mini|Kart over Haiti Haiti, offisielt Republikken Haiti, er en selvstendig republikk som utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola i Det karibiske hav, vest for Den dominikanske republikk og øst for Cuba. Øya er en del av De store Antiller. Den østlige og største delen av Hispaniola utgjøres av Haitis nabostat, Den dominikanske republikk. Haitis hovedstad og største by er Port-au-Prince.
Haiti var opprinnelig en fransk koloni, men etter et i utgangspunktet vellykket slaveopprør i kjølvannet av den franske revolusjonen i 1789, erklærte landet seg uavhengig fra Frankrike i 1804. Haiti var dermed blant de første koloniene som erklærte sin uavhengighet, og ble samtidig verdens første svarte republikk. Befolkningen er, til forskjell fra sine naboland, hovedsakelig av afrikansk opprinnelse.
Selv om Haiti har mange felles kulturelle trekk med sine hispanoamerikanske naboer, er landet likevel den eneste overveiende fransktalende nasjonen i Amerika, og det ene av to (sammen med Canada) med fransk som offisielt språk. I tillegg har også kreolspråket haitisk offisiell status.
Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Viktige handelspartnere er USA, EU, Canada og Japan. Viktige importvarer er matvarer, levende dyr, råvarer og kjemikalier. Viktige eksportvarer er elektrisk utstyr, tekstiler, klær og kaffe.
Haiti er det mest fjellrike landet i Karibia. Den høyeste toppen er Pic la Selle (2680 m). Landet har tropisk havklima med stor nedbør på nordkysten, men tørrere i sør. Sterkt befolkningspress gir utpining av jorden og alvorlige erosjonsproblemer i landskapet. De fleste innbyggerne er småbønder som lever i stor fattigdom.
Etymologi Haiti er både et sidestilt navn på øya Hispaniola og navnet på staten Haiti. Navnet er indiansk, og betyr «høyt land».
Naturgeografi thumb|Detaljert topografisk kart
Haiti er et fjellendt land og mer enn ¾ av terrenget ligger over 200 moh. Klimaet er tropisk og halvtørt. Frodige daler ligger mellom fjellrekkene og danner store kontraster mellom høydene i mange områder. Mellom landet (og Hispaniola) og Cuba ligger Windward Passage, et 80 km bredt sund mellom de to landene. Det laveste punktet i Haiti er av en kilde sagt å være havnivået (Det karibiske hav)CIA factbook), og av en annen kilde under havnivå ved Gheskioklinikken i Port-au-PrinceWall Street Journal, 20.–21. februar 2010 eller i Gonaïves, på rundt en meter under havnivå.Flere kilder, som https://web.archive.org/web/20080919004012/http://www.france24.com/en/20080911-disaster-aftermath-hurrican-ike-hanna-gonaives-haiti). Det høyeste punktet i landet er Pic la Selle på 2 680 moh.
Den viktigste jordbruksdalen i landet er Plaine de l’Artibonite, som ligger sør for Montagnes Noires. I denne regionen ligger den lengste elva i landet og på Hispaniola, Artiboniteelva. Den har et nedslagsfelt som starter i de vestlige områdene av Den dominikanske republikk og går gjennom det meste av det sentrale Haiti og munner ut i Gonâvebukta. Det er mulig å seile lektere et stykke opp i elva. De østlige og sentrale delene av øya domineres av et høyereliggende platå.
De nordlige områdene består av Massif du Nord (Nordmassivet) og Plaine du Nord (Nordsletta). Massif du Nord er en forlengelse av Cordillera Central i Den dominikanske republikk. Det starter ved østgrensen til Haiti, nord for Guayamoucelva og strekker seg nordvestover gjennom den nordlige halvøya. Plateau Central (Sentralplatået) strekker seg langs begge sider av Guayamoucelva, sør for Massif du Nord. Den renner fra sørøst til nordvest. Sørvest for Plateau Central ligger Montagnes Noires, og den nordvestligste delen av disse fjellene glir over i Massif du Nord.
