Eurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv. Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan).
Førtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet. Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt.
Vinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene.
De tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.
Bakgrunn Netta Barzilais seier med «Toy» i 2018 var Israels fjerde seier i konkurransen, etter tidligere å ha vunnet i 1978, 1979 og 1998. Israel arrangerte konkurransen i Jerusalem i 1979 og 1999, men sa fra seg arrangementet i 1980 på grunn av stram økonomi hos den daværende kringkasteren IBA. I 2019 var dermed Israel vertskap for konkurransen for tredje gang, og Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan) arrangerte konkurransen i samarbeid med EBU.
Like etter Israels seier lørdag 12. mai 2018 begynte spekulasjonene om hvilken israelsk by som skulle arrangere konkurransen i 2019. Jerusalem seilte tidlig opp som den mest aktuelle vertsbyen. Like etter seieren kunngjorde Israels statsminister Benjamin Netanyahu via Twitter at konkurransen i 2019 skulle avholdes i Jerusalem. Før sin vinnerfremføring utbrøt også artisten Netta: «Neste år i Jerusalem!». Aktuelle steder i Jerusalem var fotballstadionet Teddy Stadium og Pais Arena. International Convention Center, som huset konkurransene i 1979 og 1999, ble vurdert som for liten med sine 3100 publikumsplasser.
Protester mot Jerusalem som vertsby EBU bekreftet imidlertid ikke Jerusalem som vertsby, men signaliserte tvert imot at konkurransen ikke burde finne sted i Jerusalem, for å unngå «boikott og politisering» av konkurransen. Flere land, blant andre Irland og Island, tok også til orde for en boikott om konkurransen skulle holdes i Jerusalem. Årsaken til protestene bunnet i Jerusalems historiske betydning og politiske status; både Palestina og Israel anser Jerusalem som sin hovedstad.
Protestene mot Jerusalem som mulig vertsby ble etterfulgt av nye protester etter sommeren. I september 2018 startet artister og kunstnere over hele Europa en protestaksjon mot at konkurransen skulle arrangeres av Israel. I stedet ba de EBU flytte konkurransen til et annet land «med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter». Enkelte norske artister ønsket også at NRK skulle trekke seg, men delegasjonsleder Stig Karlsen opplyste at Norge kommer til å delta i Israel: «Eurovision skal samle mennesker rundt en ikke-politisk arena, og står for fellesskap og mangfold, noe NRK stiller seg bak», sa Karlsen til Dagbladet.
Søknadsprosessen
19. juni 2018 ble Israel formelt bekreftet som vertsland for konkurransen i 2019. Fem dager senere startet kringkasteren Kan søknadsprosessen og inviterte interesserte byer til å levere inn sine forslag som vertsby. Flere byer meldte sin interesse, blant andre Jerusalem, Tel Aviv, Eilat, Beer Sheva og Haifa.
Statsminister Benjamin Netanyahu bekreftet samtidig at Israel hadde forpliktet seg til å følge reglene og kravene som EBU stilte i forbindelse med konkurransen. Netanyahu siktet blant annet til beslutningen om å skille ut kringkasteren Kans nyhetsdivisjon i et eget selvstendig selskap. Et av kravene for å bli fullverdig EBU-medlem er at medlemskringkasterne har sin egen nyhetsavdeling. Først i desember 2018 ble Kan et fullverdig EBU-medlem.
Et annet EBU-krav var en økonomisk garanti på 12 millioner euro, som skulle betales innen 1. august 2018. Midlene skal blant annet dekke planleggingskostnader samt utgifter til sikkerhet under arrangementet. Vertskringkasteren ba den israelske regjeringen om en bevilgning for å kunne betale garantien til EBU, men regjeringen mente Kan måtte dekke garantien av egne midler. Til slutt gikk regjeringen med på å innvilge et lån til Kan, slik at kringkasteren kunne betale den påkrevde garantien. Kan gikk imidlertid ikke med på låneforslaget, og deretter fulgte en intens tautrekning mellom kringkasteren og regjeringen for å komme frem til en endelig avtale. EBU forlenget garantifristen til 14. august, og kom partene frem til en løsning som sikret at Kan kunne betale garantien på 12 millioner euro. Mot slutten av august var antall kandidater skåret ned til tre byer: Jerusalem, Tel Aviv og Eilat, og 30. august bekreftet konkurransesjef Jon Ola Sand at Eilat var ute av konkurransen. miniatyr|Paviljong 2 i Expo Tel Aviv, konkurransens hovedarena.
Tel Aviv velges som vertsby Den endelige avgjørelsen om vertsby kom 13. september, da EBU og Kan offentliggjorde at konkurransen skulle arrangeres i Tel Aviv, Israels nest største by. Ifølge EBU hadde Tel Aviv presentert et «kreativt og overbevisende tilbud på alle de påkrevde områdene». Semifinalene og finalen ble holdt i Paviljong 2 i Expo Tel Aviv, mens artistenes green room lå i Paviljong 1. Paviljong 2 har plass til cirka 9600 publikummere, men en del av sitteplassene ble fjernet for å få plass til scene og teknisk utstyr. Paviljong 1 har plass til mellom 2000 og 3000 publikummere. Semifinalene ble arrangert tirsdag 14. og torsdag 16. mai, og finalen lørdag 18. mai 2019.
