Mistral-klassen er skipsklasse med tre amfibiekrigsskip (helikopterhangarskip) anvendt av Marine nationale. Klassen omtales offisielt som projeksjons- og kommandoskip (bâtiments de projection et de commandement eller BPC). Et skip i Mistral-klassen er i stand til å transportere og operere opptil 16 NH90- eller Eurocopter Tiger-helikoptre og fire landgangsfartøyer. Dessuten kan medbringes en styrke på 59 kjøretøyer, inklusiv 13 Leclerc-stridsvogner, eller en hel kampvognsbataljon på 40 stridsvognerBPC Mistral og 450 soldater. Skipene i klassen er utstyrt med en lasarett med 69 sengeplasser og er i stand til å delta i operasjoner med NATOs stående styrker og FNs eller EUs fredsbevarende styrker.
Tre skip i klassen er i tjeneste i den franske marinen: «Mistral» (vindfenomen i Syd-Frankrike), «Tonnerre» (torden) og «Dixmude» (berømt skyttergrav i første verdenskrig). Et fjerde skip er under vurdering. En avtale på to skip (og en opsjon på ytterligere to) til Russlands marine ble offentliggjort av Frankrikes president Nicolas Sarkozy den 24. desember 2010 og underskrevet av den russiske visestatsministeren Igor Setjin og den franske forsvarsministeren Alain Juppé under overværelse av Sarkozy den 25. januar 2011.Russia, France sign warship agreement RIA Novosti Leveringen av de to skip til Russland er imidlertid blitt utsatt på ubestemt tid, da den franske regjeringen tiltrådte en våpenembargo i forbindelse med Russlands anneksjon av Krim-halvøya og deltagelse i urolighetene i Ukraina.defensenews.com: France might withhold 2nd Mistral ship from Russia Etter lange forhandlinger meddelte Frankrikes president François Hollande og Russlands president Vladimir Putin den 5. august 2015 at Frankrike vil tilbakebetale deler av den prisen Russland hadde betalt for skipene og russisk teknisk utstyr som var installert i skipene og derfor ville beholde skipene .elysee.fr: Entretien téléphonique avec M. Vladimir Poutine - accords sur les BPC http://en.kremlin.ru: Telephone conversation with President of France Francois HollandeFAZ.net 5. August 2015: Keine französischen Kriegsschiffe für Russland
Historie Franske amfibiedoktriner siden 1997 I 1997 begynte Direction des constructions navales (DCN) en studie i et multispektruminnsatsskip (bâtiment d’intervention polyvalent eller BIP). På samme tid trengte de franske amfibiedoktrinene fornyelse, og man skapte Concept national des opérations amphibies («Det nasjonale konsept for amfibieoperasjoner» forkortet CNOA), som skulle klarlegge behovene for amfibiekapasiteten. BIP skulle være en hjørnesten i denne undersøkelsen av fremtiden for den franske amfibiekapasiteten, hvilket på tidspunktet bestod av to skip av Foudre-klassen samt to skip av Ouragan-klassen.
CNOA skulle fastlegge den franske marinens evner til å utføre amfibieangrep, tilbaketrekninger, maktdemonstrasjoner samt nålestikkoperasjoner. Dette ville lette integrasjonen av den franske marinens fremgangsmåte i forhold til NATOs taktiske doktriner omkring amfibieoperasjoner (Doctrine for Amphibious Operations (ATP8)). Selv om CNOA prioriterte flystyrker høyt, anbefalte den dog også at man økte antallet landstyrker og utstyr som kunne transporteres og landsettes. Målet var på 1.400 soldater, 280 kjøretøyer og 30 helikoptre som skulle kunne operere uten støtte i opptil ti dager og kunne bevege seg minst 100 kilometer inn i fiendtlig territorium overalt i verden.Bulletin d’études de la Marine nr. 33 (marts 2006) Videre skulle amfibiestyrkene også være i stand til å samarbeide med andre NATO- og EU-styrker. Amfibiestyrkene skulle være forberedt på å kunne huse og støtte en brigade fra den franske hærens Troupes de Marine.Terre information magazine , nr. 184 (mai 2007)
Utvikling av konseptet Studiene for multispektruminnsatsskipet (Bâtiment d’intervention polyvalent, BIP) begynte i de sene 1990-årene, da den europeiske forsvarsindustrien var i ferd med å undergå en omstrukturering. BIP skulle etter den opprinnelige tanke ha vært et skipskonsept i forskjellige størrelser med modulær utrustning, som ble bygget og brukt av de europeiske landene i samarbeide. Politiske forhold såsom arbeidsløshet og plasseringen av dyre kontrakter gjorde dog at den planlagte omstruktureringen og integrasjonen mellom landenes forsvars- og skipsbyggingsindustrier feilet, og BIP-prosjektet gikk fra å være en felleseuropeisk idé til et rent fransk foretagende.
