Tula (fødselsår ukjent, død 3. oktober 1795) var en slave fra Curaçao som sto i spissen for et slaveopprør på øya i 1795 og som ble hengt som straff for det.
Beskrivelse Bakgrunn Curaçao var en nederlandsk koloni. Av en befolkning på i 1789 var slaver.Römer-Kenepa, Nolda: «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013, s. 37. Utviklingen i Europa, der det revolusjonære Frankrike hadde okkupert Nederland, så vel som erklært slaveriet for avskaffet, var kjent på øya. Slaveopprørene på Haiti og i Venezuela var også kjent.Römer-Kenepa, Nolda: «The Great Slave Rebellion of Curaçao in 1795», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013, s. 46. På Curaçao nektet imidlertid guvernøren å sette slavene fri. mini|Monument til minne om opprøret i 1795 på plantasjen der slaveopprøret startet.
Slaveopprørets forløp Opprøret startet 17. august 1795 på Knip-plantasjen vest på øya. Anført av Tula gikk de til sin eier og forlangte sin frihet og sa at de ville nekte å arbeide som slaver. Til å begynne med hadde Tula rundt 50 slaver med seg. Bastiaan Carpata ledet opprøret sammen med Tula, som hadde tilnavnet Rigaud.Junius P. Rodriguez (red.): Encyclopedia of Slave Resistance and Rebellion, Volume 2: O–Z and Primary Documents, Westport, CT: Greenwood Press, 2007, s. 525–526.
Plantasjeeieren, Casper Lodewijk van Uytrecht, ba dem legge kravet fram for guvernøren. Deretter la opprørerne ut mot hovedstaden og satte andre slaver fri på vegen. Slavene ville marsjere til Willemstad for å møte guvernøren og kreve frihet for slavene. Så godt som alle slaver på plantasjene vest på øya, rundt 2000 i tallet, sluttet seg til opprøret.
De samlet seg i Santa Cruz, før vegen gikk videre til Porto Marie 18. august. Derfra var planen å sette opp hovedkvarter for å forhandle med guvernøren. Opprøret ble imidlertid slått ned militært og opprørerne ble tatt til fange. Tula ble torturert på strekkbenken og tvunget til å gi falsk tilståelse om at planen var å drepe alle hvite før han ble henrettet 3. oktober 1795.
Ettermæle Tula ble politisk rehabilitert i 2015 og erklært som nasjonalhelt. Museo Tula, som er viet Curaçaos afroamerikanske kulturarv, bærer hans navn.
Referanser
Kategori:Personer fra Curaçao Kategori:Slaver Kategori:Fødselsår ukjent Kategori:Dødsfall i 1795