De sørlige områdene består av Plaine du Cul-de-Sac (sørøst) og den fjellkledde, sørlige halvøya (Tiburonhalvøya). Plaine du Cul-de-Sac er en naturlig senking med flere saltsjøer, som Trou Caïman og den største innsjøen i Haiti, Lac Azuei (også kjent som Étang Saumâtre). Fjellkjeden Chaîne de la Selle er en forlengelse av den sørlige fjellkjeden i Den dominikanske republikken (Sierra dei Baoruco), og strekker seg fra Massif de la Selle i øst til Massif de la Hotte i vest. I denne fjellkjeden ligger Pic la Selle, det høyeste punktet i Haiti, med en høyde på 2 680 meter over havet.
Øyer Flere mindre øyer hører til Haiti. De mest kjente av disse er: Gonâveøya, den største øya utenfor kysten av Hispaniola. Den ligger vest-nordvest for Port-au-Prince i Gonâvebukta, som er den største bukta i Antillene. Øya har et areal på 743 km². Taíno-navnet var Guanabo. La Gonâve var en gang en sjørøverbase. Tortuga er den nest største øya utenfor Hispaniola, og ligger utenfor nordvestkysten av Hispaniola, i Det karibiske hav. Den har et areal på 180 km². Øya var et stort senter for sjørøveri i Karibia på 1600-tallet og er kjent fra mange bøker og filmer. Navnet betyr «skilpadde» og kommer av formen på øya. Île à Vache (Kuøya) er en liten, frodig øy like sørvest for Hispaniola med et areal på 52 km². Les Cayemites er en liten gruppe øyer i Gonâvebukta utenfor kysten av det sørvestlige Hispaniola. De har et samlet areal på 45 km².
Innsjøer Det ligger også flere innsjøer i Haiti. Den største er også den nest største innsjøen på Hispaniola og i Karibia, og heter Étang Saumâtre. Den ligger i Cul-de-Sac-senkingen og har et areal på 170 km². Det er en saltsjø og er saltere enn vanlig sjøvann. Her kan man finne dyr som spisskrokodille og flamingo.
En annen saltsjø er Trou Caïman med et areal på 16,2 km². Miragoânesjøen er en av de største naturlige ferskvannsinnsjøene i Karibia med et areal på 25 km².
Demografi Befolkning thumb|Befolkning fordelt på alder og kjønn. Basert på tall fra 2005. Haiti har ikke gjennomført folketelling siden 1982, og da hadde landet rundt 5 millioner innbyggere. Nye overslag ble publisert i 2009Tall fra 2009, kilde: Institut Haïtien de Statistique et d’Informatique, Haïti; Population totale, population de 18 ans et plus menages et densites estimes en 2009 (pdf-fil) Besøkt 10. oktober 2010., og ifølge disse var befolkningen da vokst til rundt 9,9 millioner innbyggere. 43% av befolkningen var på den tiden under 18 år. Fødselsraten er anslått til cirka 50 prosent over gjennomsnittet i verdenCIA factbook: Total fertility rate , besøkt 25. februar 2011, men antallet barn som hver kvinne i gjennomsnitt føder er synkende i forhold til i tidligere år. Haiti er likevel blant de land på den vestlige halvkule med høyest fødselsrate.
Selv om det i snitt bor 325 personer per kvadratkilometer i Haiti, er befolkningen konsentrert rundt tettstedene, kystslettene og dalene. 53 prosent av befolkningen bor i rurale strøk.
80–85 % av haitierne (avhengig av kilde) er av hovedsakelig afrikansk avstamming, og de resterende 15–20 % av befolkningen er hovedsakelig av blandet avstamming. Den lille prosentdelen som utgjør den ikke-svarte befolkningen er hovedsakelig kaukasiske folk og hvite haitiere, der de fleste er av arabisk,«The Upper Class» hos Library of Congress Country Studies. vesteuropeisk (fransk, tysk, polsk, portugisisk, spansk) og jødisk opphav.«Aimaq, Firozkohi of Afghanistan Ethnic People Profile» hos Joshua Project.«The Virtual Jewish History Tour: Haiti» på Jewishvirtuallibrary.org.
Haitierne med blandet opphav bor hovedsakelig i de velstående forstedene, som Pétionville og Kenscoff. Mange av dem er født i de sørvestlige delene av Haiti, som Jacmel, Les Cayes og Cavaillon. I kolonitiden var det en høyere prosentdel europeere i dette området enn i den nordlige delen av landet, som var mer isolert, hadde færre byer og var dedikert til store plantasjer med afrikanske slaver. Noen av de hvite plantasjeeierne sørget for at sønnene (og noen ganger døtrene) fikk utdanning, og noen sendte de til og med til Frankrike. En del av befolkningen med blandet opphav greide derfor å bygge opp mer sosial kapital enn de som bodde i nord. I tillegg hadde de med blandet opphav flere borgerrettigheter enn de frie afrikanerne. Allerede før revolusjonen hadde mange utdannede menn med blandet opphav blitt del av ledersjiktet i landet.