I 1997 ble en serie av skipsdesign omtalt som Nouveau transport de chalands de débarquement (NTCD), løst basert på det droppede design for PH 75, et atomdrevent helikopterhangarskip, offentliggjort. Det største av disse design var BIP-19, som senere kom til å utgjøre grunntegningen til Mistral-klassen. BIP-19-designet inkluderte et 190 langt og 26,5 meter bredt senkedekk som kunne oversvømmes med vann for å sjøsette og ta imot landgangsfartøyer, en dypgang på 6,5 meter og et deplasement på 19.000 tonn. Tre mindre skipsdesign ble også fremvist, BIP-13 (13.000 tonn, 151 meter lang), BIP-10 (10.000 tonn, 125 meter lang) og BIP-8 (8.000 tonn, 102 meter lang). BIP-8 inneholder samtidig elementer fra de italienske amfibiekrigsskipene av San Giorgio-klassen, men utstyrt med en helikopterhangar.
thumb|left|Landgangsfartøyet «Sabre» Under designstadiet var NTCD-konseptet utstyrt med én heis i babords side av skipet (som U.S. Navys Tarawa-klasse), enda én i styrbords side, én på midten av helikopterdekket og ytterligere én foran skipets overbygning. Disse ble senere fjernet. Man endte med en hovedheis akterst i styrbords side, som senere ble flyttet midtskips samt en reserveheis aktenfor overbygningen.Marinekunstneren André Lambert Konsepttegninger og beskrivelser ble utviklet av Direction des Constructions Navales (DCN), det ene av de to verftene involvert i konstruksjonen, og tegningene viste adskillige hangarskiplignende detaljer; Et «skihopp» for enden av helikopterdekket, således at man kunne benytte Sea Harriers samt F-35B Lightning II, fire eller fem helipads (inklusiv en som er sterk nok til å kunne understøtte et V-22 Osprey eller et Super Stallion helikopter), en dokk som kunne huse et landgangsfartøy av Sabre-klassen eller to luftputelandgangsfartøyer.TCD classe NTCD Det franske senatet gjennomgikk prosjektet og konkluderte at behovet for kampfly og dermed et «skihopp» ville bety en større endring av det BIP-designet, og at det ikke var nødvendig i forhold til CNOA.Avis du Sénat français no 90 du 22 novembre 2001
NTCD ble i desember 2001 omdøpt til Porte-hélicoptères d’intervention (PHI, «innsatshelikopterhangarskip»), før man senere endelig omdøpte prosjektet til Bâtiment de projection et de commandement (BPC) for å fremheve amfibie- og kommandoaspektene av prosjektet.Histoire du BPC Mistral (2000 – 2006)
Design og konstruksjon thumb|Sammenligning mellom BPC og Foudre-klassen Ved handelsmessen Euronavali 1998 bekreftet Frankrike at man planla konstruksjonen av en rekke skip basert på BIP-19-konseptet. Kontraktene på de to skipene «Mistral» (L 9013) og «Tonnerre» (L 9014) ble etter godkjennelse i den offentlige innkjøpstjenesten (Union des groupements d’achats publics, UGAP) den 13. juli 2001, tildelt verftene Direction des Constructions Navales (DCN) og Chantiers de l'Atlantique. Et designteam ble samlet i Saint-Nazaire i september 2001 og begynte i samarbeid med Délégation Générale pour l'Armement (Organisasjonen for forsvarsanskaffelser, DGA) å tilpasse det opprinnelige BIP-19-designet til marinens spesifikke ønsker. Samtidig ble det generelle konseptet finpudset av DGA, DCN, sjefen for forsvarsstaben og Chantiers de l'Atlantique. Under design- og godkjennelsesprosessen ble det bygget en modell av skipet i målestokk 1:120. Denne modellen ble testet i en vindtunnel, som avslørte at i sterk sidevind ville skipenes høyde og avlange overbygning bety at det ble skapt turbulens over helikopterdekket. Designet ble deretter endret for å minimere denne effekten og sikre bedre forhold for helikopteroperasjoner.Cécile Michaut, Courants d’air sur l’eau – aérologie navale en soufflerie, i Bulletin intérieur d’information