Format
Logo og slagord Slagordet for konkurransen ble offentliggjort 28. oktober 2018. Konkurransens slagord var Dare to Dream («våg å drømme»), og handlet om inkludering, mangfold og enhet, sa konkurransesjef Jon Ola Sand. Logoen og konkurransens grafiske uttrykk ble presentert 8. januar 2019. Logoen består av tre triangler som danner en gullstjerne når de legges oppå hverandre. Vertskringkasteren Kan uttalte at triangelet er en av de eldste figurene i verden og finnes i kunst, musikk og natur, og at den representerer sammenheng og kreativitet. Stjernen henspilte på stjernehimmelen, og at «fremtidens stjerner skal komme sammen i Tel Aviv». Slagordet var utarbeidet av det israelske selskapet Awesome Tel Aviv, mens Studio Adam Feinberg laget logen.
Andre begivenheter miniatyr|Programlederne: Assi Azar (f.v.), Bar Refaeli, Lucy Ayoub og Erez Tal. Foto: Martin Fjellanger, Eurovision Norway, EuroVisionary I tillegg til de to semifinalene og finalen var det flere andre tilstelninger i Tel Aviv under Eurovision-uken. Den faste Eurovision-landsbyen, Euro Village, var konkurransens offisielle festivalområde for besøkende, fans og delegasjoner. Landsbyen lå i Charles Clore-parken i Tel Aviv, og her ble det holdt en rekke konserter og konkurranser i dagene før finalen.
Den offisielle åpningsseremonien, Orange Carpet Event, ble arrangert på Habima-plassen sentralt i Tel Aviv søndag 12. mai. Under åpningen gikk artistene og delegasjonene opp løperen før de ankom åpningsfesten. Der ble alle deltakerne ønsket velkommen av Tel Aviv-ordfører Ron Huldai, direktør i Kan, Eldad Koblenz og sjefsansvarlig Jon Ola Sand fra EBU.
Programledere 25. januar offentliggjorde Kan at sendingene skulle ledes av fire programledere: supermodellen Bar Refaeli, programlederen og tv-produsenten Erez Tal, programlederen Assi Azar og YouTube-eren og tv-personligheten Lucy Ayoub. Tal og Refaeli var hovedprogramledere, mens Azar og Ayoub var programledere i green room.
Deltakere
Semifinale 1 Sytten land deltok i semifinale 1, som ble arrangert tirsdag 14. mai klokken 21.00 CEST (22.00 israelsk sommertid). Opprinnelig skulle også Ukraina ha deltatt i denne semifinalen, men trakk seg fra konkurransen 27. februar 2019. De ti beste landene kvalifiserte seg til finalen, og er markert med rosa bakgrunn i tabellen nedenfor. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Israel og Spania fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen. Under er deltakerne i semifinale 1. Startrekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og offentliggjort 2. april. Startnr. Land Artist Sang SpråkPlassPoeng01Tamta«Replay»Engelsk914902D mol«Heaven»Engelsk164603Darude med Sebastian Rejman«Look Away»Engelsk172304Tulia«Fire of Love (Pali się)»Polsk, engelsk1112005Zala Kralj & Gašper Šantl«Sebi»Slovensk616706Lake Malawi«Friend of a Friend»Engelsk224207Joci Pápai«Az én apám»Ungarsk129708ZENA«Like It»Engelsk1012209Nevena Božović«Kruna» (Круна)Serbisk715610Eliot«Wake Up»Engelsk137011Oto Nemsadze«Keep on Going»Georgisk146212Kate Miller-Heidke«Zero Gravity»Engelsk126113Hatari«Hatrið mun sigra»Islandsk322114Victor Crone«Storm»Engelsk419815Conan Osíris«Telemóveis»Portugisisk155116Katerine Duska«Better Love»Engelsk518517Serhat«Say Na Na Na»Engelsk8150
Semifinale 2 Atten land deltok i semifinale 2 som ble arrangert torsdag 16. mai klokken 21.00 CEST (22.00 israelsk sommertid). De ti beste landene kvalifiserte seg til finalen, og er markert med rosa bakgrunn i tabellen nedenfor. Sveits fikk på forhånd tildelt plass i denne semifinalen etter ønske fra den sveitsiske allmennkringkasteren SRG SSR. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Storbritannia og Tyskland fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen. Under er deltakerne i semifinale 2. Startrekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og ble offentliggjort 2. april. Startnr. Land Artist Sang SpråkPlassPoeng01Srbuk«Walking Out»Engelsk164902Sarah McTernan«22»Engelsk181603Anna Odobescu«Stay»Engelsk128504Luca Hänni«She Got Me»Engelsk423205Carousel«That Night»Engelsk155006Ester Peony«On a Sunday»Engelsk137107Leonora«Love Is Forever»Engelsk, fransk, dansk, tysk109408John Lundvik«Too Late for Love»Engelsk323809Pænda«Limits»Engelsk172110Roko«The Dream»Engelsk, kroatisk146411Michela«Chameleon»Engelsk815712Jurijus Veklenko«Run with the Lions»Engelsk119313Sergej Lazarev«Scream»Engelsk621714Jonida Maliqi«Ktheju tokës»Albansk99615KEiiNO«Spirit in the Sky»Engelsk, samisk721016Duncan Laurence«Arcade»Engelsk128017Tamara Todevska«Proud»Engelsk223918Chingiz«Truth»Engelsk5224
Finalister Finalen ble arrangert lørdag 18. mai klokken 21.00 CEST (22.00 israelsk sommertid). Tjueseks land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Israel og totalt 20 land fra de to semifinalene. Israel trakk startnummer 14 under delegasjonsledermøtet 11. mars, mens den endelige rekkefølgen ble avgjort av produsentene og EBU da alle finalistene var klare. Under er deltakerne og resultatet i finalen: