Tangbrand (Þangbrandr, Thangbrand, Theobrandus,Theodoricus monachus: Historien om de gamle norske kongene (Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium), kap. 8, Þorbrandr) 997-999, var en kristen prest og misjonær som ble sendt til Island av den norske kong Olav Tryggvason for å omvende islendingene til kristendommen. Snorre Sturlason beskriver ham slik:

Opprinnelse Tangbrands opprinnelse er usikker. Snorre skriver at han var sakser. Han kan ha vært en sønn av den ellers ukjente Vilbaldus (Vilbald), greve av SachsenNjåls saga, kap. 8 (Gyldendal, 1951, s. 165) eller erkebiskop av Bremen.Den større saga om Olav Tryggvason Theodoricus monachus hevder at han var fra Flandern.Theodoricus monachus: Historien om de gamle norske kongene, kap. 8 Han kan også ha vært klerk hos biskopen av Bremen.Den større saga om Olav Tryggvason</ref>

Navnet synes å være germansk og kan komme fra oldtysk Dankbrant.McDougall, David and Ian (trans. and notes). Foote, Peter (intro.). 1998. Theodoricus monachus: Historia de antiquitate regum Norwagiensium. An Account of the Ancient History of the Norwegian Kings. London: Viking Society for Northern Research. .

Møtet med Olav Tryggvason Biskopen av Bremen var invitert til England av erkebiskopen av Canterbury, og hadde med Tangbrand i sitt følge. Der fikk Tangbrand i gave et skjold dekorert med den korsfestede Kristus. Da de returnerte til Bremen, møtte de Olav Tryggvason som fikk se Tangbrands skjold og skrøt av det. Tangbrand ga skjoldet til Olav, og fikk til gjengjeld kongens løfte om hjelp og beskyttelse om han skulle trenge det.Den større saga om Olav Tryggvason

Misjonsferd i Norge Tangbrand kom i konflikt med en av keiserens menn i krangel om en kvinne, og han drepte rivalen. Han måtte dermed flykte fra landet og kom til England, hvor han igjen møtte Olav Tryggvason. Kongen tok ham i sin tjeneste, og de dro til Norge. Her fikk Tangbrand i oppdrag å kristne folket i Hordaland. For å få midler nok til sin virksomhet, gikk han imidlertid etter hvert over til å plyndre de som fortsatt holdt fast på åsatroen.Den større saga om Olav Tryggvason

Misjonær på Island Som bot for denne virksomheten ble han av Olav i 997 sendt som misjonær til Island, hvor hans tidligere misjonærer Þorvaldr Kodránsson og Stefnir Þórgilsson hadde mislyktes. Tangbrand lyktes med å få Sídu-Hallr Þorsteinsson til å ta dåpen,Njåls saga, kap. 8 (Gyldendal, 1951, s. 166) og etter hvert også andre, som Njål Torgeirsson, hovedpersonen i Njåls saga. Men motstanderne var mange og innflytelsesrike, som også beskrevet i Njåls saga. Steinunn Revsdatter var gift med goden Gest på Hovgarda, og mor til skalden Hovgarda-Rev (Hofgarða-Refr Gestrson). Trolig var det i 998 at Tangbrands skip ble skadd i en storm, og Steinunn diktet to kvad eller løsviser Løsviser av Steinunn Refsdóttir (Skaldic Project) der hun godter seg over at guden Tor hadde påført Tangbrand skade, etter Finnur Jonssons oversettelse:

Den stridbare Tangbrand drepte Torvald Veile i kamp, og ble dømt fredløs på tinget. Etter to år på Island dro han tilbake til Norge, og måtte melde til kong Olav at han ikke hadde lyktes:

Kong Olav ble først sint for dette og ville straffe alle islendinger, men noen kristne islendinger fikk snakket ham fra det. De hevdet at det var Tangbrands egen feil når han praktiserte vold og drap. Hans utenlandske opprinnelse kan også ha virket inn. Tross Tangbrands mislykkede ferd vedtok Alltinget på Island å innføre kristendommen i 1000.

Høvdingen Gissur Teitsson («Gissur Hvite») var den som sammen med svigersønnen Hjalte Skjeggeson fikk vedtaket igjennom.«Gissur Hvite Teitsson» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. september 2026 fra I sin tid på Island ble Tangbrand tiltalt for goðgá (blasfemi). Geyja goð («å håne gudene») betyr bokstavelig talt «å gjø», «å bjeffe» mot gudene. I sin nidvise snudde Hjalte lovtermen og brukte den mot anklagerne, slik at det var gudene selv, ikke Tangbrand, som var bjeffende hunder:Vil ek eigi goð geyja; grey þykki mér Freyja. Oversatt: Jeg vil ikke bjeffe mot gudene; men en tispe tykkes meg Frøya.<ref>Oversatt av Mats G. Larsson, Íslendingabók I Njåls saga står også: Æ mun annat tveggjaÓðinn grey eða Freyja. Oversatt: Det må også sies: Odin er hund, eller Frøya.Oversatt av Hjalmar Alving i ''Njåls saga.

Referanser

Kategori:Nordmenn fra vikingtiden Kategori:Tyske katolske prester Kategori:Tyske katolske prester utenfor hjemlandet Kategori:Ikkenorske katolske prester i Norge Kategori:Katolske misjonærer Kategori:norske misjonærer Kategori:tyske misjonærer Kategori:misjonærer i Norge Kategori:misjonærer i Island