Kaspar Olevianus eller Caspar Olevian (født 10. august 1536 i Trier, død 15. mars 1587 i Herborn) var en tysk reformert teolog under reformasjonen.
Liv og virke Bakgrunn Caspar Olevian var sønn av en baker, laugsmester og rådsherre. Moren var datter av en slakterlaugsmester og rådsherre. Navnet Olevian avledet faren fra Olewig som nå er en bydel i Trier. Det var fra Olewig familien stammet opprinnelig. Caspar Olevian gikk på forskjellige skoler i Trier. Han forlot byen som 13-åring.
Han studerte i Paris og senere i Orléans og Bourges, hvor han ble inspirert av den reformerte ((kalvinistiske) tenkning. I Borges studerte han rettsvitenskap og ble i 1557 under siviljuristen ranciscus Duarenus promovert til Doctor juris.
Reformert reformator Ved sin tilbakevenden til fødebyen Trier kom han i konflikt med det lokale presteskap og den katolske erkebiskopen, Johann von der Leyen som tvang han bort fra hans lærergjerning med makt, under henvisning til den nye ordningen cujus regio, ejus religio (som innebar at «Den som landet regjerer, hans religion skal være den herskende»). En rekke av Triers protestanter, utover Caspar Olevian, ble fengslet, og ble ikke sluppet fri før de hadde høytidelig lovet å enten vende tilbake til den rette katolske tro, eller å forlate byen. Mange erklærte at de ville bli katolikker; ikke få borgere var utvandret. Grunnet dette ble reformasjonen i Trier slått feil.
I 1560 ble han etter innbydelse av kurfyrst Fredrik III av Pfalz ansatt ved Heidelbergs Universitet som professor. Han var samtidig predikant ved Helligåndskirken der. Han har tidligere vært antatt sammen med Zacharias Ursinus å være forfatter til Heidelberg-katekismen. Denne teori er imidlertid betvilt av noen forskere.
Ved prekener, skrifter og religionssamtaler ivret han for Genèves kirketukt og generelt for kalvinsk trosstandspunkter. Etter at han i 1576 var gitt undervisningsforbud og så forvist fra Pfalz av den nye kurfyrsten, den luthersk sinnede Ludvig VI. Olevianus flyttet sa til Berleburg. Der publiserte han i 1578 en kommentar til Galaterbrevet, med forord ved Theodore Bez.
Han virket å være for innføring av reformert kirkeforfatning i Nassau med flere områder, og ble til slutt førstepastor i Herborn.
Hans mest betydelige systematisk-teologiske verk er De substantia foederis gratuiti inter Deum et electos (1585).
Referanser
Litteratur
Realenzyklopädie für protestantische Theologie und Kirche. Band 14, S. 358 und Band 24, S. 292. Karl-Ernst Riedesel: Kirchenordnung und die Ausbildung der reformierten Konfession. Wittgenstein 69, 1981, S. 82–94. Gerhard Menk: Caspar Olevian während der Berleburger und Herborner Zeit (1577–1587). Ein Beitrag zum Selbstverständnis des frühen deutschen Kalvinismus. In: Monatshefte für Evangelische Kirchengeschichte des Rheinlandes 37/38 (1988/1989), S. 139–204.
J. F. Gerhard Goeters: Olevian, Kaspar. In: Theologische Realenzyklopädie. Band 25, 1995, S. 237–239.
Andreas Mühling: Caspar Olevian. Christ, Kirchenpolitiker und Theologe. Zug 2008, ISBN 978-3-905351-13-2.
Eksterne lenker
Webseite of the Caspar Olevian Society, Trier Olevian in the Glaubenzeugen Calendar
Kategori:Personer fra Trier Kategori:Tyske reformerte teologer