Språk Et av de to offisielle språkene i Haiti, er fransk, som er mest brukt i skriftlige, skolerelaterte og administrative sammenhenger. De fleste haitiere med utdanning kan det, og det er dominerende i næringslivet. Det andre språket er det nylig normerte kreolspråket haitisk,«Creole: The National Language of Haiti » av Albert Valdmann på Indiana.edu. som snakkes av så å si hele befolkningen i landet. Haitisk er franskbasert, men har også stor innflytelse fra afrikanske språk, og en mindre innflytelse fra spansk og taino. Det er i slekt med louisianakreolsk. En god del av befolkningen kan også spansk, men det er ikke offisielt språk i landet.
Religion thumb|En voodooseremoni i Jacmel Haiti er et hovedsakelig kristent land, der 80 % av innbyggerne vedkjenner seg den romersk-katolske lære. Rundt 16 % av befolkningen hører til protestantismen. Voodoo, en tro med opphav i den afrikanske diasporaen, og som er unik for landet, praktiseres av grovt regnet halvparten av befolkningen. Religiøs aktivitet virker til dels samlende på Haiti og diasporaen, fordi de som er utflyttet ofte praktiserer religion med familien i Haiti.«The Madonna of 115th St. Revisited: Vodou and Haitian Catholicism in the Age of Transnationalism.» av Elizabeth McAlister i S. Warner [red.]: Gatherings in Diaspora (Philadelphia i USA: Temple Univ. Press, 1998).
Historie Haiti er en del av øya som ble oppdaget for Spania av Christofer Columbus i 1492 og kalt La Española, forvansket til Hispaniola. Den spanske koloniseringen førte til at de opprinnelige taino-indianerne ble utryddet, mens slaver fra Afrika ble innført for å ta det harde arbeidet i sukkermarkene. Fransk innvandring av blant andre pirater, buccaneerer, til den vestlige tredjedelen av øya, førte til at Spania måtte avstå Haiti til Frankrike i 1697 (Rijswijk-traktaten).
Et slaveopprør under den franske revolusjon innvarslet langvarige uroligheter med angrep på den hvite befolkningen. En svart keiser (J.J. Dessalines) styrte mellom 1804—06. Hele øya var igjen forent og fri fra 1820 til 1843, da Den dominikanske republikk ble selvstendig. Siden har det hersket kaotiske forhold på Haiti som USA flere ganger grep inn i.
Amerikanske marinetropper okkuperte landet 1915—34.[https://history.state.gov/milestones/1914-1920/haiti Amerikansk invasjon og okkupasjon av Haiti 1915-34, history.state.gov]</ref>
Duvalier-familiens styre Mellom 1957 og 1971 styrte legen François Duvalier («Papa Doc») diktatorisk og brutalt; hans privatmilits Tonton Macoute (omtrent tilsvarende «mannen med ljåen») var beryktet. I 1971 overtok hans 19 år gamle sønn, Jean-Claude («Baby Doc») makten, og fortsatte farens terrorregime i noe avdempet form. Han ble avsatt av militæret i 1986.
1990-januar 2010 Etter et nytt diktatorisk styre gjennom militære fra 1988 ble den venstreorienterte presten Jean-Bertrand Aristide i 1990 valgt til president med overveldende flertall. Allerede åtte måneder etter hans innsettelse, i september 1991 ble han styrtet gjennom et kupp fra hærledelsen med general Raoul Cédras i spissen. I oktober 1993 innledet USA (etter at Bill Clinton overtok som president) og en rekke andre land en blokade av landet, støttet av FN. Blokaden skulle tvinge militærregjeringen til å gå av. Etter forhandlinger med juntaen rykket amerikanske tropper inn i landet høsten 1994 (Operation Uphold Democracy<ref>Operation Uphold Democracy, hentet fra Wayback Machine) for å administrere overgangen fra militært til sivilt styre, og gjeninnsette Aristide. Cédras ble tvunget til å forlate landet.