen, svarte hun: «Hvilken grense? Vi har ingen grenser i Sápmi.»
Engasjementet for urfolksrettigheter, klimakamp og naturvern har preget kunstnerprosjektet gjennom hele karrieren. Bestillingsverket Luođđat/Spor, laget til retrospektiven på Nasjonalmuseet i 2024, advarer mot konsekvensene av industrialisering i reinbeiteområder – som vindkraftutbygging og gruvedrift i hjemkommunen Kiruna/Giron.
Internasjonalt gjennombrudd og anerkjennelse
Marakatt-Labbas internasjonale gjennombrudd kom i 2017, da hun deltok i Documenta 14 i Kassel og Aten – regnet som verdens viktigste samtidskunstutstilling. Historjá ble vist i sin fulle lengde og vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Samme år mottok hun John Savio-prisen fra Nordnorsk Kunstmuseum og den svenske regjeringens utmerkelse Illis Quorum.
I 2022 deltok hun i hovedutstillingen The Milk of Dreams ved den 59. Veneziabiennalen, kuratert av Cecilia Alemani.
Den store retrospektive utstillingen Sylkvasse sting ble vist ved Nasjonalmuseet i Oslo fra mars til august 2024 – institusjonens første separatutstilling med en kvinnelig kunstner med samisk bakgrunn. Utstillingen mottok Kunstkritikerprisen 2024. Fra oktober 2024 reiste den til KIN Museum i Kiruna.
I 2025 viste Moderna Museet i Stockholm utstillingen Där varje stygn andas / Juohke sákkaldat vuoigŋá – den største soloutstillingen noensinne med en kunstner fra Sápmi på Moderna Museet. Samme år fikk hun installert skulpturen Urmodern på High Line i New York – en granittsokkel kronet med et bronsehode av gudinnen Madderakka fra samisk mytologi.
En separatutstilling ved Kunsthalle Mainz i Tyskland åpnet i januar 2026.
Priser og utmerkelser
År Pris/utmerkelse Tildelt av 2000 Rubus arcticus-prisen – 2014 Æresdoktor Umeå universitet, humanistisk fakultet 2015 Per Gannevik-stipendet – 2017 John Savio-prisen Nordnorsk Kunstmuseum 2017 Illis Quorum Den svenske regjering 2018 Västerbottens-Kurirens kulturpris Västerbottens-Kuriren 2019 Stig Dagerman-prisen – 2020 Prins Eugen-medaljen Det svenske kongehus 2021 Ragnar Lassinanttis kulturpris Hushållningssällskapet 2022 Æresdoktor Universitetet i Bergen, Fakultet for kunst, musikk og design 2022 Hedersportrett, Statens porträttsamling Nationalmuseum, Stockholm (portrettert av Maja Helander) 2024 Hazelius-medaljen i gull – 2024 Neshorn-prisen Klassekampen 2025 Kunstkritikerprisen 2024 Norsk kritikerlag (for utstillingen Sylkvasse sting)2025ÆresdoktorUniversitetet i Oslo2026ÆresdoktorUniversitetet i Tromsø
Verk i offentlige samlinger (utvalg)
Moderna Museet, Stockholm Nasjonalmuseet, Oslo RiddoDuottarMuseat / De Samiske Samlinger, Karasjok Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø Röhsska museet, Göteborg UiT Norges arktiske universitet, Tromsø (Historjá, permanent) Hudiksvalls sykehus, Hudiksvall Sameskolen i Troms, Bardufoss
Dokumentar og publikasjoner
Film
Historjá – Broderi for Sápmi (Sverige, 2022). Regi: Thomas Jackson. Produksjon: MerFilm. Dokumentar om Marakatt-Labbas kunstnerskap og livshistorie, med vekt på reinsdriftsfamiliens møte med klimaendringene.
Monografier
Jan-Erik Lundström (red.): Broderade berättelser / Embroidered Stories / Sággon muitalusat. Koncentrat, Kiruna 2010 (3. utgave 2019). . Trespråklig (nordsamisk, svensk, engelsk). Sággan mailmmit / Broderade världar / Embroidered Worlds. Med essays av Britt Kramvig, Heather Igloliorte og Jan-Erik Lundström.
Kilder
Referanser
Litteratur
Hætta, Susanne (2020): Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art. Red. Katya García-Antón. Kautokeino: Office for Contemporary Art Norway / DAT. . Hansen, Hanna Horsberg (2010): Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst. Doktoravhandling. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Hansen, Hanna H. (2007): Fortellinger om samisk samtidskunst. Karasjok: Davvi Girji. . Hansen, Hanna Horsberg (2004): «Samisk kunstnergruppe – et politisk og kunstnerisk prosjekt». I: Synnøve Persen (red.), Mázejoavku. Sámi dáidojoavku / Samisk Kunstnergruppe / Sami Artist Group 1978–1983. Karasjok: SDS, s. 17–18. Lundström, Jan-Erik (red.) (2010): Broderade berättelser / Embroidered Stories / Sággon muitalusat. Kiruna: Koncentrat. .
Eksterne lenker
Offisiell nettside