thumb|left|Samling av den akterste del av «Mistral» i Brest i september 2003 thumb|left|Den forreste del av «Mistral» ankommer i Brest den 19. juli 2004 Skipene skulle konstrueres i to store komponenter samt atskillelige små, som ville bli samlet ett sted. DCN, som var hovedansvarlig for konstruksjonen, som stod for ca. 60 prosent av byggeriet og 55 prosent av arbeidstiden, samlet motorene i Lorient og kampsystemene i Toulon. Den akterste halvdelen av skipet inklusiv overbygningen ble samlet i Brest. Chantiers de l'Atlantique konstruerte den forreste halvdelen av hvert skip i Saint-Nazaire og var ansvarlig for transporten til DCN-verftet i Brest til den endelige sammenbygningen. Andre selskaper var også med i konstruksjonen, blant annet var en del av arbeidet outsourcet til det polske Stocznia Remontowa de Gdańsk, mens Thales Gruppen stod for radar- og kommunikasjonssystemene. Prognoser forutså at hvert skip ville ta 34 måneder å bygge, mens prisen for begge skipene ville være 685 millioner euro (ca. samme pris som for HMS «Ocean», ett skip i San Antonio-klassen eller ett skip i forgjengeren Foudre-klassen, som kun har ca. det halve deplasement og samtidig tok 46 måneder å bygge.Marines : Mistral Shows Up LPD 17, på Strategy Page (29. mai 2007))
DCN laget kjølen på sine deler av de to skipene i 2002; «Mistral» den 9. juli, og «Tonnerre» den 13. desember.Découpe de la première tôle du Tonnerre , DCN Chantiers de l'Atlantique laget kjølen på den forreste del av «Mistral» den 28. januar 2003 og deretter på «Tonnerre». Den første blokken på den akterste delen av «Tonnerre» ble plassert i en tørrdokk 26. august 2003, og den tilsvarende delen på «Mistral» ble plassert i samme tørrdokk 23. oktober 2003. Den forreste delen av «Mistral» forlot Saint-Nazaire under slep 16. juli 2004 og ankom i Brest 19. juli 2004. Den 30. juli begynte sammensetningen av de to halvdelene gjennom en form for jumboriseringsprosess i dokk nummer 9. Den forreste delen av «Tonnerre» ankom til Brest den 2. mai og undergikk deretter samme prosedyre.
thumb|«Mistral» kort etter sin sjøsetting «Mistral» ble sjøsatt etter tidsplanen 6. oktober 2004, men «Tonnerre» ble sjøsatt 26. juli 2005 Avlevering av skipene til marinen var programsatt til henholdsvis slutten av 2005 og tidlig i 2006, denne ble utsatt over ett år på grunn av problemer med SENIT 9-sensorsystemet og problemer med linoleumsgulvene i skipets forreste seksjoner. De inngikk i marinens tall henholdsvis 15. desember 2006 og 1. august 2007.
Skip i klassen Pnt. Navn Kjølstrekking Sjøsatt Inngået Skjebne Kallesignaljcs.com - ACP 113 (AH) Frankrike L9013 «Mistral» 10. juli 2003 6. oktober 2004 februar 2006 I tjeneste FAMI L9014 «Tonnerre» 26. august 2003 26. juli 2005 desember 2006 I tjeneste FATO L9015 «Dixmude» 18. april 2009 18. desember 2010 12. mars 2012 I tjeneste FADX Egypt L1010 Gamal Abdel Nasser (tidl. «Vladivostok») 1. februar 2012 15. oktober 2013 2. juni 2016 Solgt til Egypt - L1020 Anwar El Sadat (tidl. «Sevastopol») 18. november 2013 21. november 2014 16. september 2016 Solgt til Egypt -
Kapasiteter og egenskaper thumb|left|«Tonnerre» Basert på tonnasje er «Mistral» og «Tonnerre» de største skipene i den franske marinen etter det atomdrevne hangarskipet «Charles de Gaulle» (R 91), de holder også cirka den samme høyde over vannlinjen.
Luftoperasjoner Helikopterdekket på hvert skip er cirka 6400 m². Dekket består av seks helipads, hvorav én er i stand til å motta et helikopter med en vekt på opptil 33 tonn. Hangardekket på 1800 m² har kapasitet til 16 helikoptre og består også av et verkstedsområde med tilhørende loftskran. Til å assistere landingsprosedyren er navigasjonsradaren DRBN-38A Decca Bridgemaster E250 også optimert til å se helikoptre, samtidig med at man også benytter et optisk landingssystem.