miniatyr|Vrakdeler fra Air New Zealand Flight 901, en CFIT-ulykke som inntraff i 1979 i Antarktis. Kontrollert flyvning inn i terreng (eng: controlled flight into terrain, forkortet CFIT, (vanligvis uttalt cee-fit) er en ulykke der et luftdyktig fly, under kontroll av en pilot, utilsiktet flyr i bakken, inn i et fjell, et vanndekket område eller en hindring. En typisk CFIT-situasjon er at mannskapet er uvitende om den forestående katastrofen før det er for sent. Begrepet ble skapt av ingeniører hos Boeing på slutten av 1970-tallet.
Ulykker der fly er ute av kontroll på tidspunktet for terrengkontakten, for eksempel på grunn av mekaniske feil eller pilotfeil, anses ikke som CFIT (de er kjent som ukontrollert flyvning inn i terreng), ei heller er hendelser som oppstår som følge av en bevisst handling av personen i kontroll over flyvningen, for eksempel handlinger relatert til terrorisme eller pilotens selvmord.
I henhold til Boeing, er CFIT en ledende årsak til flyulykker med tap av liv, noe som har ført til over 9000 dødsfall siden begynnelsen av den kommersielle jetflyepoken. CFIT ble identifisert som en årsak til 25 prosent av USAF «klasse A»-uhell mellom 1993 og 2002.
Årsaker Mens det er mange grunner til at et fly kan krasje inn i terreng, blant annet dårlig vær og problemer med navigasjonsutstyr, er pilotfeil den vanligste faktoren funnet i CFIT-ulykker.
Den vanligste typen av pilotfeil i CFIT-ulykker er svikt fra pilotenes side med å forvisse seg om at de til enhver tid har kunnskap om hva deres faktiske posisjon er, og hvordan deres faktiske posisjon er relatert til høyden på overflaten av Jorden, under og umiddelbart fremover i den ruten de flyr (tap av situasjonsforståelse). Tretthet kan føre til at selv svært erfarne fagfolk kan gjøre betydelige feil, som kulminerer i en CFIT-ulykke.
CFIT-ulykker innebærer ofte kollisjon med terreng, slik som en ås eller et fjell under forhold med redusert sikt, mens de gjennomfører en innflyvning for landing på destinasjonsflyplassen. Noen ganger kan en medvirkende faktor være subtile navigasjonsutstyrsfeil som, hvis det ikke blir oppdaget av mannskapet, kan villede dem til å styre flyet feilaktig, på tross av andre opplysninger som er mottatt fra fungerende utstyr.
Løsninger Før installasjonen av de første elektroniske varslingssystemer var det eneste forsvar mot CFIT pilotenes simulatortrening, tradisjonelle prosedyrer, mannskapets ressursforvaltning (CRM) og radarovervåking av lufttrafikktjenesten. Disse faktorene reduserte det totale antall av CFIT-ulykker, men fjernet dem ikke helt. For å forhindre fortsatte forekomster av CFIT-ulykker, utviklet produsenter terreng bevissthets- og advarselssystem (TAWS). Den første generasjon av disse systemene var kjent som et terrengnærhet varslingssystem (GPWS), som brukte en radarhøydemåler for å bistå i å beregne hastigheten i retning av terreng. Dette systemet ble ytterligere forbedret med tillegg av en GPS-terrengdatabase og er nå kjent som forbedret terrengnærhet varslingssystem (EGPWS). Når dette kombineres med obligatorisk simulatortrening for pilotene, som legger vekt på riktig respons på advarsler, har systemet vist seg å være svært effektivt i å forebygge ytterligere CFIT-ulykker.
I mindre fly brukes også ofte en GPS-terrengdatabase for å gi terrengadvarsel. GPS-databasen inneholder en database av nærliggende terreng og vil presentere terreng som er i nærheten av flyet som rødt eller gult, avhengig av avstanden fra flyet.
Statistikken viser at fly utstyrt med andre generasjons EGPWS ikke har vært utsatt for en CFIT-ulykke hvis TAWS eller EGPWS er riktig håndtert (det har vært minst to CFIT-ulykker på fly med EGPWS/TAWS: 2010 Smolensk-ulykken og 2008 Mirosławiec-ulykken). I Salak-ulykken i 2012, var TAWS fungerende, men piloten slo den av forsettlig.
Kjente ulykker Mange kjente ulykker har blitt tilskrevet CFIT.