Locomobile Company of America var en banebrytende amerikansk bilprodusent, grunnlagt i 1899 som en av de første produsentene i bilens tidsalder. Selskapet ble etablert i Watertown i Massachusetts, men produksjonen ble overført til Bridgeport i Connecticut i 1900 hvor det forble til selskapet ble oppløst i 1929. Selskapet produserte rimelige, små dampbiler frem til 1903, da produksjonen gikk helt over til luksusbiler drevet av forbrenningsmotorererer. Locomobile ble overtatt i 1922 av Durant Motors og til slutt opphørte virksomheten i 1929. Alle biler som ble produsert av det opprinnelige selskapet ble solgt under merkenavnet Locomobile.

Historie thumb|1905 Locomobile logo Locomobile Company of America ble grunnlagt i 1899. John B. Walker, redaktør og utgiver av Cosmopolitan magazine kjøpte tegninger av et tidlig dampdrevet kjøretøy, bygget av Francis og Freelan Stanley for dollar (for alle biler som var bygget), og de solgte straks halvparten til asfaltprodusenten A. L. Barber. Partnerskapet varte bare et par uker. Barber flyttet til Bridgeport i Connecticut, som Locomobile.Wise, David B., "British Steam-Car Pioneers", in Northey, Tom, ed. World of Automobiles (London: Orbis Publishing, 1974), Volume 11, p. 1207. Stanley-brødrene (tvillinger) grunnla Stanley Motor Coach Company i 1902, og ble den skarpeste konkurrenten til Locomobile.Kimes/Clark, p. 853.

Locomobile begynte å produsere dampbiler, men disse var upålitelige, vanskelige å betjene og utsatt for parafinbranner. De hadde små vanntanker og kunne derfor bare kjøre 32 km på en tank. Wise, p. 1207. Det tok også tid å få tilstrekkelig damptrykk til å kunne kjøre. Rudyard Kipling beskrev den som en «nikkelbelagt svindel». I utgangspunktet ble de tilbudt som en billig runabout til 600 dollar.Kimes/utgangspunktet, p. 85. Selgere, leger og folk som trengte rask mobilitet fant de nyttige. Mer enn 400 ble bygget bare mellom 1899 og 1902. I 1901 kunne Locomobile tilby sju ulike utgaver, til priser som startet mellom 600 og 1 400 dollar. De fleste Locomobile hadde enkle to-sylindrede motorer, 76,2 x 102 mm (boring x slaglengde), og brukte flytende nafta som drivstoff for å lage damp. En typisk 1904-runabout hadde plass til to passasjerer og ble solgt for 750 dollar.Kimes/Clark, p. 854.. De to-sylindrede hadde dampmaskin som lå midt i kjøretøyet. Bilene hadde nå fått forbedrede kjeler og en ny vannpumpe, produsert av Overman Wheel Company i Chicopee Falls i Massachusetts.

Under boerkrigen etablerte Locomobile et nytt merke; dette var den første bilen til å bli brukt under en krig. Den hadde generator og søkelys og var heller et catering-kjøretøy. Den hadde en (i britiske øyne) nyttig egenskap, den var i stand til å brygge en kopp te ved å trykke på en knapp på kjelen.Wise, p. 1208.

Locomobile begynte å eksperimentere med bensinmotorer i 1902, og startet med en fire-sylindret modell med stålchassis konstruert av Andrew L. Riker. Resultatene oppmuntret firmaet til å gi opp satsingen på dampkjøretøyer. Året etter solgte Stanley Brothers rettighetene for dollar.

Overgangen til forbrenningsmotorer Modellene fra 1904 hadde forbrenningsmotor og ble tilbudt som en liten Touring Car. Den hadde plass til fem passasjerer og ble solgt for for dollar, noe mer enn lavt prisede dampdrevne golfbiler. Den frontmonterte, vertikale, vannkjølte rekkefirermotoren ytet 16 hk. En tre-trinns toveis girkasse ble montert, som på Système Panhard. Den stålinnrammede bilen veide 998 kg.

Deltakelse i motorsport Som andre tidlige merker og modeller deltok Locomobile i motorsport og tapte 1905 Gordon Bennett Cup med en 17,7-liters racer etter å ha fått en feil i automatgiret. Uten tilgjengelige reservedeler rakk sjåføren, Joe Tracy, bare to kretser i Auvergne før giret brøt helt sammen. Tracy gjorde det bedre for selskapet i Vanderbilt-Cup, og plasserte seg på tredjeplass med en 90 hk 16,2 liters motor, men ble sabotert av dekkproblemer. Tracy mislyktes igjen i Vanderbilt-racet i 1906, men i 1908 tok George Robertson seieren med denne bilen, foran den andre Locomobile-føreren Joe Florida i tredje, og ble dermed den første USA-bygde bil som vant i en internasjonal konkurranse. Dette ville vært toppen for Locomobile racing, men de falmet snart og ble borte fra scenen, selv om Orin Davis seiret i Los Angeles–Phoenix Rally i 1913.Wise, p. 1209.

På grunn av dette ble Locomobile snart kjent som gode, raske luksuriøse biler. I 1908 kostet en Locomobile, to-seters 40 Runabout med 60 hk-motor, to-seters dollar (nesten i 2006-dollar).

Modell 48 og Durant-årene Modell 48 var den viktigste av merkene. Den ble innført i 1919 og hadde et svært konservativt, kanskje utdatert konsept. Den hadde et konvensjonelt, stort karosseri med en akselavstand på 3,68 meter. Motoren var en rekkesekser med sideventilerte sylindere montert i par, og med fastmontert topplokk. Vekten var 525 kg på 48,6 hk. Kvaliteten på materialer og utførelse var blant de beste i verden. Et typisk åpent karosseri kostet om lag pund, da den gjennomsnittlige T-Ford Phaeton kostet ca. 300 dollar.

I 1922 ble Locomobile kjøpt opp av Durant Motors, som fortsatte å bruke Locomobile som merkenavn for sine «top-of-the-line biler» frem til 1929, men som også fortsatte å produsere Modell 48 til 1929. Frem til midten av 1920-årene var denne bilen Locomobiles eneste modell. I 1925 kom den første nye modellen, 8-66 Junior Eight, med en mer moderne rett 8-sylindret motor og – enda viktigere – en lavere pris på dollar.

Med modellen 8-70 i 1927 kom Locomobile på markedet med nok en 8-sylidret bil. Ved å bruke en hyllevare Lycoming-motor ble dette ikke akseptert av markedet som en ekte Locomobile, og det tjente til å skade selskapets omdømme. Året etter ble Junior Eight 8-66 faset ut.

I 1929 kom en ny 8-86 og 8-88, men det var for sent å redde selskapet. Locomobile-produksjonen ble avsluttet i 1929.

Referanser

Litteratur David Burgess Wise, Locomobile: Britiske Steam-Bil Pionerer i NortheyLondon: Orbis Publishing Ltd, 1974. Volum 11, side 1207-9. Kimes, Beverly Rae (redaktør) og Clark, Henry Austin, jr., Standard Catalogue of America Card Biler 1805-1942, 2nd edition, Krause Publications (1985), ISBN|0-87341-111-0»

Eksterne lenker

Kategori:Bilprodusenter fra USA Kategori:Dampbiler