Sjálvstýri, tidligere Sjálvstýrisflokkurin (oversatt: «Selvstyrepartiet»), er et politisk parti på Færøyene. Partiet regner seg selv som sosialliberalt.

Partiet har sine røtter i den nasjonale bevegelsen på Færøyene på 1800-tallet. En del av nasjonalbevegelsen mente at Færøyene, som da var et dansk amt, burde få en større grad av indre selvstyre. I 1906 delte medlemmene av Lagtinget seg i to partigrupper: Sjálvstýrisflokkurin og Sambandsflokkurin.

Selvstyrebevegelsen ble radikalisert i 1930-årene og endte i en partisplittelse, der det radikale flertallet brøt ut og dannet et nytt parti, Fólkaflokkurin. Sjálvstýrisflokkurin har siden vært et lite sentrumsparti og ofte i vippeposisjon.

Historie thumb|Sjálvstýrisflokkurins gruppe i 1906. Bakerst f.v.: Poulsen, Konoy, Hentze, Winther. Fremst f.v.: Michelsen, Patursson, Skarði, Nielsen thumb|Sjálvstýrisflokkurins gruppe ca. 1930. Bakerst f.v.: Matras, Niclasen, Mitens og Debess. Midten f.v.: Kristjansen, Patursson. Fremst f.v.: Poulsen, Kallsoy, Zachariasen, Winther

Den nasjonale bevegelsen på Færøyene føres ofte tilbake til julemøtet i 1888, men bevegelsen skilte seg etter hvert i synet på Færøyenes forhold til Danmark. Lagtinget delte seg i to partigrupper, Sjálvstýrisflokkurin og Sambandsflokkurin, i 1906, men noen formell stiftelse skjedde ikke før 1909. Jóannes Patursson ble partiets leder.

Sjálvstýrisflokkurin fikk, for første og eneste gang, flertall på Lagtinget etter lagtingsvalget i 1918. I 1920- og 1930-årene ble partiet utfordret av arbeiderpartiet Javnaðarflokkurin og næringslivspartiet Vinnuflokkurin. Da Vinnuflokkurin og deler av Sjálvstýrisflokkurin brøt ut og dannet Fólkaflokkurin, mistet Sjálvstýrisflokkurin flere velgerforeninger og kanskje så mye som halvparten av sin medlemsmasse.

Den daværende valgordningen var til ugunst for Sjálvstýrisflokkurin, og partiet falt ut av Lagtinget ved valget i 1943. Partiet kom tilbake ved lagtingsvalget i 1946, da det stilte felleslister med Javnaðarflokkurin i alle valgkretser, til tross for ulikt syn i selvstyresaken.

Sjálvstýrisflokkurin var med på å utforme hjemmestyreloven, som ble innført i 1948. Sjálvstýrisflokkurin var så representert i Færøyenes landsstyre i ulike flerpartisamarbeid i lange perioder fra 1950- til tidlig 2000-tall.

Først på 2000-tallet bestod partiet i hovedsak av en urban-liberal akademikerfløy i Tórshavn og en moderat arbeider- og middelklassefløy på Eysturoy og Norðoyar. De politiske og personlige motsetningene ble gjenstand for flere partioppgjør. Sjálvstýrisflokkurin mistet en del av sine urban-liberale velgere da partiet Framsókn ble dannet i 2011.

Partiet har ofte gått under den uformelle betegnelsen «Gamla Sjálvstýrið», som motsetning til de yngre selvstyrepartiene i færøysk politikk. Fra 2015 til 2017 gikk partiet igjennom et formelt navneskifte til Sjálvstýri.

Partiledere Jóannes Patursson 1909–1936 Edward Mitens 1936–1939 Louis Zachariasen 1940–1950 Niels Winther Poulsen 1950–? Hilmar Kass 1971–1994 Helena Dam á Neystabø 1994–2001 Sámal Petur í Grund 2001 Eyðun Elttør 2001–2002 Kári P. Højgaard 2002–2010 Kári á Rógvi 2010–2011 Kári P. Højgaard 2011–2015 Jógvan Skorheim 2015–2021 Kári P. Højgaard (fungerende) 2021 Sámal Petur í Grund 2021–d.d.

Valghistorikk Lagtingsvalg År Stemmer Mandater#% 1906 579 36,6 1908 340 33,9 1910 289 24,3 1912 365 41,6 1914 625 47,2 1916 542 51,7 1918 2 938 49,7 1920 2 476 41,6 1924 2 450 31,1 1928 2 680 42,3 1932 2 931 37,3 1936 2 694 34,2 1940 1 365 16,2 1943 1 001 10,4 1945 1 239 9,4 1946 1950 957 8,2 1954 908 7,1 1958 816 5,9 1962 892 5,9 1966 867 4,9 1970 1 010 5,6 1974 1 430 7,2 1978 1 626 7,2 1980 1 953 8,4 1984 2 135 8,5 1988 2 033 7,1 1990 2 489 8,8 1994 1 438 5,6 1998 2 116 7,7 2002 1 351 4,4 2004 1 461 4,6 2008 2 243 7,2 2011 1 290 4,2 2015 1 301 4,0 2019 1 157 3,4 2022 938 2,7 2026 1 284 3,6

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Politiske partier på Færøyene Kategori:Liberale partier Kategori:Politiske partier etablert i 1909 Kategori:1909 på Færøyene Kategori:Portal:Færøyene/artikler